Brukerrepresentanter viser vei; vil styrke helsekompetansen i Nord-Norge

Møtet samlet 20 representanter fra helseforetakenes brukerutvalg og ungdomsråd i Helse Nord. Gjennom en workshop delte representantene erfaringer og kom med forslag til hvordan helsetjenesten kan gjøre det enklere for folk å forstå informasjon, ta gode valg og mestre sykdom. Innspillene skal nå brukes som kunnskapsgrunnlag i arbeidet med en regional handlingsplan som skal styrke helsekompetansen i hele Nord-Norge. 

Foto: Kari Bøckmann

Ønsker flere pasientkurs og tydeligere pasientbrev 

Et hovedtema i innspillene fra brukerne var behovet for å styrke lærings- og mestringstilbudene (LMS) i Nord-Norge. Representantene vil at pasienter og pårørende skal få tilbud om kunnskap og støtte gjennom hele pasientforløpet, og at informasjon om tilbudet bør beskrives allerede i første innkallingsbrev. De peker på at man bør ha et særlig fokus på tilbud til sårbare pasientgrupper og deres pårørende. Sykehusene bør kunne tilby LMS-kurs for ulike diagnoser. Barn og ungdom bør møtes på sin egen arena, med språk, form og innhold som oppleves relevant. Kursene kan være både fysiske og digitale, men brukerne understreker betydningen av å få møte andre i samme situasjon. 

Representantene understreker også viktigheten av at LMS-sentrene må ha gode, tilgjengelige lokaler, der det oppleves trygt å stille spørsmål og dele erfaringer. Sykehusene bør tilby hjelp uten lange ventetider. 

Etterlyser psykisk helsehjelp også i somatiske sykdomsforløp 

Psykisk helse gikk igjen i mange av innspillene. Kronisk sykdom påvirker ikke bare kroppen, men også tanker og følelser. Mange pasienter står i langvarig usikkerhet og omstillinger i hverdagslivet. Brukerrepresentantene etterlyser derfor bedre integrering av psykisk helsehjelp i somatiske forløp. Det skal være naturlig å snakke om bekymringer, nedstemthet og angst når man er syk. 

Sykdom og behandling på «hjertespråket» 

Språk og kultur var et annet viktig tema, spesielt for samiske pasienter og andre minoriteter. Det etterlyses bedre samisk språk- og kulturkompetanse, flere tolker og mer informasjon på samiske og andre relevante språk.  

For mange er det avgjørende å få forklart sykdom og behandling på «hjertespråket» – språket man er mest trygg i. I et fremtidsbilde for 2030 ser deltakerne for seg at samiske pasienter opplever seg sett og forstått i møte med helsetjenesten, og at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap om samisk språk og kultur. 

Foto: Cecilie Lind Nystad

Foto: Cecilie Lind Nystad

Mange innspill om pårørendes rolle 

Bedre samarbeid mellom nivåene i helsetjenesten er en forutsetning for at pasientene skal oppleve sammenheng. Brukerrepresentantene beskriver i dag et system der pasienter og pårørende ofte må være sine egne koordinatorer. De ønsker flere faste kontaktpersoner og koordinatorer på sykehusene, bedre informasjonsflyt mellom sykehus og kommunale tjenester, og mer systematisk samarbeid med skoler og arbeidsliv. Kommunale frisklivssentraler trekkes også fram som viktige aktører med hensyn til forebygging, aktivitet og støtte til egenmestring. 

Pårørendes situasjon går som en rød tråd gjennom innspillene. Mange opplever at rollen som pårørende nesten tilsvarer en fulltidsjobb, spesielt når det gjelder alvorlig eller kronisk sykdom. I et fremtidsbilde mot 2030 håper deltakerne at alle pårørende får tilbud om kurs og opplæring, at det finnes egne pårørendeskoler og møteplasser, og at barn og unge som er pårørende blir sett og inkludert.  

- Økt helsekompetanse kan gi store gevinster 

På lengre sikt mener brukerrepresentantene at økt helsekompetanse kan gi store gevinster, både for den enkelte og for samfunnet. Når flere forstår egen sykdom og vet hvordan de kan ta vare på seg selv, kan det gi bedre folkehelse, færre innleggelser, redusert behov for helsehjelp og at flere kan stå i arbeid lenger. Eldre kan bo hjemme lengre, og flere kan leve godt med kronisk sykdom.

Forebygging av psykiske problemer hos barn og unge ble også trukket fram som et sentralt område. Det å forhindre utvikling av psykiske helseplager hos barn og unge er viktig både for den det gjelder og deres nærmeste. 

Innspillene fra møtet i Tromsø skal benyttes i arbeidet med Helse Nords regionale handlingsplan for økt helsekompetanse i befolkningen. Handlingsplanen skal ha en bred tilnærming til hva som kan bidra til økt helsekompetanse og bidra til nærmere beskrivelser av hva som er spesialisthelsetjenestens rolle og ansvar. Planen skal være retningsgivende for hele Helse Nord.