Nå går Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i bresjen for at Helse Nord skal ta en ledende rolle i å møte denne utviklingen. Sykehuset er blant annet først ut med å screene eldre for skrøpelighet i akuttmottaket. – Vi skal bli best i landet på eldremedisin, sier seksjonsoverlege.
– Norske sykehus er ikke godt nok rigget til det raskt økende antallet eldre pasienter. Fokuset har vært for svakt, og vi ligger etter land vi liker å sammenligne oss med. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Gunhild Ag, seksjonsoverlege i geriatri ved UNN.
Hun leder Helse Nords eneste rene geriatriske avdeling. Her utdannes mange av landsdelens høyt etterspurte geriatere, altså spesialister på eldremedisin. På avdelingen er de lidenskapelig opptatt av å øke kunnskapen om eldremedisin i samfunnet, forteller Ag og avslører et ambisiøst mål:
– Vi skal bli best i landet på eldremedisin, poengterer overlegen.
– Og hvor er det mer naturlig, enn i Nord-Norge hvor utfordringene er størst? Eldrebølgen har allerede truffet oss. Høsten 2023 ble det flere eldre over 65 år enn barn og unge under 19 år i landsdelen. Dette vil også gjelde resten av landet i 2031.
Foto: Frode Abrahamsen, UNN
Kilder: SSB, Nasjonale befolkningsframskrivinger 2022, Helsedirektoratets rapporter En populasjon i endring og En aldrende befolkning
I spesialisthelsetjenesten regnes pasienter som "yngre eldre" fra 65 år og "eldre eldre" fra de er 75 år. Denne pasientgruppen kjennetegnes av flere faktorer.
– De har ofte andre symptomer enn yngre, noe vi blant annet så under koronapandemien. Yngre fikk typiske symptomer som feber, tung pust og hoste, mens eldre kunne få akutt funksjonssvikt, forvirring og falltendens, forklarer Gunhild Ag.
Et annet kjennetegn er stor variasjon innad i gruppen, og at denne øker med alderen.
– Noen 75-åringer har flere sykdommer, men er spreke og løper i fjellet hver dag. Andre lever med skrøpelighet og tåler påkjenninger dårligere.
– Så alder er bare et tall?
– Alder alene er i hvert fall ikke et godt mål på helsetilstand. Det er bedre å kartlegge grad av robusthet og skrøpelighet, poengterer Ag.
I mars i år tok UNN, som landets første sykehus, systematisk i bruk Clinical Frailty Scale (CFS) i akuttmottaket. Dette er et kartleggingsverktøy som brukes til å vurdere og klassifisere graden av robusthet og skrøpelighet hos eldre pasienter.
Verktøyet brukes til å screene alle pasienter over 65 år når de ankommer akuttmottaket, og gjør at helsepersonell raskt kan vurdere pasientens tilstand og tilpasse behandlingen deretter.
Foto: Frode Abrahamsen, UNN
– Hva betyr egentlig skrøpelighet?
– Skrøpelighet er en medisinsk tilstand som kjennetegnes av at pasienten har økt sårbarhet for påkjenninger, sier Jonas Bjørnskov Goll, lege i spesialisering ved geriatrisk avdeling ved UNN Tromsø.
Typiske faktorer som avgjør hvorvidt en pasient er skrøpelig er ernæringstilstand, om pasienten har flere sykdommer samtidig, legemiddelbruk, samt det kognitive og fysiske funksjonsnivået.
– Vi har kjørt pilotprosjekt her i akuttmottaket i to separate uker gjennom 2023 og 2024 for å teste ut screeningverktøyet. Rundt halvparten av pasientene over 65 år som ankom akuttmottaket, lever med en grad av skrøpelighet, forklarer Goll.
LES OGSÅ: Screener alle over 65 for skrøpelighet (Pingvinavisa)
Den kommende spesialisten i geriatri er også ansatt som PhD-stipendiat i et forskningsprosjekt som blant annet forsker på hvilken betydning denne screeningen i akuttmottaket har for pasientene.
– Grad av skrøpelighet vil for eksempel kunne brukes til å si noe om pasientens prognose ved akutt sykdom, eller hvor godt pasienten vil tåle en spesiell type behandling. Det er et nyttig verktøy i mange kliniske beslutninger. Hensikten er å gjøre det enklere for sykehuset å gi pasienten riktig behandling til riktig tid, understreker Jonas Bjørnskov Goll.
Han påpeker at skrøpelighet er en dynamisk tilstand, og at pasienter kan ha varierende grad av skrøpelighet underveis i sykehusoppholdet.
