- Vår mening må bety noe
Ungdomsrådene møtes annet hvert år for å ta opp aktuelle felles problemstillinger, utveksle erfaringer og komme med innspill til direktørene om hva som er viktig for ungdom på sykehus. Temaet for årets samling var den store omstruktureringen som skjer i Helse Nord.
I løpet av helga har fikk ungdommene utveksle erfaringer om hva som har skjedd i de ulike ungdomsrådene siden sist, og hva de kan samarbeide om.
Workshops med tematikkene «Å bruke egne erfaringer som ung brukermedvirker: Dilemma og diskusjon», og «Hvordan nå fram med budskapet ditt og holde en god presentasjon?». Deltakerne besøkte Nordlandssykehuset, med omvisning på barneavdelingen og sykehusskolen hvor de blant annet fikk høre mer om Nordlandssykehusets maskot, HIPPO.
Hovedtema for samlingen var at ungdomsrådene skulle lage en felles uttalelse til det store omstillingsarbeidet som nå skjer i Helse Nord.
- Ikke slutt å komme med de gode innspillene og ikke slutt å kreve ting av oss, var budskapet til Siri Tau Ursin, administrerende direktør ved Nordlandssykehuset, som ønsket ungdommene hjertelig velkommen til Bodø.
- Vi trenger innspill fra dere avsluttet spesialrådgiver i Helse Nord, Tonje Hansen, som innledet for ungdomsrådene om arbeidet med endring som skjer i Helse Nord.
Vanskelig språk
- Hvorfor trenger man å bruke så vanskelig språk i omstillingen? Det er viktig at dere faktisk forstår hva omstillingen og ordene betyr, åpnet Gunnhild Berglen, nestleder i regionalt brukerutvalg i Helse Nord, innledningen av gruppearbeidet med ungdomsrådene.
Ungdommene jobbet med selve oppdraget og formulerte det slik: Finn ut hvilken behandling som skal gis på hvilket sted, med bruk av flest mulig egne ansatte.
Ungdomsrådene vil fremheve at det viktigste for unge som er pasienter er å slippe å reise veldig ofte og mye for å få behandling.
Her er rådene fra ungdomsrådene
Ungdomsrådene samlet sine råd til direktørene innenfor fire tema, som de presenterte:
1. Behandling helt i nærheten eller aller beste behandling langt unna?
Best er viktigst når noe er alvorlig eller skal skje sjeldent. Nært er viktigst når noe skal skje ofte. Jo oftere behandlingen skal skje, jo viktigere er det at det kan gjøres lokalt eller digitalt.
Når vi reiser til kontroller, må flest mulig ting ordnes samtidig. Alle undersøkelser, bilder, prøver og avtaler må kunne løses på samme opphold. Samarbeid mellom avdelinger, og mellom somatikk og psykiatri, må bli mye bedre og mer effektiv.
Vi ønsker at helsepersonell og spesialister reiser rundt til der pasientene er, ikke at alle pasientene reiser lange veier.
2. Hvordan få bedre kvalitet i tjenestene når man organiserer ting på nye måter?
Ungdomsrådet er opptatt av at vi må få like god kvalitet på helsetjenestene uavhengig av hvor vi bor. Det betyr blant annet at det ikke kan koste mer for oss å få behandling, selv om vi må reise.
Vi vil at brukermedvirkningen i tjenestene skal styrkes og at alle pasienter får hjelp til å delta i egen behandling med samvalg.
Forebygging må bli en viktig felles oppgave for alle helsetjenestene.
Det må lages gode digitale løsninger for kontakt med behandlere og ulike måter å gjennomføre digitale timer. Digital oppfølging må velges av pasientene selv. Bilder, undersøkelser og oppfølging for spesialisthelsetjenesten må skje i samarbeid lokalt.
3. Hvordan må sykehusene være hvis vi skal reise lengre?
Sykehuset må bli et sted der vi kan jobbe med skole, arbeide og hvile mens vi venter på ulike avtaler. Hvilerom og tilrettelegging for pårørende er viktig.
Sykehusskolen må styrkes for både pasienter og barn og søsken som er pårørende. Elever i videregående skole bør få bedre tilrettelegging på sykehuset og i sykehusskolen.
Arealene i og rundt sykehusene må tilrettelegges for aktiviteter. Lekerom for de små barna og skjerma arealer for ungdom med spill, film og bøker er viktig.
Pasientreiser er ofte svært slitsomme, tar utrolig mye tid og det koster mye penger å reise ofte til behandling. Tilrettelegging av reise må ta hensyn til å ungdommens behov for å komme fram til behandling uthvilt, slik at vi ikke bruker opp alle kreftene på reising.
Det må være mulig å kjøpe ordentlig mat hele dagen, ikke bare sjokolade fra maskiner.
4. Hva vil vi ha på sykehusene?
Vi vil at alle de tjenestene vi må ha kontakt med, kan ha kontor på sykehusene. Det vil gjøre det lettere å lage bedre og mer sammenhengende tjenester for oss.
Vi ønsker NAV-kontor på sykehuset, hjelpemiddelsentral med mulighet for utprøving av hjelpemidler og Pasientreisekontor der det går an å få hjelp.
Tjenester som legevakt, fastleger, helsestasjon, hjemmetjenester og sykehjem bør være på sykehuset for å bidra til at pasienter faktisk får et sammenhengende pasientforløp.
10 råd fra ungdom i omstillingsprosesser
- Beskriv oppgaver og mandat så alle kan forstå hva som skal skje.
- Inkluder ungdomsråd og ungdomsmedvirkere i arbeidsgrupper tidlig i prosessen. Vi må være med der beslutninger tas.
- Vi skal alltid være minst to brukerrepresentanter.
- Vi må få god og forståelig informasjon, og gjerne forberedende møter bare med oss.
- Vi må være godt involvert og trenger en kontaktperson.
- Skriv forståelig, lag ordlister med forklaringer og ikke bruk forkortelser.
- Vår mening må bety noe og vi må få tilbakemelding om hva dere gjør med innspillene våre!
- Gi oss mulighet til å bidra med innspill på mange ulike måter.
- Ta hensyn til våre individuelle behov, og respekter tiden vår.
- Alle rapporter og utredninger må ha sammendrag for ungdom.
Ordliste
Ungdomsrådene har også prøvd å finne ut hvordan de forstår noen av de ordene og begrepene som brukes mye i denne prosessen, og laget en liten ordliste som kanskje er nyttig for flere:
Funksjon: Et ord fra matematikktimene, men her betyr det hvordan noe virker eller måten noe virker på. Det er også noe man gjør
Funksjons- og oppgavefordeling: Hvordan og hvem som skal gjøre noe
Elektive funksjoner: Ting som skal gjøres, og som man kan planlegge hvor og hvordan de skal gjøres
Akutte funksjoner: Ting som må gjøres med en gang og som ikke kan planlegges
Diagnostiske funksjoner: Ting man gjør for å finne ut hvordan pasienten har det eller hva som er galt, som blodprøver og røntgen
Oppgaveglidning: Har ingenting med å gli mens man gjør noe. Betyr at det endres hvem som skal gjøre ulike oppgaver, f.eks. fra sykepleier til fagarbeider