Vi har gode helsetjenester i nord

Fakta gir ikke dekning for å si at helsetjenesten i nord er i full kollaps, slik SVs fylkestingsrepresentant i Nordland, Christian Torset, påstår i AN 22. oktober. Det stemmer rett og slett ikke, og påstanden kan skape uberettiget uro i befolkningen om livsviktige tjenester.

Som administrerende direktør i Helse Nord har jeg ansvar for spesialisthelsetjenestene i Nord-Norge. Jeg kan derfor ikke la påstanden stå uimotsagt.

Kvalitet

Nasjonale kvalitetsregistre dokumenterer at vi har god kvalitet og gode behandlingsresultater i landsdelen. Helse Nord får resultater fra over 300 kvalitetsindikatorer hvert år. Samlet har Helse Nord høy til middels måloppnåelse på i overkant av 81% (år 2024) av disse indikatorene, en forbedring fra 77 % i 2019. 

På noen områder ligger vi svært godt an sammenlignet med andre deler av landet. Det gjelder blant annet resultatene innen behandling av slagpasienter, hjerteinfarktpasienter,  diabetespasienter og pasienter som får leddprotesekirurgi. 

Vi mener på ingen måte at alt er perfekt og at det ikke finnes områder som må forbedres. Dette jobber vi kontinuerlig med.

Et eksempel er at vi må få opp andelen av pasienter med kreft som gjennomfører pakkeforløp innen tidsmålene som er satt nasjonalt for forløpstid, der to andre regioner har bedre resultater enn oss.

Et annet eksempel er at vi innenfor enkelte fagområder har for liten kapasitet, noen steder som følge av mangel på fagfolkene vi trenger, andre steder som følge av fysiske forhold som for eksempel for liten operasjonskapasitet.

Oppnår resultater

Helse Nord er og har vært åpne om utfordringene helsetjenesten vår står i. Vi skal sørge for gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen i nord, innenfor de budsjettrammer som er vedtatt av Stortinget.

Den økonomiske situasjonen er krevende, vi har fortsatt underskudd og det jobbes hardt i for å ta ned kostnadene. Vi kan ikke fortsette å bruke penger vi ikke har. Det setter oss i en uholdbar situasjon når dette medfører at vi ikke har mulighet for å investere i nødvendig medisinteknisk utstyr eller i bygg. Mange mener mye om finansieringsmodellen vi har. Dette blir helt sikkert vurdert som en del av utredningen som nå gjøres i Helsereformutvalget under ledelse av Gunnar Bovim. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. november 2026.

Til organiseringen eventuelt endres, er mitt ansvar å forholde meg til den til enhver tid gjeldende organisasjons- og finansieringsmodell og de oppdrag og budsjettet Helse Nord får fra vår eier.

Vi jobber sammen med sykehusforetakene våre, Helse Nord IKT og Sykehusapoteket nord innenfor disse rammene med mange ulike tiltak for å møte dagens og morgendagens utfordringer. Vi har definitivt et stykke å gå, men vi oppnår resultater:

• Ventetidene for svært mange pasienter er betydelig redusert, og på de fleste behandlingsområdene på nivå med tiden før pandemien (som forårsaket en kraftig økning i ventetidene i hele landet). De ansatte i sykehusforetakene har gjort en formidabel innsats for å få dette til. Fortsatt er det utfordringer på enkelte fagområder. Den største utfordringen nå er mangelen på audiografer i UNN. Her jobbes det med mange ulike tiltak for å bedre situasjonen, men mangelen på audiografer nasjonalt gjør situasjonen vanskelig å snu på kort sikt.
• Antallet fristbrudd er også vesentlig redusert. Flere pasienter får tilbud i våre sykehusforetak.
• For to år siden manglet sykehusforetakene våre over 1000 medarbeidere. Tallet er i dag 441. Sykehusforetakene har klart å rekruttere flere inn i faste stillinger, men samtidig ser vi at det innenfor enkelte fagområder ikke vil være mulig å klare å rekruttere den kompetansen vi trenger.
• Bruk av innleid arbeidskraft er på retur og vi ser en god utvikling, både med tanke på økonomien, men ikke minst av hensyn til redusert sårbarhet.

De utfordringene vi har i dag er små sammenlignet med det vi vil stå overfor de nærmeste fem til ti årene. Et raskt økende antall eldre vil medføre en betydelig økt oppgavemengde både for kommunene og spesialisthelsetjenesten. Samtidig blir ungdomskullene mindre og tilgangen på arbeidskraft lavere. Dette rammer ikke bare spesialisthelsetjenesten, men også tjenester kommuner og fylkeskommuner har ansvar for.

Sammen med brukerorganisasjoner, ansatte og samarbeidspartnere må vi få til nye måter å levere tjenestene våre på som gjør at vi kan gi gode og likeverdige helsetjenester også framover. Vi må ta i bruk teknologi som bidrar til å frigjøre tid hos fagfolkene våre, vi må oppgavedele videre, vi må samhandle enda tettere med kommunene og primærhelsetjenesten og vi må prioritere riktig.

Jeg anerkjenner at man i politisk meningsutveksling kan tillate seg saftig språkbruk. Det fritar likevel ikke ansvarlige politikere fra vanlige krav til saklighet. Vi har ikke en «full kollaps» i helsetjenestene i nord.