Vil gjøre Nord-Norge til den tryggeste helseregionen i landet

‒ Hvis sykehusene, kommunene og fastlegene sammen forbereder seg på å innføre «Pasientens legemiddelliste» (PLL) her nord, gjør vi overgangen både bedre og mer effektiv, fastslår Heidi Johansen. Hun er Helse Nords prosjektleder for «Pasientens legemiddelliste» som nå utvikles for sykehusene, i samarbeid med DIPS AS. DIPS er leverandør av elektronisk pasientjournal (EPJ) til sykehusene i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst. 

PLL er enkelt forklart en felles legemiddelliste som både sykehusene, kommunene og fastlegene skal bruke. Men for at alle skal ha tilgang, må samtlige pasientjournalleverandører i helsetjenesten utvikle PLL i sine systemer. 

Krevende å få oversikt

‒ I dag er det høy risiko forbundet med medisinering. Feil legemiddelbruk har store konsekvenser både for samfunnet og den enkelte pasienten. Pasienter kan få alvorlige bivirkninger og redusert livskvalitet når det skjer feil rundt medisinene. En rekke reinnleggelser på sykehusene skyldes feil legemiddelbruk og i verste konsekvens kan feil legemiddelbruk være fatalt. Det er på overtid å få gjort noe med dette, sier Johansen.

For å redusere risikoen for feil driver legene i dag mye manuell «etterforskning» for finne ut hva slags legemiddel pasienten har tilgang til. Ofte må de sjekke informasjon mange ulike steder, og ringe rundt til andre behandlere og/eller pårørende for å sjekke hvilke medisiner pasientene tar.

‒ Før PLL kunne det ta meg opp til 50 minutter – per pasient – å finne ut av hvilke legemiddel som pasienten faktisk brukte. Etter at jeg fikk tilgang til PLL, tar den samme jobben nå 30 sekunder. Det er ingen tvil om at PLL fungerer, sier fastlege Regin Hjertholm i Bergen.

Han tilhører en gruppe fastleger som vært med på å utvikle og prøve ut PLL i samarbeid med journalleverandøren EG Infodoc. Dette har blant annet ført til at 25.000 pasienter i Bergen har fått tilgang til Pasientens legemiddelliste, som de første og foreløpig eneste i landet. 

 

– Før PLL kunne det ta meg opp til 50 minutter – per pasient – å finne ut av hvilke legemiddel som pasienten faktisk brukte. Etter at jeg fikk tilgang til PLL, tar den samme jobben nå 30 sekunder.

Stor helserisiko

Det er vanskelig å finne en eksakt statistikk for dødsfall knyttet til bivirkninger og feil bruk av legemiddel, men Statens legemiddelverk anslo for rundt 10 år siden at minst 1000 norske pasienter dør hvert år på grunn av legemiddelrelaterte skader.

‒ Jeg vil nok ikke tro at det tallet er gått ned. Det er nok heller blitt større. Forskning har vist at så mye som en av fem akuttinnleggelser ved sykehus kan relateres til feil i legemiddelbruken, sier Ellen Riksvold.

Hun er kommunefarmasøyt i Tromsø, og den som leder prosessen med å få på plass PLL i primærhelsetjenesten i Tromsø. Riksvold er svært takknemlig for det initiativet som Helse Nord nå tar:

‒ Det meste av de feilene vi opplever knyttet til legemiddel, skyldes at vi ikke har noen felles legemiddelliste – slik vi skal få gjennom PLL. Spesielt risikabelt er dette for pasienter som sendes mellom nivåene i helsetjenesten, for eksempel mellom sykehus, sykehjem og hjemmetjeneste. All overføring er fortsatt manuelle prosesser, og gir stor risiko for overføringsfeil. Denne risikoen vil fjernes ved hjelp av PLL. Derfor ønsker vi å få dette på plass så fort som mulig, sier Riksvold.

– Det meste av de feilene vi opplever knyttet til legemiddel, skyldes at vi ikke har noen felles legemiddelliste – slik vi skal få gjennom PLL.

