KRONIKK
Felles utfordringer løses best sammen
KRONIKK: Trenger du helsehjelp, skal kommunen eller spesialisthelsetjenestene sørge for at du får det. Oftest har vi begge et ansvar, men for ulike deler av behandlingsforløpet. Det taler for at vi må samarbeide godt. Det er hensikten, når O6 og Helse Nord RHF nå inngår en samarbeidsavtale.

Foto: O6, EP
Jan Martin Rishaug, ordfører, Alta
Gunnar Wilhelmsen, ordfører, Tromsø
Else Marie Stenhaug, ordfører, Harstad
Rune Edvardsen, ordfører, Narvik
Odd Emil Ingebrigtsen, ordfører, Bodø
Geir Waage, ordfører, Rana
Gunnar Alskog, styreleder, Helse Nord RHF
Det er store ulikheter i måten spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten styres og finansieres. Helsetjenesten på begge nivåer er demokratisk styrt og offentlig finansiert. Spesialisthelsetjenesten er statlig styrt og finansiert over statsbudsjettet. Det er kommunestyrene som styrer kommunehelsetjenesten og bevilger midlene som finansierer denne.
Ulikhetene gjør at samhandlingen som må til for at pasientene skal få god hjelp, ofte knirker. Fra sentralt hold er det gjort flere forsøk på å komme rundt hindrene for samhandling som organiseringen skaper, blant annet Samhandlingsreformen fra 2008. Regionalt og lokalt jobbes det godt med mange ulike samhandlingstiltak. Helse Nords oppgave er å sette overordnete rammer for samhandlingen fra spesialisthelsetjenesten, mens det er de enkelte helseforetakene i samarbeid med kommunene, i det som kalles helsefellesskap, som skal iverksette tiltak.
Effektiv kurtise
Alta, Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø og Rana, organisert i kommunesamarbeidet O6, inviterte Helse Nord RHF til et møte i Tromsø i november 2025 for å avklare grunnlaget for et nærmere samarbeid. Kurtisen har vært kort og effektiv. 4. februar setter partene sine navnetrekk på en samarbeidsavtale i Bodø.
Hensikten med avtalen er å styrke samhandlingen. Til grunn for samarbeidet ligger en felles forståelse av hovedtrekkene i utfordringsbildet vi står i:
- Vi blir flere eldre, færre yngre
- Vi mangler arbeidskraft, og mangelen vil tilta
- Offentlige budsjetter vilpå sikt ikke øke i samme takt som nå
- Prioritering på beredskap og forsvarsetter nye krav til oss
- Velkommen etter
Statistisk sentralbyrå har beregnet at vi i landet som helhet vil ha flere innbyggere eldre enn 65 enn personer under 20 år i 2031.
- Velkommen etter, kan vi si i nord. I vår landsdel har dette vært tilfelle siden 2023.
La det være klart: - Det er absolutt ingenting galt med å være 65 eller eldre!
Problemet er ikke at befolkningen blir eldre, men at det har oppstått en forskyvning i størrelsesforholdet mellom aldersgruppene i befolkningen. Denne aldersforskyvningen vil fortsette og forsterkes.
Ettersom vi blir eldre, vil vi trenge mer og andre former for helsehjelp. Eldre har ofte flere sykdommer og helseplager samtidig. Vi må innrette helsetjenestene for å møte dette, samtidig som vi skal ivareta prioriterte pasientgrupper innen bl.a. psykisk helse og rus.
Det er Helse Nord RHF og kommunene i gang med, men vi har fortsatt mye ugjort.
Vi mangler folk
Alle med ansvar for å drive sykehus eller kommunehelsetjenester vet hvor vanskelig det har blitt å bemanne tjenestene. Det vil bli enda vanskeligere. Hele landet mangler kompetent arbeidskraft i kritisk viktige samfunnssektorer, og på noen områder – som helse – er situasjonen ekstra vanskelig i nord.
