Forebygging og helsekompetanse

Helsekompetanse kan defineres som «…personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2019).

I årene fremover kommer flere til å leve lengre med funksjonsnedsettelser og sykdom. Samtidig har en vesentlig andel av befolkningen utfordringer med å forholde seg til helseinformasjon og navigere i helse- og omsorgstjenestene. Ferdigheter knyttet til å søke i- og forstå helseinformasjon varierer, og har sammenheng med alder, kjønn, utdanningsnivå og sykdomsbilde (1, 5).

Forsterket innsats

Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 omtalt en forsterket innsats for å øke helsekompetanse i befolkningen. Herunder ha en forebyggende helse- og omsorgstjeneste, med økt oppmerksomhet på rehabilitering, og videreutvikling av lærings- og mestringsvirksomhet (1). Tidlig innsats, opplæring og oppfølging er viktige tiltak for å dempe etterspørselen av helse- og omsorgstjenester (2).

Særlig ansvar

Spesialisthelsetjenesten har et særlig ansvar for å forebygge at etablert sykdom og lidelse blir forverret, forhindre følgetilstander, og bidra til at pasienter kan mestre livet med sykdom og skade. Kommunene har en viktig rolle i forebyggende og helsefremmende arbeid.

Helhetlig og sammenhengende tjeneste

Det er behov for å bruke samlede ressurser i helse- og omsorgstjenesten bedre. Det må legges mer vekt på forebygging av sykdom og psykisk uhelse. Bedre samhandling og samarbeid både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er nødvendig for å skape en helhetlig helsetjeneste og sammenhengende pasientforløp.

Helse- og omsorgstjenesten må bidra i arbeidet med å skape en god helsekompetanse som ivaretar en befolkning med ulik grad av helsekompetanse, språkkunnskaper, og digitale ferdigheter. Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte hovedoppgaver og kan foregå på mange ulike måter. 

Sentrale drivere for å lykkes med å sikre at pasienter og pårørende har tilstrekkelig helsekompetanse:

• Ledelsesforankring

Innenfor lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten er det i dag stor variasjon i hvilke tilbud som gis, hvordan tilbudene er ressurssatt og forankring i lederlinjen (4). For å yte likeverdige og bærekraftige helsetjenester, er det behov for at ledelsen tar ansvar for at helsekompetanse integreres i organisering, planlegging, evaluering og arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten.

• Tilpasset helsekommunikasjon i møte med pasienter og pårørende

Helsepersonell må ha tilstrekkelig helsepedagogisk kompetanse til å tilpasse informasjon til pasienter og pårørende, herunder kultursensitiv helsekommunikasjon, samt lærings- og mestringstilbud til den samiske befolkning.

• Tilgjengelig og kvalitetssikret helseinformasjon inkludert tilgang på digitale lærings- og mestringsressurser

Lokale, regionale og nasjonale ressurser må sees i sammenheng. Helsekommunikasjon må også gjøres tilgjengelig for personer som har utfordringer med å benytte seg av digitale virkemidler.

• Likeverdig tilgang til pasient- og pårørendeopplæring, innen alle fagområder

• Samarbeid om økt helsekompetanse og mestring i befolkning på tvers av kommuner og sykehus

Samarbeid skal sikre tilpasset opplæring gjennom helhetlige pasientforløp på tvers av tjenestenivå.

• Brukermedvirkning i utvikling av helsekompetansevennlige tjenester, inkludert pasientrettet informasjon, og læringsaktiviteter.

En økt satsing på helsekompetanse, læring og mestring kan bl.a. bidra til å:

• styrke pasientsikkerheten og øke kvaliteten 
• bedre den enkeltes mulighet til å ta gode helsefremmende og sykdomsforebyggende valg 
• fremme egenmestring og pasient- og pårørendeinvolvering 
• bedre etterlevelse av helsehjelp inkludert medisinering 
• redusere sykehusinnleggelser og sikre BEON (best effektive omsorgsnivå) 
• utnytte ressursene på en god måte 
• fremme pasienttilfredshet 
• redusere sosial ulikhet i helse.

Helse Nord RHF utarbeider i 2026, i samarbeid med andre aktører, en regional handlingsplan for å styrke helsekompetansen i befolkningen. Planen skal være retningsgivende for hele foretaksgruppen, og tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens rolle og ansvar. I arbeidet skal det pekes ut prioriterte innsatsområder med tiltak. Anbefalt organisering, medvirkning, ressursbehov og gjennomføring skal beskrives. Kompetanse innen helsepedagogikk vil være viktig i arbeidet med å utvikle disse tjenestene i helseforetakene.

I arbeidet med økt helsekompetanse må det vektlegges samarbeid på tvers av ulike aktører og regioner. Arbeidet må også sees opp mot nasjonale strukturer og ressurser, inkludert tilgang til kvalitetssikret helseinformasjon på helsenorge.no.