logo Helse Nord
En mann i dress og slips

Ventetidsløftet

Ventetidsløftet er et initiativ for å redusere ventetidene ved sykehusene i landet. Ventetidsløftet ble lansert 13. mai 2024.

Ventetidene i sykehusene har økt siden 2017. I dag må du i snitt vente 15 dager lenger enn du måtte for sju år siden. Årsakene til økningen i ventetidene er sammensatte, men pandemien har hatt en betydelig påvirkning.

– Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Velferdsstaten skal være den beste helseforsikringen vi har i Norge, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre da han presenterte Ventetidsløftet.

Partene står sammen

Partene som skal jobbe sammen om ventetisløftet er regjeringen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Vest og og Helse Sør-Øst RHF.

Mål

Partnerne vil jobbe sammen for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at vi i perioden får en markant reduksjon i ventetidene som legger til rette for å nå de langsiktige målene definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

 

Tiltak

Partnerne er enige om at følgende tiltak er relevante i arbeidet med å redusere ventetider i spesialisthelsetjenestene:

Personell 

Fagfolkene er den viktigste ressursen i sykehusene, og er derfor også den viktigste faktoren for å redusere ventetidene. Partnerne vil støtte opp om tiltak for riktig bruk av personell og kompetanse, herunder bedre ansvar- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger og redusert sykefravær. God ledelse og styrking av merkantile funksjoner i sykehusene kan bidra til bedre arbeidsmiljø, bedre planlegging, bedre pasientflyt og frigjøring av helsepersonellets tid til pasientbehandling. Ekstrainnsats, som kvelds- og helgeåpne poliklinikker, er relevante tiltak i noen sammenhenger, og skal baseres på frivillighet fra helsepersonellet sin side.

Innovasjon

Digitale løsninger og innovasjoner som dokumenteres og spres er viktige for å frigjøre arbeidstid, for samhandlingen og for pasientene. Endringer i organisering, redusert rapportering og nye måter å yte tjenester på, herunder brukerstyrte poliklinikker og gode logistikkløsninger, kan benyttes for å bidra til bedre og mer effektive pasientforløp.

Samarbeid

Den offentlige helsetjenesten er ansvarlig for å sikre forsvarlige tjenester og at pasientene opplever akseptable ventetider. Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Bruk av private aktører skal skje etter avtale med de regionale helseforetakene. Avtalespesialistene er en viktig del av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Deres kapasitet er viktig for å redusere ventetidene og sikre forsvarlige tjenester av god kvalitet. Det er også viktig med samarbeid om å utnytte kapasitet og kompetanse på tvers av sykehus. Partnerne har alle viktige roller i å bidra til god bruk av fellesskapets knappe ressurser og etterlevelse av prioriteringskriteriene i spesialisthelsetjenesten.

Partnerne er enige om at tiltak bør prioriteres innen fagområder som er kjennetegnet av ett eller flere av følgende kriterier:

  • behandler pasienter med alvorlige tilstander og høy risiko for forverret helse ved lange ventetider 

  • mange pasienter på venteliste og/eller i forløp 

  • lange ventetider


Oppfølging

De regionale helseforetakene får et oppdatert oppdrag om å øke innsatsen for å redusere ventetidene når revidert nasjonalbudsjett 2024 er behandlet av Stortinget. Det avholdes møter mellom partnerne om lag annenhver måned for å vurdere og diskutere status i arbeidet. Første møte ble avholdt i juni 2024. Ventelistestatistikk fra Norsk pasientregister publiseres månedlig og legges til grunn for oppfølgingen

Sist oppdatert 17.09.2024