Når vi planlegger hvordan helsetjenestene skal innrettes fremover, må vi derfor både ta hensyn til at en høyere andel av befolkningen er eldre og at tilgangen på arbeidskraft blir mindre. Vi vil mangle folk, og det må vi ta hensyn til i planleggingen av tjenestene fremover.
Vi må derfor utvikle nye og mindre bemanningskrevende løsninger, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det blir nødvendig å endre innretningen på tjenestene og måten de leveres på. Men kravet til at tjenestene skal være gode og likeverdige, skal ikke svekkes. En ledestjerne i arbeidet for bærekraftige tjenester i spesialisthelsetjenesten fremover, er et råd Ungdomsrådene i sykehusforetakene i Helse Nord har gitt:
Best er viktigst når noe er alvorlig eller skal skje sjeldent. Nært er viktigst når noe skal skje ofte. Jo oftere behandling skal skje, jo viktigere er det at det skal skje lokalt eller digitalt.
En viktig del av løsningen er å få tjenestene på våre respektive ansvarsområder til å henge bedre sammen.
Mindre økonomisk handlingsrom
O6-kommunene og Helse Nord har ansvar for tjenester av stor betydning for folks liv og helse. Dette ansvaret må skjøttes dag for dag, men vi er samtidig nødt til å feste blikket lenger frem og planlegge for endringer. Vi har snakket om endringer i alderssammensetningen av befolkningen og om tilgangen på arbeidskraft.
Vi må i tillegg snakke om økonomi. Den er allerede under sterkt press.
Nasjonalbudsjettet fra regjeringen gir en overordnet analyse av norsk økonomi og prognoser for økonomisk utvikling. Budskapet i Nasjonalbudsjettet for 2026 er ikke til å misforstå. Regjeringen skriver: «Vendepunktet for statsfinansene, der utgiftsveksten overstiger inntektsveksten, kommer trolig allerede i neste stortingsperiode som starter i 2029.»
Veksten i offentlige budsjetter vil avta. Dette må vi ta hensyn til når kommunene og Helse Nord legger sine langtidsplaner. Det er viktig at vi gjør det i god kontakt med hverandre, slik samarbeidsavtalen mellom oss legger opp til.
Bråvåknet fra Tornerosesøvn
Beredskap og sikkerhet har nå en oppmerksomhet vi knapt kunne forestille oss for få år siden. Pandemien, Russlands fullskalainvasjon i Ukraina uro internasjonalt har vekket oss fra en Tornerosesøvn, tiårene preget av «dyp fred» og fremtidsoptimisme. De siste årene har vi fått flere stortingsmeldinger og vedtak som understreker alvoret og tydelig bekrefter at beredskap og satsing på forsvar og sikkerhet får høy prioritet i mange år fremover. Alvoret bekreftes av at 2026 er utpekt til å være Totalforsvarsåret.
Geopolitisk ligger Nord-Norge utsatt til. Det påvirker oss direkte ved betydelig større tilstedeværelse og behov for forsterket samarbeid med Forsvaret. Det vil også påvirke indirekte, fordi Forsvaret vil behøve en større andel av samfunnets samlede økonomiske og arbeidskraftressurser.
Allerede i gang
En samarbeidsavtale vil ikke hindre at kommunene i O6 og Helse Nord RHF i en del saker vil ha ulike syn. Det er ikke heller ikke meningen, men landsdelens befolkning er tjent med at mål og beslutninger bygger på en omforent forståelse av utfordringer og muligheter.
Samarbeidsavtalen oss imellom skal understøtte dette, og vi er allerede i gang.
Helsereformutvalget, nedsatt av regjeringen i august i fjor, skal utrede og foreslå nye modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge. Samme dag som O6 og Helse Nord RHF signerer avtalen, møter de to partene utvalget i Bodø for å presentere sine vurderinger og diskutere mulige løsninger med utvalget. Slik påvirker vi sammen, men fra hvert vårt utgangspunkt, hvordan fremtidens helsetjenester skal organiseres.