Økonomi

For å nå målet om økonomi i balanse vil Helse Nord: 

Videreutvikle et robust tjenestetilbud 

Dette skal vi gjøre ved å: 

• Prioritere for å sikre bærekraft og likeverdige helsetjenester 

• Videreutvikle samarbeid og samhandling med kommunene 

• Fremme likeverdige spesialisthelsetjenester ved riktig bruk av personell og kompetanse 

Oppnå bedre balanse mellom bemanning, aktivitet og behov tilpasset framtidig tilgang på kompetanse 

Dette skal vi gjøre ved å: 

• Utvikle attraktive arbeidsplasser  

• Tiltrekke og rekruttere 

• Beholde og mobilisere for sterke fagmiljøer 
• Lede og organisere for framtiden 

Håndtere økte krav til sikkerhet og beredskap uten at dette svekker kjerneoppgaver

Dette skal vi gjøre ved å: 

• Utvikle en robust og fleksibel spesialisthelsetjeneste med beredskap som tåler alvorlige hendelser. 

• Styrke beredskapen i hele krisespekteret. 

Øke gjennomføringsevnen i omstilling slik at vedtatte tiltak faktisk realiseres og gir effekt

Dette skal vi gjøre ved å: 

• Forenkle og forbedre egen drift 

• Tilpasse tilbudet til befolkningens behov 

Den økonomiske situasjonen i Helse Nord er preget av at omstillingstiltak i begrenset grad er gjennomført som planlagt. Manglende gjennomføring har bidratt til at økonomiske utfordringer ikke er løst, men i stor grad utsatt i tid. Dette har blant annet skjedd gjennom bevilgninger for å opprettholde funksjoner, uten at utfordringer knyttet til tilgang på kompetanse er blitt håndtert.  

Konsekvensen er et økonomisk handlingsrom som kommer til uttrykk gjennom et etterslep i investeringer i bygg, utstyr og infrastruktur. Samtidig blir investeringer og tiltak som skal styrke regionens beredskap og evne til å håndtere kriser og krig, ikke prioritert i tilstrekkelig grad.  

Regionens struktur med mange sykehus binder ressurser til beredskap for et pasientvolum ved hvert sykehus. Kombinert med avstander og bosetting utfordrer dette ressursbruken.  

Personellsituasjonen forsterker utfordringsbildet. Det er mangel på personell innen flere kompetanseområder, samtidig som omstillingsplanene forutsetter en reduksjon av årsverk. Den geopolitiske situasjonen tilsier dessuten at spesialisthelsetjenesten ikke kan være avhengig av funksjoner som i stor grad baseres på innleid arbeidskraft.  

Flere tiltak som ble etablert under pandemien som løsninger, har i praksis blitt permanente og har bidratt til en bemanningsvekst på om lag 2 000 årsverk. Imidlertid viser erfaringer fra både UNN og Finnmarkssykehuset at de har lyktes med å komme seg tilbake på et innleienivå under det som var i 2019, noe som har vært et mål gjennom flere år.  

Begrenset forståelse i omgivelsene for behovet for endringer, kombinert med forventninger til tjenestene og fremveksten av helsetilbud, er en av årsakene til at omstillingstiltak ikke blir gjennomført. 

På kort sikt påvirkes utviklingen av flere drivere som øker behovet for omstilling.

Det er usikkerhet knyttet til den framtidige inntektsmodellen for spesialisthelsetjenesten, herunder forslagene fra Sykehusutvalget om endringer i innsatsstyrt finansiering (ISF-ordningen) og økt vekt på behovsbasert rammefinansiering (NOU 2023:8 "Fellesskapets sykehus"). 

Eier forventer at resultatforbedringer i hovedsak skal realiseres gjennom interne effektiviseringstiltak, uten strukturendringer i tjenestetilbudet for å løse behovet for balanse i økonomien på kort sikt.  

Befolkningsprognosene tilsier samtidig at Helse Nord vil få redusert basisfinansieringen med om lag 100 millioner kroner årlig på bakgrunn av relativt redusert behov. Denne reduksjonen vil kreve endringer i måten tilbudet leveres på for å unngå betydelig økt omstillingsbehov de neste årene. 

Økte krav til beredskap og samfunnssikkerhet bidrar til kostnadsvekst, blant annet gjennom behov for sikring av IKT, lagerkapasitet og driftsløsninger. 

Samtidig utfordres driften av et økende antall utskrivningsklare pasienter og begrenset kapasitet i kommunale tjenester, noe som påvirker kapasitetsutnyttelsen og ressursbruken i sykehusene. 

I tillegg er det behov for modernisering av teknologi og medisinteknisk utstyr. Dette understreker behovet for økonomisk handlingsrom, prioriteringer og investeringer i årene som kommer. 

Perspektivmeldingen 2024 peker på at veksten i helseutgifter vil overstige inntektsveksten i offentlig sektor, og at produktivitetsvekst er nødvendig. Fram mot 2042 vil de strukturelle utfordringene forsterkes av demografiske endringer. En aldrende befolkning vil øke etterspørselen etter helsetjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft reduseres.  

Dette innebærer at tjenestene må leveres med høyere produktivitet og få mer ut av tilgjengelige ressurser. Økt bruk av teknologi, digitalisering og nye arbeidsformer og oppgavedeling vil til en viss grad effektivisere tjenestene på kort og mellomlang sikt, men vil ikke kunne løse den grunnleggende utfordringen som ligger i demografi.  

Når det ikke er realistisk å regne med økt realvekst til spesialisthelsetjenesten de neste 15 årene, blir det vanskelig å gjennomføre omstillingen uten å samle noen spesialisthelsetjenester på færre steder.