Digitalisering og IKT

Digitaliseringsutviklingen har siden regional utviklingsplan 2023–2038 har gått raskere enn forventet. Kunstig intelligens er allerede tatt i bruk i deler av tjenesten, og erfaringer viser at pasientene i stor grad er fornøyde med de digitale løsningene som tilbys.

Det er etablert en rekke innovasjonsprosjekter med særskilt finansiering, hvor en betydelig andel er knyttet til digitale løsninger. Samtidig viser erfaringene at slike prosjekter kan utfordre behovet for en felles, langsiktig digital infrastruktur, blant annet gjennom økt kompleksitet og spørsmål knyttet til personvern og deling av data.

Nasjonale løsninger er nå i ferd med å bli robuste og tas i bruk i tjenestene. Løsninger som pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter, pasientens prøvesvar, pasientens måledata og digitalt helsekort for gravide utgjør viktige grunninvesteringer for videre utvikling av helsetjenesten.

Helse Nord har etablert en digital plattform som gir gode muligheter for videre utvikling. Plattformen legger til rette for standardisering og spredning av digitale tjenester i regionen. Samtidig pågår det et nasjonalt arbeid med organisering av IKT- og digitaliseringsområdet.

Ressursbruken til IKT har økt betydelig. I spesialisthelsetjenesten har andelen økt fra 4–5 prosent av omsetningen i 2018 til 5–7 prosent i 2024. I samme periode har den samlede finansieringen økt fra 7,1 til 12,6 milliarder kroner, hvor spesialisthelsetjenesten står for om lag 78 prosent.

Flere forhold driver behovet for endring på kort sikt. Den demografiske utviklingen, med færre yrkesaktive og flere eldre, øker presset på helsetjenestene. Dette forsterkes av mangel på helsepersonell og behovet for å frigjøre tid til pasientbehandling.

Teknologisk utvikling skjer raskt, særlig innen kunstig intelligens, og åpner for nye arbeidsformer. Samtidig forventer pasientene i økende grad digitale tjenester og tilgjengelighet. Nasjonale føringer, som arbeidet med én innbygger – én journal og den nasjonale helse- og samhandlingsplanen, stiller krav til utvikling av digitale løsninger og bedre samhandling.

Kravene til informasjonssikkerhet og beredskap er skjerpet. Nord Norges geografiske plassering medfører særskilte behov for robuste løsninger som tåler bortfall av elektronisk kommunikasjon, noe som aktualiserer bruk av skybaserte løsninger og satellittkommunikasjon.

Andre drivere viktige drivere er økonomiske rammer og forventede kostnadsøkninger, blant annet knyttet til sikkerhet og nye europeiske krav til datadeling (European Health Data Space Regulation, EHDS). I tillegg kommer store variasjoner i digital modenhet mellom kommunene i regionen.

I 2042 vil vi oppleve et helhetlig og integrert digitalt økosystem for helsetjenesten. Kunstig intelligens vil i økende grad inngå som støtte i kliniske beslutninger, logistikk og administrative oppgaver. Samtidig vil flere arbeidsprosesser bli automatisert, noe som reduserer behovet for manuelt arbeid.

Det forventes at deling av pasientdata blir mer sømløs på tvers av nivåer og virksomheter. Digitale løsninger vil i større grad understøtter standardiserte pasientforløp. Bruken av digitale hjemmeoppfølgingstjenester og egenmonitorering vil øke, noe som gir pasientene en mer aktiv rolle.

Tillit til helse- og omsorgstjenestene forutsetter at personopplysninger behandles lovlig, sikkert og med respekt for den enkeltes privatliv. Økt digitalisering og bruk av helsedata gir store muligheter for bedre pasientbehandling, forskning og utvikling, men stiller også høyere krav til personvern og informasjonssikkerhet. Helse Nord skal sikre at personvern vurderes tidlig i utviklingsarbeid og legge til rette for en felles praksis som understøtter trygg informasjonsdeling, samarbeid og gode tjenester.

Organiseringen av IKT-området kan utvikles mot mer samarbeid og økt grad av standardisering eller sentralisering. Samtidig vil det være behov for en svært robust teknisk infrastruktur, basert på blant annet skyteknologi, redundans og alternative kommunikasjonsløsninger.

Kompetanse vil være en kritisk faktor, og helsepersonell må i økende grad ha digital forståelse for å kunne utnytte teknologien. Digitalisering vil også være et sentralt virkemiddel for å sikre bærekraft i helsetjenesten, ved å bidra til bedre ressursutnyttelse og dempe veksten i behovet for personell.

Samlet sett vil investeringene i digitalisering øke, men forventes å gi gevinster i form av mer effektive tjenester, bedre kvalitet og økt tilgjengelighet for pasientene.