Ventetidene ble stadig lengre, spesialistene færre og pasientene eldre. Løsningen lå i form av en digital egenoppfølging for pasienter med epilepsi som har gitt pasientene et bedre tilbud, og de ansatte en bedre arbeidshverdag.
Foto: Privat
Nevrolog Susanne Gaarden Ingebrigtsen og teamet hennes ved UNN stilte seg følgende spørsmål: Får epilepsipasientene våre et godt nok og likeverdig tilbud? Løsningen de kom opp med ga dem Helse Nords forbedringspris for høsten 2025.
– Vi hadde lange ventelister, spesialistmangel, og ingen utsikt til å bli flere leger. Vi skulle jo helst både jobbe smartere og raskere, men det måtte også være bærekraftig og et godt tilbud til pasientene våre, sier Ingebrigtsen.
Løsningen lå i å la pasientene selv ta en større del av oppfølgingen gjennom å importere og tilpasse en løsning for digital hjemmeoppfølging for epilepsipasientene.
– En slik løsning fantes fra før. I Norge har vi et sterkt fagfelt innen epilepsi organisert i Epilepsinett. Der har Vestre Viken og Drammen vært foregangssykehus i form av å importere og tilpasse en løsning for digital egenoppfølging. Vi fikk tilgang til de digitale skjemaene deres og tilpasset disse til våre behov. Og det har hatt en stor effekt, sier Ingebrigtsen.
Prosjektet «Digital, brukerstyrt oppfølging for epilepsipasienter ved UNN Tromsø» utmerker seg ved å kombinere innovativ teknologi med pasientsentrert behandling.
Løsningen gir pasientene økt trygghet og kontroll over egen oppfølging gjennom et enkelt og effektivt system for egenrapportering, basert på et trafikklysprinsipp. Dette har ført til tidlig identifisering av høyrisiko-pasienter, færre akuttilfeller og reduksjon i unødvendige konsultasjoner.
Prosjektet har dokumentert målbare gevinster både for kvalitet, pasientsikkerhet og ressursutnyttelse, samtidig som det styrker medarbeidertilfredshet og tverrfaglig samarbeid.
Modellen er skalerbar og har stort potensial for overføring til andre kroniske pasientgrupper. Arbeidet er solid forankret i Helse Nords verdier om kvalitet, trygghet, respekt og lagspill.
I den nye oppfølgingsordningen er det pasienten selv som rapporterer inn og gir tilbakemelding til sykehuset når de har behov. Tidligere var oppfølgingen kalenderbasert, og typisk ble pasientene satt opp i perioder hvor bemanningen var god, og gjerne ikke i ferie eller rundt høytider. Med den nye ordningen får pasientene den hjelpen de trenger når de trenger den.
– Før var timebøkene våre satt opp slik at det var vanskelig å differensiere mellom de som hadde behov for tett oppfølging og de som var stabile. Utfordringen lå i at også de som var stabile kom til kontroller fordi de var redd for å miste oppsatt time. Så reiste de kanskje i fire timer bare for å si at alt stod bra til. Målet med å innføre dette oppfølgingsskjemaet var at vi skulle gi et godt tilbud til alle pasientene når de trengte det, men uten behov for flere leger eller sykepleiere. Samtidig var tanken at vi skulle spare pasientene for unødvendige kontroller, sier hun.
Oppfølgingsskjemaet fungerer slik at pasienten logger seg inn og fyller det ut digitalt. Sykehuset får skjemaet inn i DIPS, og får det i fargekoder etter en trafikklysmodell. Er det grønt er pasienten stabil, og behøver ikke ekstra oppfølging utover nytt skjema etter noen måneder. Er skjemaet gult eller rødt lys gjøres det en vurdering av lege og sykepleier om pasienten skal kalles inn.
– Vi begynte med småskaletesting, det vil si at vi startet opp med noen få pasienter og sikret oss at dette fungerte. Vi evaluerte og justerte. Pasientene opplevde dette som veldig positivt. Så justerte vi litt på løsningen, blant annet sørget vi for at fastlegen fikk beskjed om at pasientene hadde levert skjema hver gang, og vi endret litt på hvordan pasientene fikk informasjon om systemet. Etter et halvt års prøvedrift innførte vi dette som et fullverdig tilbud til de aller fleste pasienter med epilepsi ved avdelingen vår. Kvaliteten eller forbedringen i det vi har gjort, ligger i at vi har gitt et mer persontilpasset tilbud. Vi bruker ressursene riktigere, og det er mer bærekraftig.
I dag er så mange som 2/3 av epilepsipasientene som tidligere sto på venteliste, flyttet over i den digitale løsningen.
– Der følges de opp, og ved behov kommer de inn og får ordinære konsultasjoner. De aller fleste av disse konsultasjonene gjøres over video eller telefon i den grad man kan. Det er kun de som fysisk må komme, som kommer. Det sparer pasientene for mye unødvendig reising.
Ingebrigtsen og teamet henne i UNN ønsker å ta den samme løsningen videre til andre sykdomsgrupper innen nevrologi. Da kommer de 200.000 kronene som følger med Forbedringsprisen godt med.
– Vi har jo tenkt litt på avdelingen hva vi skal gjøre med pengene. Det blir jo å utvikle og innføre dette for flere diagnosegrupper. Andre tilstander og andre sykdommer innenfor nevrologi. Vi har pågående planer og er godt i gang både for pasienter med hodepine og etter hvert også MS. Vi har planer om å lage tilsvarende varianter som gjør at i hvert fall en del av oppfølgingen kan gjøres digitalt uten at pasientene behøver å komme til oss. Det er bra for pasientene og det er bra for oss, sier Susanne Gaarden Ingebrigtsen.
