Bedre ADHD-forløp for barn og unge ga forbedringspris

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er ikke fremmed for godt forbedringsarbeid. Årets forbedringspris er nemlig den tredje de mottar.

-Det viser at vi har gode tradisjoner for godt forbedringsarbeid. Vi har en kultur for det, og hos oss er det lett å komme inn og drive forbedringsarbeid. Og det er selvsagt veldig stas at arbeidet vi gjør blir sett og satt pris på, sier psykologspesialist Lena Merethe Danielsen.

Fra uforutsigbarhet til struktur

Bakgrunnen for prosjektet var et behov for å rydde opp i pasientforløpet. Utredning og oppfølging av ADHD varierte i både omfang og fremdrift, noe som skapte ulik praksis og lange ventetider.

-BUP Tromsø har slitt med lange ventetider over flere år, og vi har jobbet mye for å forsøke å få ventetidene ned. Vi har ligget på rundt 60 dager ventetid, selv med et krav om under 30 dager, så dette var noe vi var nødt til å få gjort noe med. I 2023 gikk vi inn i den regionale forbedringsutdanningen QINord for å se litt nærmere på hvorfor det var slik, og hva vi kunne gjøre for å bli bedre, sier Danielsen.

Gikk fra én til to behandlere

Gjennom prosjektet har BUP Tromsø utviklet et mer standardisert og helhetlig ADHD-forløp. Dette innebærer tydeligere trinn i utredning, behandling og oppfølging, samt bedre koordinering mellom fagpersoner.

-Vi så at vi hadde veldig lange forløp, og bestemte oss for å se hva vi kunne gjøre med det. Og siden rundt 40 % av de som kom til oss hadde spørsmål knyttet til ADHD, bestemte vi oss for å konsentrere oss om denne gruppen. Vi prøvde oss med å gjøre utredningene i løpet av én hel dag med to behandlere, i stedet for én time i uka over tid med bare én behandler. Og det viste seg at denne måten å gjøre det på ga store forbedringsresultater, sier Danielsen.

Bedre for pasienter og pårørende

Målet har vært å gi barn og unge raskere avklaring, mer målrettet behandling og større grad av forutsigbarhet for familiene.

-Pasienten får betydelig færre oppmøter, slipper å ta mye fri og får langt mindre reisetid, sier psykologspesialist Guro Strand Thorbjørnsen.

En mer strukturert tilnærming har også bidratt til bedre kvalitet i tjenestene, og mer likeverdige tilbud, uavhengig av hvem som følger opp pasienten. Også tallene taler sitt tydelige språk.

-Kravet for behandlingsplaner er tolv uker. Da skal man være i gang med behandling. Nå ser vi at vi lykkes godt med å holde oss innenfor disse kravene, noe vi ikke fikk like bra til tidligere, og vi ser en betydelig økning i antall behandlingsplaner, sier Thorbjørnsen.

Bedre utnyttelse av kompetanse

Prosjektet har ikke bare hatt effekt for pasientene, men også for arbeidsflyten internt i tjenesten. Klare rutiner og tydelig ansvarsfordeling har gjort arbeidshverdagen mer oversiktlig.

-Prosjektet har tvunget fram en annen måte å planlegge ting på. Det har gjort oss bedre både på struktur og logistikk. Arbeidet har også lagt til rette for bedre utnyttelse av kompetansen i teamene, og styrket det tverrfaglige samarbeidet. Samtidig har vi vært veldig bevisste på kvalitetsarbeidet. Det er store forskjeller i diagnostisering av ADHD mellom BUP-er og regioner. Derfor er vi veldig opptatt av kvalitet, og at vi hele tiden følger nasjonale retningslinjer, sier seksjonsleder Mariken Gulbrandsen.

Et eksempel til etterfølgelse

Juryen i Helse Nord trekker frem prosjektet som et godt eksempel på hvordan systematisk forbedringsarbeid kan gi konkrete resultater i pasientbehandlingen. I juryens begrunnelse heter det:

«Vinneren viser i prosjektet at de gir en betydelig redusert ventetid for en stor og sårbar pasientgruppe. Gjennom en mer strukturert og effektiv utredningsmodell halveres tiden til diagnose og oppstart av behandling av ADHD, samtidig som kvaliteten ivaretas i tråd med nasjonale retningslinjer. Tiltaket gir stor verdi for både pasienter og pårørende, med færre oppmøter og raskere avklaringer, og er gjennomført uten økte ressurser. Prosjektet er gjennomført med bred involvering av ansatte, systematisk bruk av forbedringsmetodikk og tydelig læringskultur. Dette gir høy grad av eierskap, trygghet og arbeidsglede.»

Hva prispengene på 200 000 kroner skal brukes til er ennå ikke helt bestemt.

-Prispengene skal komme alle de ansatte til gode. Vi har ikke noen konkrete planer, men noe skal i hvert fall brukes på at vi alle skal samles og markere dette ordentlig, sier Gulbrandsen.