Må kutte tidsbruk

‒ Vi oppfordrer alle kommuner og fastleger i nord om å snarest etterspørre PLL fra sine EPJ-leverandører! Så tilbyr vi oss å støtte opp rundt dem og også dele av arbeidet som Helse Nord og DIPS har gjort for sykehusene så langt. Slik kan prosessen forhåpentligvis gå litt raskere for kommunene, sier Johansen. 

‒ Alle nye dataverktøy som skal inn i helsetjenesten må spare tid og forenkle oppgavene til de som bruker dem. Fram til nå har det i stor grad blitt innført datasystem og -oppgaver som «bare tar et minutt ekstra». Det skyldes ikke nødvendigvis systemene, men også økende krav til dokumentasjon. Resultatet er at leger og sykepleiere bruker stadig mer av arbeidsdagen på å dokumentere, rapportere og i verste fall dobbeltføre data. Helsepersonell har ikke mer tid å miste til IKT systemer, og vi forutsetter derfor at PLL skal gi umiddelbar tidsbesparing, poengterer Johansen.

Da må alle ledd i helsetjenesten; sykehus, sykehjem, fastleger og andre som rekvirerer og administrerer medisiner, få gode og brukervennlige systemer med PLL. Aller helst samtidig. Prosjektlederen ønsker i så stor grad det er mulig å korte ned på perioden hvor kun deler av helsetjenesten har tilgang til PLL.

‒ De i Bergen som har prøvd ut verktøyet, melder at perioden hvor noen leger har og noen ikke har PLL, er utfordrende. I denne perioden må de med PLL rydde etter de som ikke har PLL. Da forsvinner motivasjonen raskt, forklarer Johansen.

– Alle nye dataverktøy som skal inn i helsetjenesten må spare tid og forenkle oppgavene til de som bruker dem.

Felles retning og koordinert innsats i Nord-Norge

Riksvold bekrefter at det er store forventninger til PLL, og at hun klart ser poenget til Helse Nord, når de ønsker at kommunene i nord skal få den felles legemiddellisten på plass samtidig med sykehusene.

‒ Her i Tromsø har det vært enkelt å skape engasjement rundt PLL blant leger, sykepleiere og farmasøyter. Det er stor interesse for prosjektet, for selv i en utprøvingsfase av PLL ‒ hvor vi vil oppleve feil og mangler ved programvaren – så vil pasientsikkerheten rundt legemiddel være betydelig bedre enn den er nå, sier kommunefarmasøyten.

Å få på plass PLL i alle deler av helsetjenesten i hele Norge vil ta flere år, men og hvor godt Nord-Norge lykkes med sin felles innsats for PLL i nord kan utgjøre en forskjell. Erfaringene herfra kan hele landet ta lærdom av. 

‒ Vi mobiliserer for å hjelpe hverandre på tvers av kommunegrenser og tjenestenivå, og må i størst mulig grad viske ut skillene mellom sykehus, fastleger, sykehjem og andre som behandler pasientene. Vi har derfor rigget et regionalt samarbeid kalt «PLL i nord» som favner alle disse i hele helseregionen. Vårt motto er én for alle, alle for én, som jeg opplever at vi får god oppslutning om, sier Johansen. 

Prosjektleder Heidi Johansen i Helse Nord og kommunefarmasøyt Ellen Riksvold i Tromsø kommune jobber begge med å løfte pasientsikkerheten knyttet til medisinbruk. «Pasientens legemiddelliste» skal testes ut i Helse Nord i år, og samtlige nordnorske kommuner oppfordres til delta sammen med sine EPJ-leverandører.

Heidi Johansen fra Helse Nord er prosjektleder for «PLL i nord», og ønsker at sykehusene og kommunene i nord skal samarbeide om å få på plass en felles legemiddelliste.
 
Kommunefarmasøyt Ellen Riksvold i Tromsø, sier det haster å få på plass en felles legemiddelliste for hele helsetjenesten, og er glad for det initiativet som Helse Nord har tatt.