Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Nå får også førstehjelpere tilbud om hjelp

Det å utføre livreddende førstehjelp kan være en svært tøff påkjenning for mange. Nå får alle som har havnet i en slik situasjon tilbud om hjelp i etterkant.

Jan Eskil Severinsen, Helse Nord RHF
Publisert 26.05.2025
En person utfører hjerte- og lungeredning

Foto: Colourbox

Det å måtte utføre livreddende førstehjelp er en traumatisk opplevelse for mange.

Tenk deg følgende scenario: Du kommer kjørende langs veien når du plutselig ser en bil grøfta og et menneske liggende i veibanen. Du løper bort og registrerer at personen verken puster eller har puls. Du ringer 113 og får beskjed om å starte hjerte- og lungeredning. Du setter i gang, og minuttene snegler seg av sted mens du venter på ambulansen. Tjue minutter senere er fagfolkene på plass, og du kan forlate ulykkesstedet. Resten av kvelden og natten ligger du våken. Det samme gjentar seg natt etter natt. Gjorde jeg ting riktig? Kunne jeg gjort noe annerledes?

Slike hendelser påvirker gjerne førstehjelpere i lang tid i etterkant av opplevelsen, og kanskje uten at de får muligheten til å snakke ut om det, eller får stille spørsmålene de sitter inne med.

Får en SMS

Nå er et nasjonalt tilbud på plass hvor alle som har ringt 113 og stått i en situasjon hvor de må gi livreddende førstehjelp, får tilbud om oppfølging i etterkant.

Dette fungerer ved at 113 sender ut en SMS til førstehjelperne som vil få et tilbud om å snakke med erfarent helsepersonell om det de har vært gjennom, og få svar på de mange spørsmålene de gjerne sitter med. I tillegg har sykehus og ambulansetjenester i hele landet visittkort de kan dele ut til førstehjelpere. Tilbudet er gratis og helt frivillig.

Tilbudet er utviklet av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS), og er nå også rullet ut i Helse Nord.

En gruppe mennesker som poserer for et bilde på en bro

Foto: Helen Åsli

Tilbudet er nå rullet ut i hele Helse Nord. Fra venstre: Janne Kristin Undheim (fagutvikler AMK Tromsø), Marita Nygård (enhetsleder AMK Helgeland) , Agneta Jensen (Avd leder AMK Finnmark), Jørgen Simensen (Helse Nord RHF), Line Okkenhaug Rengård (Avd leder AMK Bodø), Hege Kristin Røch (fagutvikler AMK Helgeland) og Ida Kristin Schjesvold (Helse Nord RHF).


- Helse Nord RHF har vedtatt å tilby dette systematisk i hele landsdelen. Det hjelper oss veldig mye, og det er noe vi er svært glade for, sier forsker Conrad Bjørshol i RAKOS. 

Oppfølging av førstehjelpere

Nyetablert tilbud som gis til alle som har vært til stede eller som har gitt førstehjelp til en bevisstløs.

Dette kan være både hjertestans-situasjoner, alvorlige skader og selvmord eller selvmordsforsøk.

Tilbudet gis både til lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere.

Tilbudet omfatter:

  • en samtale om hendelsen sammen med helsepersonell.
  • informasjon om smittetesting ved behov.
  • tilbakemelding til helsevesenet.

Førstehjelpertelefon: 02415

For mer detajert info og konkrete råd:  www.02415.no   


Ofte sterke inntrykk

Studier viser at mange førstehjelpere, særlig de som ikke har helsefaglig bakgrunn, sliter med sterke inntrykk i etterkant. Søvnvansker, gjenopplevelse av hendelsen, konsentrasjonsvansker, angst, vekttap og problemer med å fungere i hverdagen er ikke uvanlig.

- Derfor er det viktig at vi som helsetjeneste også tar vare på disse menneskene i tiden etterpå. Helsepersonell gjennomfører rutinemessig debriefing etter alvorlige hendelser, og det er noe førstehjelpere også bør få tilbud om. Mange førstehjelpere har fått oppfølging også tidligere, som for eksempel å prate med fastlegen sin, snakke med pleiepersonell på sykehuset eller ved hjelp av noen i familien som jobber i helsevesenet. Men nå har vi satt dette i system, slik at alle skal få oppfølging dersom de ønsker det, sier Bjørshol.

Oversett gruppe

Mange som har funnet seg i en traumatisk situasjon som denne har opplevd at så snart helsepersonell overtar pasienten, så er de overlatt til seg selv med alt det måtte medføre. Førstehjelpere har lenge vært en oversett gruppe, men endelig er et tilbud på plass, og Norge er først ute i verden med dette.

- Det fine med dette er at man kan man få god hjelp til det aller meste da de som jobber i oppfølgingen har erfaring fra akuttmedisin og håndtering av krisereaksjoner. Oppfølgingen tar utgangspunkt i førstehjelperens beskrivelse av hendelsen, noe som gjør at fokuset automatisk blir på det førstehjelperne er opptatt av. Det settes av 90 minutter for hver førstehjelper, slik at vi rekker å ta opp de aller fleste tanker og spørsmål de måtte ha. Det er også mulig å sette opp flere samtaler, men for de fleste holder det med én samtale, sier Bjørshol.

Hver dag skjer det ca. 10 hjertestanser, 4 alvorlige ulykker og 2 selvmord i Norge. I alle disse situasjonene vil det være én eller flere som opplever å stå i en førstehjelpssituasjon.

- Dette er traumatiske situasjoner for førstehjelperne. Derfor er det på høy tid at også disse får et tilbud i etterkant. Det er heller ingen tidsfrist for å ta kontakt. Vi har opplevd å bli kontaktet av førstehjelpere flere måneder eller år etter hendelsen. Mange opplever å sitte igjen med sterke sanseinntrykk, gjenopplevelser av hendelsen, opplevelse av skyld eller skam, og mye grubling over detaljer, og en ofte overdreven vurdering av egen innsats og hva det kunne ha betydd for et eventuelt dårlig utfall. Dette kan vi hjelpe til med, sier Bjørshol.