Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
– De beste løsningene kommer ofte fra de som jobber med det hver dag
Gode idéer kan bli til store forbedringer. Gjennom Tørn-programmets læringsnettverk får team i Helse Nord verktøy og støtte til å utvikle løsninger for bedre pasientflyt, smartere oppgavefordeling og mer effektive arbeidsprosesser. Vi møtte noen av deltakerne fra det første læringsnettverket, som startet høsten 2024.
Ingrid Bredesen Hangaas, Helse Nord RHF
Publisert 11.03.2025
Sist oppdatert 30.07.2026
– De beste løsningene kommer ofte fra de som jobber med det hver dag. De ser mulighetene og utfordringene på nært hold. Vi motiveres til å overvinne utfordringer og skape endringer når vi får tillit, jobber sammen og spiller hverandre gode, sier Benedikte Almton Dyrhaug, regional Tørn-koordinator i Helse Nord RHF.
Bakgrunnen for Tørn-programmet er at sykehusene i Nord-Norge står overfor store utfordringer, spesielt knyttet til mangel på kompetanse og personell. Hovedårsakene er kort forklart at det blir stadig flere eldre som trenger helsehjelp, samtidig som det blir færre yngre som kan jobbe i helsetjenesten.
– Skal vi klare å levere gode helsetjenester til den nordnorske befolkningen også i fremtiden, er vi nødt til å tenke nytt og bruke fagfolkene våre på best mulig måte. Det er nettopp det Tørn-programmet skal bidra til, sier Benedikte Almton Dyrhaug, regional Tørn-koordinator i Helse Nord RHF.
– Vi er nødt til å tenke nytt
Konsekvensene for pasientene kan være lange ventetider og fristbrudd. For de ansatte kan konsekvensene være høy arbeidsbelastning og økt sykefravær. For sykehusene betyr det høye utgifter til overtid og vikarinnleie.
– Skal vi klare å levere gode helsetjenester til den nordnorske befolkningen også i fremtiden, er vi nødt til å tenke nytt og bruke fagfolkene våre på best mulig måte. Det er nettopp det Tørn-programmet skal bidra til, forklarer Dyrhaug.
Riktig organisering og oppgavedeling
Tørn er et kvalitetsutviklingsprogram som skal fremme riktig organisering og oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene. Dette inkluderer blant annet oppgavedeling, samlokalisering av tjenester, nye arbeids- og organisasjonsformer, samt bruk av ny teknologi.
– Dette er noe sykehusene allerede har jobbet lenge med. Det vi skal gjøre gjennom Tørn-programmet, er å styrke arbeidet, jobbe sammen og sørge for at det vi vet fungerer tas i bruk av flere. Regionale læringsnettverk er arena for dette, forklarer Dyrhaug.
Hva er et læringsnettverk?
Læringsnettverk er en internasjonalt anerkjent metode for å implementere forbedringstiltak med støtte fra eksperter og erfaringsutveksling i helse- og omsorgstjenesten. Mer om læringsnettverk som metode på fhi.no.
Det første regionale læringsnettverket til Tørn-programmet i Helse Nord startet opp i november 2024. Der er syv team - alle med hvert sitt forbedringsprosjekt - godt igang med arbeidet.
Læringsnettverkene ledes av forbedringseksperter fra helseforetakene i Helse Nord.
Teamene som deltar består av både leder og medarbeidere fra ulike faggrupper som berøres av endringen. Hele teamet deltar på alle samlingene. Fire av dem holdes fysisk i Bodø eller Tromsø, og fire er digitale.
På samlingene får deltakerne undervisning i teamarbeid og ulike prosessverktøy. De får også en unik mulighet til å dele erfaringer med andre team fra hele landsdelen.
Mellom samlingene jobber teamene videre med prosjektene og får støtte og ekspertise fra lokale forbedringsveiledere.
Kull tre starter opp i september 2026
Det andre læringsnettverket som Helse Nord RHF gjennomførte, startet opp i august 2025 med syv team. Kull tre starter opp i september 2026 og avsluttes våren 2027. Nye kull planlegges etter dette.
Deltakelse vil være spesielt relevant for enheter som ønsker å styrke samarbeid, innovasjon og effektivitet i tjenestene.
– Vi oppfordrer helseforetakene til å melde på tverrfaglige team som skal jobbe målrettet med endringsprosesser. Og særlig enheter med utfordringer som høy arbeidsbelastning, høy turnover eller begrenset kapasitet, sier Hege Andersen.
