
Utredning av indremedisinske funksjoner i Helse Nord
Helse Nord utreder nå hvordan det indremedisinske pasienttilbudet kan organiseres bedre og mer bærekraftig. Målet er å sikre god pasientbehandling, sterke fagmiljøer og smartere bruk av helsepersonell i en tid der behovet for sykehustjenester øker raskt.
Bakgrunn
- Indremedisin er den delen av medisinen som handler om sykdommer i kroppens indre organer, som hjerte, lunger, nyrer, blod, hormoner og mage–tarm-systemet.
- En indremedisiner er spesialist i indremedisin og behandler voksne pasienter med medisinske sykdommer – altså ikke kirurgi – og ser ofte på hele sykdomsbildet når pasienten har flere plager samtidig.
- Det finnes ti ulike indremedisinske spesialiteter. Indremedisin, hormonsykdommer, fordøyelsessykdommer, geriatri, blodsykdommer, infeksjonsmedisin, hjertesykdommer, lungesykdommer, nyresykdommer og akutt- og mottaksmedisin.
- Indremedisinske tjenester i Helse Nord tilbys ved alle sykehus i regionen. Alle har en medisinsk avdeling som behandler et bredt spekter av indremedisinske sykdommer, både akutte og sammensatte. Målet er at pasienter skal få trygg behandling nær der de bor, med støtte fra større sykehus ved behov for mer spesialisert hjelp.
- I 2019 ble spesialistutdanningen for leger endret, noe som har ført til at vi får flere leger med spisset kompetanse, og færre leger som har breddekompetanse på tvers av indremedisinske fagområder.
Frem mot 2040 vil behovet for spesialisthelsetjenester øke betydelig. Samtidig blir det stadig mer vanskelige å rekruttere nok helsepersonell, noe blant annet Helsepersonellkommisjonens rapport, Tid for handling, understreker.
Flere pasienter med sammensatte lidelser
Økningen skyldes ikke bare stadig flere eldre. Også flere pasienter, i alle aldersgrupper, får flere sykdommer samtidig. Det betyr at flere pasienter trenger helhetlig og pasientsentrert behandling på sykehus. Når flere lever med multisykdom, får pasientene ofte behov som ikke kan løses innen én enkelt spesialitet.
Derfor er det viktig at spesialisthelsetjenesten utvikler og beholder leger med breddekompetanse.
Samtidig har helsetjenesten er blitt mer og mer spesialisert. Dette skyldes blant annet den store utviklingen innen medisinfaget, økte krav til spisskompetanse og endringer i spesialistutdanningen.
Endringer i spesialistutdanningen
I 2019 ble spesialistutdanningen for leger endret. Tidligere måtte man først bli spesialist i generell indremedisin før man kunne videreutdanne seg i for eksempel hjerte-, lunge- eller nyresykdommer. Nå kan leger velge å utdanne seg direkte innen disse spesialitetene,
Endringen har bidratt til mer spisset kompetanse og mindre breddekompetanse. Selv om indremedisin fortsatt finnes som egen spesialitet, ønsker mange leger heller en organspesialitet som er smalere og mindre generell.
Resultatet er at vi får flere leger med spisset kompetanse, og færre leger som har breddekompetanse på tvers av indremedisinske fagområder.
Utredning for å sikre bærekraft
Helse Nord startet derfor en utredning for å se på hvordan det indremedisinske pasienttilbudet i hele regionen kan organiseres bedre og mer bærekraftig.
Målet er å sikre god pasientbehandling, sterke fagmiljøer og smartere bruk av helsepersonell i en tid der behovet for sykehustjenester øker raskt.
Les mer i Mandat for utredning av de indremedisinske funksjoner i Helse Nord.pdf
Breddekompetanse betyr at en lege, i tillegg til sin egen spesialitet, har god oversikt over sykdommer og problemstillinger fra flere medisinske fagfelt. Med andre ord kan de vurdere hele pasienten, ikke bare det som hører til deres eget fagområde.
Breddekompetanse er viktig fordi:
- Stadig flere pasienter, i alle aldersgrupper, trenger helhetlige vurderinger. En pasient kan for eksempel ha hjertesvikt, diabetes og lungesykdom samtidig, og bruke mange medisiner. Da holder det ikke å vurdere bare ett organ eller én diagnose.