– Det er for øvrig viktig å presisere at CFS ikke er en prioriteringsskala, men et hjelpemiddel for akuttmottaket og for avdelingene i sykehuset som skal behandle pasienten, understreker LIS-legen.
Screeningverktøyet som UNN bruker, Clinical Frailty Scale (CFS), er et felles kartleggingsverktøy som kan brukes både av sykehus og kommuner.
Hver grad på skalaen beskriver pasientens funksjonelle status og aktivitetsnivå. Jo høyere tall pasienten får i score, jo større risiko er det for forlenget sykehusopphold, flere komplikasjoner og i verste fall død i forbindelse med sykehusoppholdet.
SE OGSÅ: Nettkurs om CFS for helsepersonell (Kompetansebroen)
– Screeningen og skalaen hjelper oss hovedsakelig med to ting: Å tilpasse behandlingen bedre til hva den enkelte pasient faktisk trenger og tåler, og til at vi klinikere kommuniserer mer effektivt med hverandre i en hektisk hverdag, sier overlege Mona Dixon Gundersen.
En aktiv 80-åring kan være mer robust og tåle betydelig mer enn langt yngre pasienter
Også hun peker på at alder alene er en dårlig målestokk på hvor robust eller skrøpelig pasienten er.
– En aktiv 80-åring kan være mer robust og tåle betydelig mer enn langt yngre pasienter som kanskje har flere samtidige diagnoser og et mer utfordrende sykdomsbilde, understreker overlegen.
Foto: Frode Abrahamsen, UNN
Mona Dixon Gundersen leder det regionale forkningsprosjektet NorFrail i Helse Nord, som PhD-stipendiat Jonas Goll er en del av. De neste seks årene skal de blant annet forske på hvordan screening i akuttmottaket påvirker pasientene.
– Vi ser allerede at screeningen gir oss mulighet til å jobbe mer pasientsentrert. Den hjelper oss med å gi riktig behandling til riktig tid, og bidrar til fokus på trygg eldremedisin. Målet er å unngå over- og underbehandling, og bruke ressursene riktig, poengterer Gundersen.
En annen gevinst er at sykehusene får bedre oversikt over graden av skrøpelighet blant eldre, noe som gjør det lettere å planlegge fremtidige helsetjenester.
NorFrail er et forskningsprosjekt som undersøker skrøpelighet hos eldre pasienter i Nord-Norge. Målet er å kartlegge hvor mange som er skrøpelige ved akuttinnleggelse, hvilke komplikasjoner de har størst risiko for, og teste tiltak som kan bedre behandlingen.
UNN Tromsø er først i landet med screening for skrøpelighet i akuttmottaket, og alle helseforetakene i Helse Nord vil delta i studien.
Det samles også inn blod og urin for å lete etter biomarkører – stoffer i kroppen som kan si noe om helsetilstanden. Prosjektet har fått støtte fra Helse Nord RHF, og flere doktorgradsprosjekter er planlagt.
Målet er å gi kunnskap som kan komme både helsearbeidere, pasienter og pårørende til gode.
– Eldre er den største pasientgruppen vi har, men sykehusene er ikke godt nok rigget for å møte deres behov. Eldremedisin må derfor få høyere prioritet i sykehusene våre, sier Gunnhild Berglen, leder av Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF.
Berglen har i lang tid vært en tydelig stemme for bedre og mer tilpasset behandling av eldre i spesialisthelsetjenesten. Hun peker på at eldre ofte blir behandlet som én homogen gruppe, til tross for at de har svært ulike behov og livssituasjoner.
– Eldre er ikke én ensartet gruppe, men enkeltpersoner med ulike behov. De har krav på god behandling som tar hensyn til deres livssituasjon. De må møtes med respekt og forståelse – ikke bare vurderes ut fra alder, understreker Berglen.
Hun uttrykker håp om at arbeidet som gjøres ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og de andre helseforetakene i Helse Nord vil bidra til en mer helhetlig og verdig behandling av eldre pasienter.
RBU-lederen fremhever også viktigheten av samarbeid og kunnskapsdeling:
– UNN må dele sin kunnskap med kommuner, andre sykehus og ikke minst pasientene selv og deres pårørende. Det er viktig å lytte til pasienten og de som kjenner dem godt, sier hun og avslutter med en tydelig oppfordring:
– Egne fakkeltog for eldre burde være obligatorisk før man går i andre fakkeltog!
Administrerende direktør i Helse Nord RHF, Marit Lind, er glad for at UNN nå setter søkelys på eldrehelse, og at hele regionen involveres i forskningen.
– Dette gir oss verdifull kunnskap som gjør oss bedre rustet for fremtiden. Vi er helt nødt til å rigge oss for det økende antallet eldre pasienter, understreker Lind.
