Pasientens kritiske informasjon
Gjennom kritisk informasjon kan aktørene i helse- og omsorgstjenesten endre, opprette og dele kritisk informasjon som en integrert del av deres eget fagsystem
Kritisk informasjon om pasienten er opplysninger som i en behandlingssituasjon er særskilt viktig at helsepersonell kjenner til for å ta de rette behandlingsvalgene, og som vil være med på å øke pasientsikkerheten. Komplikasjoner ved anestesi, allergier og smitte er eksempler på kritisk informasjon.
I dag blir denne type informasjon dokumentert både i pasientjournalen DIPS Arena og Kjernejournal.
Helse Nord har etablert et delprosjekt for Pasientens kritiske informasjon, som støtter opp under Helse- og omsorgsdepartementets mandat av 23.januar 2025. Dette er et nasjonalt initiativ som Helse Vest har vært med på å utvikle, og som er tatt i bruk av deres klinikere. Det er etablert kontakt med Helse Vest for å høste av deres erfaringer, som blir benyttet i det videre arbeidet.
Helse Nord skal tar i bruk integrasjonsløsningen til DIPS, og sørger for teknisk tilrettelegging av integrasjon mot Kjernejournal, i løpet av innføringsperioden i 2026. Ambisjonen er at Helse Nord skal oppdatere kritisk informasjon i Kjernejournal for alle sine pasienter.
Gevinster
Målet med tiltaket er å redusere tiden helsepersonell bruker på å innhente denne informasjonen og redusere feilbehandlinger som skyldes manglende tilgang på kritisk informasjon. Dette skal skje ved at helsetjenesten deler og oppdaterer kritisk informasjon om pasientene gjennom kjernejournal. Pasienten vil få innsyn via helsenorge.no.
Slik påvirker det pasienter og helsepersonell
Fra 3. desember kan helsepersonell i Helse Nord laste opp/ned kritisk informasjon fra Kjernejournal. Helsepersonellet må være registeret i helsepersonellregisterert (HPR), og ha Buypass-kort. Tiltaket skal bidra til å øke registreringsgraden nasjonalt, ved at helsepersonell kan registrere opplysningene i DIPS Arena – samtidig som data overføres til kjernejournalen. Dette skal bidra til at flere innbyggere får registrert kritisk informasjonen i kjernejournal og dermed redusere risiko for feilbehandling, som for eksempel alvorlige legemiddelreaksjoner. Tiltaket vil også redusere tiden helsepersonell bruker på å lete etter slik informasjon.