Digital hjemmeoppfølging

Målet er å tilby pasienter trygg, effektiv og sømløs oppfølging i eget hjem gjennom digitale løsninger, samtidig som helsepersonell får bedre støtte i sitt arbeid. Den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning og økt forekomst av kroniske sykdommer gjør det nødvendig å organisere helsetjenestene på nye måter. Med knappere tilgang på helsepersonell og økte krav til effektiv ressursbruk er det avgjørende å utvikle pasientforløp som kombinerer fysiske og digitale tjenester. Digital hjemmeoppfølging bidrar til at flere pasienter kan følges opp hjemmefra når det er medisinsk forsvarlig, og kan redusere unødvendige reiser, ventetider og innleggelser. Pasientene opplever økt trygghet og mestring, og helsepersonell får bedre forutsetninger for å planlegge og prioritere oppfølgingen.

Prosjektet Digital hjemmeoppfølging i Helse Nord (DIS-DHO) har som formål å legge til rette for at helseforetakene kan tilby helhetlige og skalerbare tjenester for oppfølging av pasienter hjemme. Det utvikles felles rammebetingelser og krav til digitale løsninger, arkitektur og integrasjoner som skal sikre at systemene fungerer godt sammen og støtter både pasientens behov og helsepersonellets arbeidsprosesser. Arbeidet omfatter også å se på hvordan digital hjemmeoppfølging kan understøtte god samhandling mellom sykehus, kommuner, fastleger og andre aktører, slik at pasienten opplever én sammenhengende helsetjeneste.

Prosjektet er tett koblet til Helse Nords satsing på digitalisering av pasientforløp og tar utgangspunkt i nasjonale føringer for informasjonsdeling og pasientsikkerhet. Det legges vekt på å etablere løsninger som gjør det enkelt å ta i bruk digitale tjenester på tvers av helsetjenestenivåer, samtidig som krav til informasjonssikkerhet og personvern ivaretas. Målet er å gi helsepersonell sømløs tilgang til oppdatert informasjon om pasientenes status, legge til rette for trygg kommunikasjon mellom aktørene og redusere tidkrevende dobbeltarbeid.

Digital hjemmeoppfølging er særlig aktuelt for pasienter med kroniske sykdommer og komplekse behov, som diabetes, kols, hjertesvikt, psykiske lidelser og kreft. Pasientene kan få oppfølging fra spesialisthelsetjenesten alene eller i samarbeid med kommunale tjenester. Det kan være alt fra enkle kontroller og spørreskjemaer som erstatter polikliniske besøk, til tett og tverrfaglig oppfølging med bruk av måleapparater, apper og digitale meldingssystemer. Den digitale oppfølgingen tilpasses pasientens behov og kan endres underveis i forløpet, for eksempel ved å øke eller redusere graden av kontakt og involvere flere aktører når det er nødvendig.