Forberedt, også på krig

Det er bred politisk oppslutning om at Norge må styrke nasjonal beredskap og motstandskraft. En slik styrket beredskap forutsetter tettere og mer systematisk samarbeid mellom forsvarssektoren, helsevesenet og øvrige aktører i totalforsvaret. På denne bakgrunn har Helse Nord RHF og Forsvarets sanitet inngått en samarbeidsavtale med sikte på å styrke koordinering, kapasitet og operativ evne i krise og krig.

Etter flere tiår der freden nærmest var tatt for gitt, er vi lite vant til å snakke om krig som en mulighet Norge må være forberedt på. Ordet krig har i løpet av kort tid vunnet innpass i offisielle taler og dokumenter.

Ny sikkerhetspolitisk virkelighet

- Vi må også forberede oss her hjemme, for vi har kun én helsetjeneste og den skal fungere i fredstid, krise og krig. Vi må forberede oss på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da han holdt årets helsetale 13. januar.

Ordene ble fulgt opp i oppdraget departementet har gitt Helse Nord RHF i 2026, der ett av hovedmålene lyder: «Spesialisthelsetjenesten bidrar til samfunnssikkerhet og er forberedt på kriser og krig.»

Målet om å vær forberedt på kriser fantes også i tidligere års oppdrag. Når ordet krig inngår i år, er det ikke bare fordi 2026 er Totalforsvarsåret. Det betyr også at de språklige silkehanskene er av, fordi vi er i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.

Et nytt alvor har inntrådt.

Hensikten med avtalen mellom Helse Nord RHF (HN) og Forsvarets sanitet (FSAN) er å igangsette et konkret samarbeid for å styrke helseberedskapen i nord, der vi i fellesskap vil vurdere tiltak for en forsterket kapasitet og kompetanse der vi ser behov for det.

Særlige behov i nord

Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer i kriser og krig.

Helseberedskap er en sentral del av totalforsvaret, og det er behov for å styrke samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet for å møte den alvorlige sikkerhetssituasjonen. Samarbeidet skal styrke helseberedskapen for befolkningen, men også for væpnede styrker i krise og krig.

Styrket helseberedskap er viktig i hele landet, men Nord-Norge er et strategisk viktig område. Landsdelen har også spesielle utfordringer som FSAN og HN ser det som viktig å løse sammen. Utfordringene knytter seg til lange avstander, krevende værforhold og svak infrastruktur på noen områder.

Sivil-militær helseberedskap

Styrket helseberedskap i nord er ikke bare essensielt for den nasjonale beredskapen, men også for å understøtte allierte NATO-styrker i Norge og resten av Norden. Det må prioriteres i årene fremover.

For Forsvaret er Ofoten- og Midt-Troms et viktig strategisk knutepunkt for mottak av allierte styrker og for militære fellesoperasjoner i en situasjon med krig i Norge, Sverige eller Finland. Forsvaret ser derfor et behov for å styrke den sivil-militære helseberedskapen i dette området spesielt.

Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN) har det operative ansvaret for sykehusdrift i det aktuelle området. Av HNs helseforetak, er det derfor UNN som vil bli involvert i samarbeidet. Senere kan det bli aktuelt å involvere også andre helseforetak.

HN og FSAN skal sammen utrede hvordan Forsvaret kan bidra til at UNN raskt og effektivt kan bli i stand til å kunne legge om driften og skalere opp sin evne til å imøtekomme Forsvarets og NATOs behov i en krigssituasjon.

Øver sammen

Selv om samarbeidsavtalen har kommet nå, så samarbeider allerede HN, FSAN og flere avdelinger i Forsvaret tett, blant annet gjennom felles øvelser. Under øvelsen Cold Response 26 skal helseberedskapen i Ofoten og Tromsø øves den 12. mars. Der vil en rekke andre  totalforsvarsaktører delta, blant annet flere kommuner, Sivilforsvaret, statsforvalterne, fylkeskommunene, Heimevernet og flere frivillige organisasjoner.

FSAN bidrar i øvelsen med gjennomføring av krigskirurgikurs i Narvik, og det skal øves på å forsterke kapasiteten til UNN Narvik med militært helsepersonell. I tillegg skal FSAN øve forflytting av store antall pasient på tog og båt for første gang på mange år (bulkevakuering). HN har brukt de årlige militære øvelsene i nord til å øve sammen med Forsvaret, blant annet med massetilstrømning til flere sykehus, og vil også gjøre det på denne øvelsen ved UNN Tromsø, UNN Harstad og UNN Narvik. Erfaringene fra Cold Response vil være viktig for HN opp mot FSAN og andre deler av Forsvaret i det videre samarbeidet.

Selv om vi allerede har jobbet sammen i flere år, vil samarbeidsavtalen sette oss bedre i stand til å møte hva den uropregede situasjonen krever og kan kreve, i tilfelle krig.

Samarbeidet og avtalen er et uttrykk for vår felles vilje til å prioritere og styrke totalforsvaret. Det er helt nødvendig nå.