Helse Nord og UiT samler krefter om forskning på pasientnær infeksjonsbehandling
Clinical Academic Groups (CAG) er en ny type forskningssamarbeid mellom Helse Nord, UiT og sykehusene i Nord-Norge. Gjennom en CAG skal forskere fra klinikk og akademia sammen drive både grunnforskning og pasientnær forskning, med mål om bedre helsetjenester for befolkningen.

Foto: UiT
En internasjonal komite, supplert med en brukerrepresentant, har vurdert de fire innkomne søknadene.
Det er nå besluttet at det er forskerne Mona Johannesen ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT og Gunnar Skov Simonsen ved Diagnostisk klinikk ved UNN som skal få den aller første CAG-tildelingen i Nord-Norge.
Har forsket for lite sammen
Med seg på laget har de Kristoffer Endresen og Ole Lars Brekke fra Diagnostisk klinikk på Nordlandssykehuset, Øyvind M. Lorentzen fra medisinsk klinikk, UNN og IMB, UiT, og professor Christian Lentz ved IMB, UiT, og en ellers bredt sammensatt prosjektgruppe.
Sammen skal de gjøre et krafttak for å løse utfordringen med antibiotikaresistente bakterier. Ifølge forskerne er det helt nødvendig å gjøre denne forskningen på tvers av sektorene.
– Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan gjøre raskere diagnostikk for rett antibiotikabruk, hvordan gjøre riktige valg av forebyggende infeksjonstiltak, men også hvordan vi skal behandle pasienter basert på bakteriens egenskaper. Dette krever at leger og grunnforskere forsker sammen, noe de i liten grad gjør i dag, forteller Johannessen og Simonsen.
Vil ha stor betydning for helsetjenestene
Bakgrunnen for å etablere en CAG i regionen er ønsket om tettere samarbeid mellom klinikk og akademia. Gjennom det tverrfaglige samarbeidet ønsker man å sikre at forskningen skjer med utgangspunkt i utfordringer i den kliniske hverdagen.
– Det faglige nettverket bak CAGen er omfattende og svært relevant, og samler klinisk kompetanse og forskningskompetanse fra flere sykehus med sterk grunnforskningskompetanse ved universitetet. CAGen forventes å ha stor effekt på helsetjenestene, med forbedret diagnostikk, optimal antibiotika bruk, færre bivirkninger og økt innsats mot antibiotika resistens, sier forskningsdirektør i Helse Nord RHF, Tove Klæboe Nilsen.
CAG-modellen er hentet fra England, men også i Sverige og Danmark er det etablert liknende samarbeid mellom klinikk og akademia. I 2019 ble det også etablert CAG-samarbeid i Midt-Norge. Nå følger altså UiT, Helse Nord og sykehusene i Nord-Norge etter. Basisfinansieringen er på én million kroner i året, i tillegg til to rekrutteringsstillinger.

Foto: Helse Nord RHF
Høy kvalitet på søknadene
– Vi er svært glade for samarbeidet med Helse Nord for å få etablert en CAG-pilot i Nord-Norge. Det er også viktig å nevne det gode samarbeidet vi har hatt med CAG direktør Björn Gustafsson i Helse-Midt Norge for å få CAG-piloten på plass, sier Morten Bøhmer Strøm, prodekan for forskning og innovasjon ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Fire akademisk-kliniske forskningsmiljøer søkte om CAG-status, noe både Helse Nord RHF og UiT er veldig fornøyd med. Arbeidet med CAG-piloten har bidratt til nye forskningssamarbeid mellom universitetet og sykehusene i Nord-Norge, og dette lover godt for fremtidige satsninger.
– Arbeidet med CAG-piloten har bidratt til nye forskningssamarbeid mellom universitetet og sykehusene i Nord-Norge, og dette lover godt for fremtidige satsninger. Infeksjoner forårsaket av resistente bakterier er et alvorlig globalt problem, og en tildeling til Mona Johannessen og Gunnar Skov Simonsen for deres CAG «Patient tailored management of bacterial infections in the age of antimicrobial resistance» er svært gledelig, sier Strøm.
Skal jobbe sammen i tre år
Det tverrfaglige samarbeidet om antibiotikaresistens har en tidsramme på tre år, med mål om bedre helsetjenester for befolkningen.
– Resultatet vil bli utvikling av raskere og mer pasientrettede metoder for diagnostikk, forebygging og behandling av infeksjoner. Disse vil bli testet i klinikken, og hvis de gir gode resultater, kan de tas i bruk både på sykehus og i primærhelsetjenesten, som hos fastleger. I tillegg kan nye metoder, resultere i utvikling av nye produkter for kommersialisering. På denne måten gir forskningen ikke bare bedre behandling for pasientene, men styrker også helsevesenet ved at de får tilgang til nye verktøy, sier Mona Johannessen og Gunnar Skov Simonsen.
