KRONIKK
Godt samarbeid om PCI – men evalueringen bør vente
KRONIKK: Fagmiljøet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø og Nordlandssykehuset i Bodø som utfører PCI skal anerkjennes for godt samarbeid. I januar ble behandlingen samlet i ett felles senter med døgndrift i Tromsø og dagdrift i Bodø. Tilbudet skal evalueres, men det behøves et bredere erfaringsgrunnlag enn vi har så langt.

Senteret for invasiv kardiologi, som blant annet utfører PCI, ble i januar 2025 etablert med en ny organisering hvor driften av dagenheten i Bodø ble organisert inn i det eksisterende senteret i Tromsø. Helse Nord RHF har bestilt en statusrapport for driften av senteret som skal styrebehandles 26. november.
Det jobbes godt
Rapporten beskriver hvordan spesialister innen invasiv kardiologi har ambulert mellom de to sykehusene. Inntil oktober har det vært ukentlige felles hjertemøter for læring basert på pasientbehandling som er utført. Disse møtene holdes nå daglig og digitalt. Det invasive fagmiljøet på de to driftsstedene stiller seg samlet bak retningslinjene for behandling av akutt hjerteinfarkt.
Sykepleiere og leger møtes i tillegg i tverrfaglige møter. Det er etablert et eget forum for de akutte, største infarktene (STEMI) der ikke bare personellet ved det invasive senteret deltar, men alle personellgrupper involvert i pasientforløpene, for felles læring basert på behandlingsforløp fra de siste ukene i hele Helse Nord-området.
Fagmiljøet ved senteret har påbegynt et kvalitetsforbedringsarbeid som skal undersøke pasientforløp og om det er forskjeller i behandlingsresultater for pasienter med STEMI relatert til lang reisevei. Det pågår også et forskningsprosjekt om pasienttilfredshet og livskvalitet hos pasienter som har fått PCI-behandling, finansiert av Helse Nord RHF og Universitetet i Tromsø og med veiledere fra Nordlandssykehuset og UNN.
Rapporten peker på en utfordring knyttet til diskusjoner initiert av aktører utenfor det invasive fagmiljøet om hva som er riktig behandlingssted for den enkelte pasient, og senteret planlegger oppstart av et forbedringsarbeid innen prehospital kommunikasjon og samhandling denne høsten.
Oppsummert vil jeg si at det jobbes godt, og jeg vil uttrykke min anerkjennelse til de to sykehusene, fagmiljøene og lederne for arbeidet som gjøres, til beste for pasientene.
Færre hjerteinfarkt, færre PCI-inngrep
Norsk hjerteinfarktregister har over tid vist en årlig reduksjon av hjerteinfarkt på fire prosent, og reduksjonen forventes å fortsette.
Jeg anerkjenner fullt ut at det er ulike syn på hvordan PCI-tilbudet innrettes best. Uansett syn, bør fakta være avgjørende for valg og prioriteringer i en kunnskapsstyrt helsetjeneste.
Statusrapporten viser hvordan denne nedgangen speiles i en tilsvarende reduksjon i antall PCI-behandlinger i regionen. Hittil i 2025 er antallet inngrep redusert med ti prosent sammenlignet med samme periode i 2024.
Det er god kapasitet for invasiv kardiologi i regionen, fastslår rapporten.
Gode behandlingsresultater
Det er betydelig medieoppmerksomhet og politisk interesse rundt innretningen på PCI-tilbudet i regionen.
Når saken om rapport for status for invasiv kardiologi i Helse Nord skal styrebehandles, forstår jeg at mange er interessert i vurderingene jeg har gjort i saken som legges frem. Det overordnede hensynet er, i denne som andre saker, at pasientene i Nord-Norge skal få god og likeverdig behandling, uansett hvor de bor.
Den høye temperaturen i PCI-debatten kan ha skapt en usikkerhet om pasientene faktisk får et godt tilbud. Det er derfor nødvendig å påpeke at hjerteinfarktpasienter i Nord-Norge får behandlingsresultater helt på linje med det beste ellers i landet. Det viser årsrapporten fra Norsk hjerteinfarktregister for 2024. Overlevelsen blant disse pasientene er lik eller noe bedre i Nord-Norge enn i Norge som helhet. Hjertets pumpefunksjon hos pasienter behandlet i nord er like god som ellers i landet, og de nordnorske pasientene er mer tilfredse med egen livskvalitet enn i andre deler av landet.
En kunnskapsbasert helsetjeneste
- Men viser ikke flere hendelser som media har omtalt store svakheter i PCI-tilbudet, særlig for folk i Nordland, kan noen spørre.
Jeg har lest om disse hendelsene. I to tilfeller gjelder det, som jeg forstår det, saker som er meldt til Statsforvalter og ennå ikke er ferdig behandlet. De kan jeg derfor ikke kommentere. Uten å ta stilling til innholdet i sakene, har jeg forståelse for belastningen pasienter og pårørende har opplevd ved hendelser media har omtalt.
Som leder med ansvar for landsdelens spesialisthelsetjeneste, som må være kunnskapsbasert for å oppnå god kvalitet og utvikling, må jeg stille høyere krav til kunnskapsgrunnlaget enn enkelthistorier i media. Det betyr ikke at de er uviktige. De kan bidra til å avdekke og korrigere feil, men vi må bygge og utvikle tjenestene basert på systematisert viten og etterprøvbar dokumentasjon. Alle alvorlige hendelser blir gjennomgått på det aktuelle sykehusforetaket for å avdekke hva som konkret har skjedd og om det er nødvendig å iverksette forbedringstiltak for at lignende hendelser ikke skal skje igjen. I noen tilfeller sendes sakene til Statsforvalteren for vurdering.
Jeg anerkjenner fullt ut at det er ulike syn på hvordan PCI-tilbudet innrettes best. Uansett syn, bør fakta være avgjørende for valg og prioriteringer i en kunnskapsstyrt helsetjeneste. Den beste kunnskapen vi har om behandlingsresultatene for hjerteinfarktpasienter kommer fra Norsk hjerteinfarktregister, et nasjonalt kvalitetsregister.
Mer erfaring
Da dagens driftsmodell ble vedtatt i juni 2024, ba styret i Helse Nord RHF om at det skulle legges frem en rapport om status innen utgangen av 2025, og at denne skulle inkludere en evaluering av driftsmodell med status for utvikling.
Den nye organiseringen av senteret for invasiv kardiologi har eksistert i mindre enn ett år. Min vurdering er at det behov for å gjøre erfaringer over lengre tid før en evaluering er hensiktsmessig.
Jeg har holdt frem Norsk hjerteinfarktregister som særlig viktig som kunnskapsgrunnlag for å vurdere kvalitet og forbedring. Årsrapporten jeg har vist til gjelder 2024, og dekker altså ikke perioden senteret har vært virksomt med ny organisering. Også det taler for å vente med en evaluering, slik jeg vurderer det.
Jeg foreslår derfor i saken styret skal behandle at det gjennomføres en ny statusoppdatering inklusiv evaluering av driftsmodell med status for utvikling av tilbudet senest innen tre år. Alle de fire sykehusforetakene i Helse Nord vil ta del i evalueringen. Når tall for 2025 foreligger fra Norsk hjerteinfarktregister vil disse bli presentert for styret.
Jeg har delt mine vurderinger og anbefalinger slik styret vil få dem fremlagt med de administrerende direktørene i Finnmarkssykehuset, UNN, Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset, Helse Nord IKT og Sykehusapotek Nord. De har gitt sin tilslutning til saken.
Styret tar sin beslutning 26. november.