Økonomi

• sikre en bærekraftig økonomisk utvikling som gir rom for nødvendige investeringer i bygg, medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og digitalisering.
• øke gjennomføringsevnen i omstilling slik at vedtatte tiltak faktisk realiseres og gir effekt.
• oppnå bedre balanse mellom bemanning, aktivitet og behov, tilpasset framtidig tilgang på kompetanse.
• videreutvikle et robust og tjenestetilbud med desentraliserte tilbud der det er mulig og samle tjenester der det er nødvendig.
• styrke samhandling med kommunene for å redusere presset på spesialisthelsetjenesten, særlig knyttet til utskrivningsklare pasienter.
• håndtere økte krav til beredskap og sikkerhet uten at dette svekker kjerneoppgaver.
• sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom nasjonale finansieringsordninger, inkludert inntektsmodellen.

Den økonomiske situasjonen i Helse Nord er preget av at tidligere omstillingstiltak i begrenset grad er gjennomført og realisert. Lav gjennomføringsgrad har bidratt til at grunnleggende økonomiske utfordringer ikke er løst, men i stor grad skjøvet fram i tid, blant annet gjennom særbevilgninger. Dette har ført til et begrenset økonomisk handlingsrom, som særlig kommer til uttrykk i manglende evne til å finansiere nødvendige investeringer i bygg, medisinsk-teknisk utstyr og digital infrastruktur.

Regionens struktur med mange akuttsykehus binder betydelige ressurser til døgnkontinuerlig beredskap for relativt få pasienter ved hvert sted. Kombinert med store geografiske avstander og spredt bosetting, fører dette til krevende ressursutnyttelse.

Personellsituasjonen forsterker utfordringsbildet. Det er mangel på enkelte kritiske kompetansegrupper, samtidig som det stilles krav om å redusere bemanning. Selv om bruken av innleie fra bemanningsbyråer er redusert, er behovet fortsatt til stede innen enkelte fagområder. Høyt sykefravær bidrar ytterligere til press på drift og økonomi.

Tiltak som ble etablert under pandemien som midlertidige løsninger, har i praksis blitt varige og medfører økte kostnader. I tillegg har regionen utfordringer med et økende antall utskrivningsklare pasienter, delvis som følge av begrenset kapasitet og kompetanse i kommunene. 

Det oppstår et økt økonomisk press som følge av et mer sammensatt trusselbilde og høyere krav til beredskap, inkludert behov for investeringer i sikkerhet, forsyning og infrastruktur. Økte internasjonale kostnader, særlig knyttet til luftambulansetjenesten, bidrar også til å forsterke presset på økonomien. 

Det er dessuten begrenset forståelse i omgivelsene for behovet for endringer, noe som gjør omstillingsarbeidet mer krevende.

På kort sikt påvirkes utviklingen av flere sterke drivere som skjerper behovet for omstilling. Det er knyttet usikkerhet til fremtidig innretning av den nasjonale inntektsmodellen, herunder forslaget fra Sykehusutvalget (NOU 2023:8) om betydelige endringer, bl.a.: redusere eller avvikle ISF og mer behovsbasert rammefinansiering.

 
Eier forventer at forbedringer i hovedsak skal realiseres gjennom interne effektiviseringstiltak, uten vesentlige strukturelle endringer.

Det er behov for å realisere utsatte gevinster fra tidligere vedtatte tiltak, og det er nødvendig å øke tempoet i omstillingsarbeidet. Underskudd på arbeidskraft, spesielt for noen utvalgte helsepersonellgrupper, forsterker presset og driver kostnadsvekst. Samtidig må regionen håndtere fortsatt behov for fleksible bemanningsløsninger.

Økende krav til beredskap og samfunnssikkerhet bidrar til ytterligere kostnadsvekst, blant annet gjennom behov for sikring av IKT, oppbygging av lagerkapasitet og robuste driftsløsninger. 

Presset fra et økende antall utskrivningsklare pasienter og svake kommunale tjenester forsterker utfordringene i drift og kapasitetsutnyttelse. 

I tillegg er det et betydelig behov for modernisering av teknologi og utstyr, noe som ytterligere understreker behovet for bedre økonomisk handlingsrom og tydeligere prioriteringer.

Perspektivmeldingen 2024 peker på at veksten i helseutgifter vil overstige inntektsveksten i offentlig sektor, og at produktivitetsvekst er nødvendig.

Fram mot 2042 vil de strukturelle utfordringene forsterkes av demografiske endringer. En aldrende befolkning vil øke etterspørselen etter helsetjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft reduseres. Dette innebærer at tjenestene må leveres med høyere produktivitet og mer effektiv ressursutnyttelse.

Økt bruk av teknologi, digitalisering og nye arbeidsformer vil være avgjørende for å opprettholde et likeverdig tjenestetilbud i en region med store avstander og spredt bosetting.

Det vil også være behov for en tydeligere oppgavedeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, forutsatt at kommunene styrkes i tråd med dette ansvaret. Samtidig vil økende krav til beredskap og sikkerhet legge beslag på en større andel av ressursene. Investeringer må i større grad prioriteres og målrettes, og det vil bli nødvendig med klarere vurderinger av hvilke tjenester som skal tilbys hvor, innenfor rammene av dagens struktur.

Finansieringsmodellen vil få økende betydning for regionens handlingsrom, og det vil være behov for at den i større grad tar hensyn til regionale særtrekk. Samlet sett vil økonomisk bærekraft i Helse Nord i økende grad avhenge av gjennomføringsevne, prioritering og evne til å tilpasse tjenestene til endrede rammebetingelser.

Helse Nord har et tydelig behov for å styrke balansen mellom ressurser, behov og kompetanse, samtidig som regionen står overfor store muligheter. Med økt satsing på teknologi, bedre samhandling og mer målrettet gjennomføring av omstillingstiltak, kan tjenestene utvikles i en mer bærekraftig og effektiv retning – og sikre et likeverdig helsetilbud også i årene frem mot 2042.