- Behandlingen blir mer kompleks når pasienter har flere sykdommer. Leger med breddekompetanse kan se sammenhengene og sikre en «rød tråd» i pasientsentrert utredning og behandling. Mangel på breddekompetanse i behandling av slike pasienter kan føre til dårlige pasientforløp, overdiagnostikk og overbehandling.
- Sykehusene må utnytte ressursene smartere. Når det blir færre ansatte per pasient, trengs leger som kan håndtere et bredt spekter av problemstillinger uten å involvere mange ulike spesialister.
- Akuttmottak og medisinske avdelinger er særlig avhengige av leger som kan mye om "alt”. Det er her de fleste eldre og pasienter med flere forskjellige sykdommer kommer inn, og generalistkompetanse er derfor helt avgjørende.
I 2024 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag fra eieren sin, Helse- og omsorgsdepartementet, å vurdere behovet for breddekompetanse i indremedisin og kirurgi.
Rapporten «Breddekompetanse i indremedisin og kirurgi – viktige veivalg» anbefaler:
- Endringer i organisering og faginndeling i sykehusene
- Styrking av breddekompetanse innen dagens utdanningsløp for leger
I 2025 startet Helse Nord arbeidet med anbefaling 1: å se på organisering og funksjonsdeling av det indremedisinske tilbudet i regionen.
Helse Nord har valgt å prioritere indremedisin først, og vil deretter gå videre med kirurgi.
Organisering og fremdrift
Hensikten med utredninger en å:
- Foreslå hvordan de indremedisinske funksjonene i Helse Nord kan organiseres på en måte som sikrer god pasientbehandling, bærekraftige fagmiljøer og smartere bruk av helsepersonell i en tid der behovet for sykehustjenester øker raskt.
- Prosjektet skal vurdere det økte behovet for spesialisthelsetjenester som tydeliggjøres av revidert framskrivningsmodell for somatiske spesialisthelsetjenester frem mot 2040.
- Beskrive hvordan bruk av spesialiteten indremedisin kan organiseres.
- Vurdere hvordan en styrking av breddekompetanse innenfor øvrige indremedisinske spesialiteter kan bidra til bedre pasientforløp, samhandling og robuste sykehus i region.
For flere detajer, se Mandat for utredning av de indremedisinske funksjoner i Helse Nord.pdf
Utredningen er organisert på følgende måte:

For utfyllende detaljer, se Mandat for utredning av de indremedisinske funksjoner i Helse Nord.pdf
For en detaljert oversikt over fremdriftplanen, se Mandat for utredning av de indremedisinske funksjoner i Helse Nord.pdf
Utredning av indremedisinske funksjoner i Helse Nord
Oktober 2025: Oppstart
- Mandat ferdig
- Opprettelse arbeidsgrupper
- Oppstart styringsgruppe
- Oppnevning referansegruppe
1. desember: Kartlegging (delleveranse 1)
- Dagens pasienttilbud
- Utfordringer
- Indremedisinske vaktlinjer
- Dagens bemanning
- Evne til å drive spesialistutdanning
- Samarbeid med kommuner
- Ansvarlig: Arbeidsgruppene
9. januar: Diskusjonsgrunnlag fremtidig organisering (Leveranse 2)
- Legespesialiteter og spesialistutdanning
- Funksjonsfordeling til annet foretak
- Sykehus i nettverk
- Organisering dagtid og vakt
- Samiske pasienter
- UNN som region- og universitetssykehus
- Ansvarlig: Arbeidsgruppene
3. februar: Legespesialister og pasienttilbud i sykehusene (leveranse 3)
- Befolkningens behov per helseforetak
- Indremedisinske legespesialster på: akuttsykehus, stort akuttsykehus og regionsykehus
- Ansvarlig: Prosjektgruppa
13. februar: Endelig leveranse fra arbeidsgruppene
27. februar: Personellbehov (leveranse 4)
- Fremskrivning av personellbehov legespesialister per indremedisinsk spesialitet
- Ansvarlig: Prosjektgruppa
30. april 2026: Styrebehandling av rapport ferdig (hovedleveranse)
- Forslag til bærekraftig organisering av indremedisinske funksjoner i Helse Nord, ved hjelp av økt bruk av breddekompetanse i pasientbehandlingen.
- Ansvarlig: Prosjektgruppa
For en mer detaljert beskrivelse av hvordan utredningen skal gjennomføres, se Mandat for utredning av de indremedisinske funksjoner i Helse Nord.pdf
Har du spørsmål?

Christina Drewes
Leder av utredningen og assisterende fagdirektør i Helse Nord RHF