Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helse Nord

Kronikk: Unøyaktigheter om PCI i Nord-Norge

I et innlegg i Avisa Nordland og Nordlys kommer intensivsykepleier og Ph.d.-stipendiat Anette Krane med noen synspunkter på PCI-tilbudet i den nordnorske helseregionen. Det er fint at vi får en engasjert debatt, men alle bør anstrenge seg for å gi korrekt informasjon basert på kjente og etablerte fakta.

Av Ola Jøsendal, viseadm. direktør og Geir Tollåli, fagdirektør Helse Nord RHF
Publisert 24.05.2024
Ola Jøsendal og Geir Tollåli
Ola Jøsendal (t.v)og Geir Tollåli

Det er dessverre behov for noen oppklaringer av Kranes fremstilling. Det er riktig som Krane skriver at pasienter med mindre hjerteinfarkt (NSTEMI) ikke skal ha trombolyse, fordi kransåren ikke er helt tett. Trombolyse er medisiner som løser opp blodproppen.

Det er derimot ikke riktig, slik Krane hevder, at disse pasientene skal raskest mulig til PCI-sykehus. Det de imidlertid skal, er å få utført en koronar angiografi, altså en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer.

Fagrådet for Norsk hjerteinfarktregister anbefaler at NSTEMI-pasienter utredes innen 72 timer etter innleggelse, siden det ikke finnes god dokumentasjon på helsegevinst ved utredning innen 24 timer etter innleggelse. Det er derfor ikke riktig at NSTEMI-pasienter skal raskest mulig til PCI-sykehus, anbefalingen er at det skjer innen 72 timer.

Pasientene med slike mindre infarkt (NSTEMI) skal utredes med koronar angiografi (røntgenundersøkelse som gjør det mulig å påvise skader) under sykehusoppholdet. Det betyr at pasienter som blir innlagt med NSTEMI ved et sykehus som ikke utfører angiografi, må overflyttes til et sykehus der det utføres PCI.

Den europeiske foreningen for hjertespesialister anbefaler utredning innen 24 timer, men denne anbefalingen er svekket i de siste retningslinjene fra 2023, på grunn av manglende dokumentasjon på helsegevinst.

 

Krane sin tilnærming bidrar til å skape helt unødvendig frykt i befolkningen, i en helseregion med meget høy kvalitet på tjenestene, særlig førstelinjetjenesten vår, som er i den ypperste verdensklasse.

Det er mange meninger om helsetilbudet i nord og beslutninger Helse Nord skal ta. Dette er bra. Men vi må korrigere slike feilslutninger som Krane inviterer til, når hun  bastant hevder at "nærhet er trygghet" for denne pasientgruppen. Tryggheten ligger i å få rask og god hjelp av førstelinjen i det akutte, og få kompetent og likeverdig utredning og behandling, der hvor kompetansen og kapasiteten befinner seg.

Krane sin tilnærming bidrar til å skape helt unødvendig frykt i befolkningen, i en helseregion med meget høy kvalitet på tjenestene, særlig førstelinjetjenesten vår, som er i den ypperste verdensklasse.

Responstiden for kommunale tjenester i samarbeid med de prehospitale tjenestene (ambulanser på sjøen, på veien og i luften) er blant de aller beste i landet. Det er særdeles godt planlagt og iverksatt av fremragende fagfolk og medarbeidere, i en helseregion hvor 9 % av befolkningen er fordelt over 40% av nasjonens landareal.

Helse Nord sin viktigste oppgave er å sørge for at befolkningen i Nord-Norge har tilgang på gode , trygge og likeverdige tjenester. Det arbeider vi hardt for, hver eneste dag. Innbyggerne skal være helt sikre på at de fremtiden vil få god behandling, uavhengig av hvordan tjenestene våre organiseres.

En opplyst debatt om våre felles tjenester i Nord-Norge er helt nødvendig, men ingen av pasientene i landsdelen er tjent med at det gjøres forsøk på å etablere misvisende påstander som referansepunkter i den løpende debatten.

Les mer om evalueringen av invasiv kardiologitilbud (PCI)

Endring og omstilling i Helse Nord

Vi kan ikke lenger drive spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge på samme måte som nå. Les hvorfor og få en oversikt over pågående endringsarbeid.
Helse Nords endrings- og omstillingsarbeid
Kvinne holder hånden til person som sitter. Illustrasjonsfoto: Colourbox