Digitalisering og IKT

For å oppnå at helsepersonell bruker mer av tiden sin på pasientrettet arbeid vil Helse Nord:

Legge til rette for en enklere arbeidshverdag

Alle medarbeidere trenger brukervennlige digitale arbeidsverktøy som henger godt sammen og støtter de kliniske arbeidsprosessene. Dette skal vi gjøre ved å:

• 1.1 forbedre brukervennlighet og fjerne tidstyver
• 1.2 ta i bruk teknologi som avlaster de kliniske og administrative prosessene, slik som automatisering og KI
• 1.3 utvikle smartere arbeidsflater som er tilpasset arbeidsoppgavene og forstår mer av den kliniske konteksten

Bidra til en bærekraftig utvikling

Vi må bruke ressursene våre klokt for å få best mulige digitale verktøy innenfor begrensede økonomiske rammer. Dette skal vi gjøre ved å:

• 2.1 bruke nasjonale og interregionale løsninger, og prioritere fellesløsninger som gir gevinst i hele regionen
• 2.2 bruke markedet og bygge videre på eksisterende løsninger fremfor å utvikle nytt på egen hånd
• 2.3 sikre riktig dimensjonering og robusthet for det rådende trusselbildet slik at digitale verktøy er tilgjengelig når de trengs mest

 Benytte pasienten som ressurs

Digitale løsninger må sikre godt samspill mellom pasient og behandler for å gi bedre bruk av klinisk kompetanse og kapasitet. Dette skal vi gjøre ved å:

• 3.1 gi pasienter og pårørende løsninger der de enkelt kan involvere seg i behandling og oppfølging av egen og næres helse
• 3.2 gjøre pasienten i stand til å bidra i dokumentasjonsarbeidet
• 3.3 bruke digitale verktøy som reduserer antall unødvendige konsultasjoner

 Gjenbruke og samhandle

Informasjon binder forløp og prosesser sammen i sykehus, mellom helseforetak, på tvers av omsorgsnivåer og nasjonalt. Dette skal vi gjøre ved å:

• 4.1 registrere informasjon én gang og tilgjengelig for gjenbruk, styring og rapportering
• 4.2 etablere digitale løsninger og registreringspraksis som understøtter samhandling med andre helseforetak, primærhelsetjenesten og kommunal pleie- og omsorgstjeneste
• 4.3 høste rapportering og styringsdata automatisk fra informasjon registrert til kliniske formål

Digitaliseringsutviklingen har siden regional utviklingsplan 2023–2038 har gått raskere enn forventet. Kunstig intelligens er allerede tatt i bruk i deler av tjenesten, og erfaringer viser at pasientene i stor grad er fornøyde med de digitale løsningene som tilbys.

Det er etablert en rekke innovasjonsprosjekter med særskilt finansiering, hvor en betydelig andel er knyttet til digitale løsninger. Samtidig viser erfaringene at slike prosjekter kan utfordre behovet for en felles, langsiktig digital infrastruktur, blant annet gjennom økt kompleksitet og spørsmål knyttet til personvern og deling av data.

Nasjonale løsninger er nå i ferd med å bli robuste og tas i bruk i tjenestene. Løsninger som pasientens legemiddelliste, pasientens journaldokumenter, pasientens prøvesvar, pasientens måledata og digitalt helsekort for gravide utgjør viktige grunninvesteringer for videre utvikling av helsetjenesten.

Helse Nord har etablert en digital plattform som gir gode muligheter for videre utvikling. Plattformen legger til rette for standardisering og spredning av digitale tjenester i regionen. Samtidig pågår det et nasjonalt arbeid med organisering av IKT- og digitaliseringsområdet.

Ressursbruken til IKT har økt betydelig. I spesialisthelsetjenesten har andelen økt fra 4–5 prosent av omsetningen i 2018 til 5–7 prosent i 2024. I samme periode har den samlede finansieringen økt fra 7,1 til 12,6 milliarder kroner, hvor spesialisthelsetjenesten står for om lag 78 prosent.

Flere forhold driver behovet for endring på kort sikt. Den demografiske utviklingen, med færre yrkesaktive og flere eldre, øker presset på helsetjenestene. Dette forsterkes av mangel på helsepersonell og behovet for å frigjøre tid til pasientbehandling.

Teknologisk utvikling skjer raskt, særlig innen kunstig intelligens, og åpner for nye arbeidsformer. Samtidig forventer pasientene i økende grad digitale tjenester og tilgjengelighet. Nasjonale føringer, som arbeidet med én innbygger – én journal og den nasjonale helse- og samhandlingsplanen, stiller krav til utvikling av digitale løsninger og bedre samhandling.

Kravene til informasjonssikkerhet og beredskap er skjerpet. Nord Norges geografiske plassering medfører særskilte behov for robuste løsninger som tåler bortfall av elektronisk kommunikasjon, noe som aktualiserer bruk av skybaserte løsninger og satellittkommunikasjon.

Andre drivere viktige drivere er økonomiske rammer og forventede kostnadsøkninger, blant annet knyttet til sikkerhet og nye europeiske krav til datadeling (European Health Data Space Regulation, EHDS). I tillegg kommer store variasjoner i digital modenhet mellom kommunene i regionen.

I 2042 vil vi oppleve et helhetlig og integrert digitalt økosystem for helsetjenesten. Kunstig intelligens vil i økende grad inngå som støtte i kliniske beslutninger, logistikk og administrative oppgaver. Samtidig vil flere arbeidsprosesser bli automatisert, noe som reduserer behovet for manuelt arbeid.

Det forventes at deling av pasientdata blir mer sømløs på tvers av nivåer og virksomheter. Digitale løsninger vil i større grad understøtter standardiserte pasientforløp. Bruken av digitale hjemmeoppfølgingstjenester og egenmonitorering vil øke, noe som gir pasientene en mer aktiv rolle.

Organiseringen av IKT-området kan utvikles mot mer samarbeid og økt grad av standardisering eller sentralisering. Samtidig vil det være behov for en svært robust teknisk infrastruktur, basert på blant annet skyteknologi, redundans og alternative kommunikasjonsløsninger.

Kompetanse vil være en kritisk faktor, og helsepersonell må i økende grad ha digital forståelse for å kunne utnytte teknologien. Digitalisering vil også være et sentralt virkemiddel for å sikre bærekraft i helsetjenesten, ved å bidra til bedre ressursutnyttelse og dempe veksten i behovet for personell.

Samlet sett vil investeringene i digitalisering øke, men forventes å gi gevinster i form av mer effektive tjenester, bedre kvalitet og økt tilgjengelighet for pasientene.