Hun overtok som regionaø Tørn-koordinator i Helse Nord våren 2026.
Et av teamene som deltar på det pågående læringsnettverket kommer fra Finnmarkssykehuset. Målet med deres forbedringsprosjekt er at flest mulig pasienter skal ta i bruk en ny selvbetjeningsløsning og bestille pasientreisen sin selv på helsenorge.no.
– Det vil redusere arbeidsbyrden for behandlere både i primær- og spesialisthelsetjenesten, forklarer teamleder Bjørn Erik Johansen.
Til daglig er han leder for pasienttransport i Finnmarkssykehuset. Han synes det er både interessant og lærerikt å delta på læringsnettverket til Tørn-programmet.
– Vi lærer verktøy vi kan bruke i andre endringsprosesser, sier Bjørn Erik Johansen, avdelingsleder for pasienttransport i Finnmarkssykehuset.
– I tillegg til å få hjelp til dette konkrete prosjektet, lærer vi verktøy vi kan bruke i andre endringsprosesser. Vi skal blant annet i gang med å redusere antall bomturer for drosjer. Nå har vi verktøyene som vil gjøre denne jobben mye enklere, forteller Johansen og kommer med en klar oppfordring:
– Jeg vil oppfordre andre til å melde seg på. Verktøyene du lærer der er nyttige, uansett om du jobber på poliklinikk, sengepost eller andre steder i sykehuset.
– Man trenger ikke alltid å finne opp kruttet på nytt!
Fra Nordlandssykehuset deltar et team fra avdeling for akuttpsykiatri. De skal gjøre noe med høyt overtidsbruk og stor arbeidsbelastning på de ansatte på avdelingen.
– Noe av det beste med læringsnettverket er at vi deler erfaringer på tvers. Blant annet med teamet fra akuttenheten på UNN, som også deltar. Vi opplever mange av de samme problemstillingene og deler løsninger med hverandre, sier teamleder Ann Sofie Magnussen (i midten) og legger til:
– Man trenger ikke alltid å finne opp kruttet på nytt!
– Vil du anbefale andre å delta?
– Ja, absolutt! Det er en viktig arena for å få satt i gang og gjennomført endringsprosesser. Bare husk å få med de ansatte. Det er tross alt deres arbeidsdag dette handler om. Du kommer ikke i mål uten dem, understreker Magnussen.
– Bruk tid på fagfolka som blir berørt av endringene
Fra UNN Narvik deltar et team som skal jobbe med bedre oppgavedeling mellom sykepleier og kostverter.
– Vi ønsker å la kostvertene overta flere av oppgavene rundt mat til pasientene på sengeposten. Dette vil ikke bare frigjøre tid for sykepleierne, men også forbedre pasientenes ernæring, noe som kan redusere liggetiden, sier Hanne J. Nilsen, enhetsleder ved matforsyninga på UNN Narvik.
Hun mener det er tre klare gevinster ved å delta på læringsnettverket:
– For det første lærer vi mange nyttige verktøy. For det andre får vi satt av tid til endringsarbeidet. Og sist, men ikke minst så har vi lært en god del om hvor viktig det er å bruke tid på interessentene dine, altså de fagfolkene som blir berørt av endringene. Det er helt avgjørende for å lykkes med endringen, poengterer hun.
Teamleder Hanne. J. Nilsen (nr. 2 f.v.) omgitt av noen av deltakerne på forbedringsteamet fra UNN Narvik.
Verdifull veiledning i arbeidet med prosjektet
Fra Helgelandssykehuset deltar et team med prosjektet "Bedre ernæring, mindre belastning".
– Vi ønsker å innføre en kostvertordning hvor dedikerte ressurser tar ansvar for matservering, ernæringsoppfølging og pasientopplevelse rundt måltidene, forklarer teamleder Kristin Berntvik Mulstad.
Gjennom prosjektet ønsker de å redusere belastningen hos helsepersonell og samtidig øke kvaliteten på ernæring og måltidsservering til pasientene.
– Hva tenker du om å være med på læringsnettverket?
– Som prosjektgruppe opplever vi dette som både lærerikt og inspirerende. Vi får verdifull veiledning i arbeidet med prosjektet, og erfaringsdeling gir oss nyttige innsikter, undestreker Mulstad.
