Reduserte bruken av antibiotika med 40 %
I tett samarbeid med flere fagmiljø har fagjordmødrene Kathrine Hågensen og Marte Hansen ved UNN Tromsø etablert rutiner som er unike i Norge, og som har gitt oppsiktsvekkende gode resultater. Et stykke arbeid som nå anerkjennes med Helse Nords forbedringspris.
Foto: Solveig Jacobsen, UNN
Gruppe B-streptokokker (GBS) er ikke farlige for voksne, men kan få svært alvorlige konsekvenser for nyfødte. Derfor har det vært slik at alle fødende kvinner med prematur eller langvarig vannavgang har blitt testet med en enkel underlivsprøve, og behandlet med antibiotika for sikkerhets skyld i påvente av at prøvesvarene er klare. Noe som tidligere har tatt et par dager. En praksis som takket være to engasjerte fagjordmødre og kolleger fra flere fagmiljø nå har fått endret til det bedre.
- En dag rett etter at vi hadde startet i jobben som fagjordmødre i september 2023, stakk barnelege Claus Klingenberg hodet inn og spurte om vi ikke burde slutte med å gi antibiotika til alle, og i stedet være mer målrettet i bruken av dette. Vi ønsker jo alle å redusere antibiotikabruken der vi kan, så dette syntes jo vi også var en god idé. Dermed satte vi i gang prosessen med å finne ut av hvordan vi skulle få dette til, sier Kathrine Hågensen.
Mye problemløsing
Så hvor starter man med et slikt prosjekt uten å ha midler til å handle inn dyrt utstyr, og egentlig uten helt å vite hvor man skal begynne? Jo, man tenker tverrfaglig og snakker med kolleger. Og plutselig sitter man med en analysemaskin til en verdi av en kvart million kroner, og det helt gratis.
- For å komme noen vei med dette var vi helt avhengig av en maskin for å analysere PCR-tester, og de er ikke billige. Men så får vi plutselig vite at det står en slik maskin oppe på Svalbard, og den hadde ikke vært i bruk etter pandemien. Den kan vi jo sikkert få til Tromsø. Og sånn ble det, sier Hågensen.
LES OGSÅ: Fagjordmødrene og de gode hjelperne (Pingvinavisa)
Med maskinen på plass var det duket for nye varianter med problemløsing. Det var tekniske og praktiske utfordringer som krevde forskjellige typer kompetanse.
- Det var veldig mye som måtte ordnes før vi kunne ta maskinen i bruk, men alle rundt oss var veldig med på hele prosjektet og ønsket å hjelpe. Mikrobiolog og antibiotikateamet stilte opp da vi hadde spørsmål, og i tillegg har vi et tett samarbeid med nyfødtintensiv. Vi har opplevd et veldig godt tverrfaglig samarbeid, også da vi trengte en helt spesiell type hjelp, sier Marte Hansen.
For maskinen måtte testes og valideres. Og til det hadde de behov for prøver. Alt fra ledere, studenter og kontorpersonale stilte opp på noe de færreste av oss har nedfelt i arbeidskontraktene våre.
Foto: Solveig Jacobsen, UNN
- Vi måtte teste instrumentene, og for å få til det trengte vi å få tatt flere vaginal- og rektalprøver siden det er der vi kan påvise GBS. Her gikk virkelig de ansatte til verks, helt frivillig, og i løpet av to dager hadde vi samlet 20 prøver og fått validert maskinen. 20. februar 2024 var vi oppe og gikk. Det hadde aldri gått uten at så mange hadde troen på dette prosjektet, og bidra slik de gjorde, sier Hågensen.
Juryens begrunnelse
Vinneren av forbedringsprisen har levert et prosjekt som på en god måte forener faglig kvalitet, pasientsikkerhet og innovasjon – i tråd med Helse Nords kjerneverdier og strategi for kvalitetsforbedring.
Ved å innføre en hurtigtest for påvisning av GBS (gruppe B-streptokokker) i fødselsomsorgen, har prosjektet bidratt til mer presis og kunnskapsbasert antibiotikabehandling. Dette gir bedre beslutningsgrunnlag og reduserer unødvendig bruk av antibiotika. I tillegg har avdelingen redusert liggetiden betydelig, ved at de kvinnene som tester negativt for GBS kan reise hjem i påvente av ny avtale.
Et sentralt suksesskriterium har vært det sterke tverrfaglige samarbeidet. Mikrobiologisk avdeling, nyfødtintensiven, antibiotikateamet og flere andre fagmiljøer har vært involvert i opplæring og utvikling av nye rutiner. Dette har skapt bred forankring og et sterkt eierskap til forbedringsarbeidet.
Prosjektet viser hvordan en relativt liten investering i moderne teknologi kan gi stor gevinst – både i form av bedre pasientbehandling og mer effektiv ressursbruk.
Vi gratulerer vinnerne med en velfortjent pris, og takker for deres viktige bidrag til å styrke kvaliteten i helsetjenestene i nord!
Gode resultater
De nye rutinene ga raskt resultater, og igjen var hjelpen fra andre fagmiljø uvurderlig. Bioingeniør Linda Furuhovde har vært helt sentral i jobben med å lære opp de ansatte.
- Uten hennes hjelp til å lære opp alle og til å svare på alle de spørsmålene vi har hatt underveis, hadde ikke dette gått.
Og resultatene av forbedringsprosjektet? En ubetinget suksess.
- Vi testet 142 kvinner, og det viste seg at bare 32 hadde GBS. Dermed var det 110 kvinner og 110 barn som slapp å få antibiotika helt uten grunn. Og vi sparte liggetid i sykehus. Det må være lov å kalle en suksess, sier Hågensen.
Det var ikke bare blant kolleger i UNN velviljen var stor. Også blant de fødende var det tommel opp for de nye rutinene.
- Dette er en veldig opplyst pasientgruppe som er opptatt av minst mulig overbehandling og best mulig målrettet behandling, sier Hansen.
Slår et slag for kvinnehelse
Det er ennå bare UNN Tromsø som har innført disse rutinene, men det er mange andre som er nysgjerrige på prosjektet.
- Foreløpig er det bare hos oss vi gjør dette, men det er andre sykehus som er interesserte i det vi har gjort, og som ønsker å få dette innført på sitt sykehus, sier Hågensen.
Hun setter stor pris på anerkjennelsen fra Helse Nord og premiepengene på 200.000 kroner som skal brukes godt til videre fagutvikling, nye prosjekter og det å slå nye slag for kvinnehelsen.
- Det er kjempeartig å bli anerkjent for jobben vi har gjort. Vi har mange andre forbedringsprosjekter som vi jobber med, så for oss kommer premiepengene veldig godt med. Pengene skal i sin helhet brukes til faglig utvikling, heve kompetansenivået til våre ansatte, og gagne kvinnehelse. Det finnes veldig lite penger i kvinnehelse generelt, så for oss er dette veldig viktig. Vi har, gjennom et godt samarbeid med andre i UNN, fått på plass rutiner for pasientnær analyse. Vi har redusert antibiotikabruken med 40 %, og gir nå målrettet behandling til de som skal ha det. Vi ønsker å fortsette å utvikle oss, og være de beste på det vi driver med.