En alvorsprat om helsetjenestene i nord

En kvart milliard kroner. Det er budsjettunderskuddet for helseforetakene i Nord-Norge i løpet av årets første fem måneder. Vi bruker mer penger enn Storting og regjeringen har bevilget gjennom demokratiske prosesser. Når vi bruker for mye, er det dels fordi vi bruker ressursene feil. Helseforetakene har bemanningsutfordringer og høye kostnader til drift av tjenester som drives og er dimensjonert for en befolkning større enn den som bor i de enkelte sykehusområdene. I noen tilfeller er det riktig og nødvendig, på grunn av særlige utfordringer lokalt eller i regionen, men ikke i regionen som helhet.

Når for mye går til drift, blir det ikke nok igjen til bemannings- og kostnadsbesparende investeringer i nødvendig medisinteknisk utstyr og vedlikehold. Det er en ond sirkel som til syvende og sist kan ramme pasientene.

Helse Nord har investert i flere sykehusbygg de senere årene, men tilstanden på flere bygg gjør flere investeringer nødvendige. Dårlig økonomi gjør det svært vanskelig.  Vi ser et tiltagende forfall ved flere sykehus. Etterslepet på vedlikehold ble i 2020 beregnet 5 milliarder kroner. Fire år etter var etterslepet på 8,6 milliarder kroner.

Handler om pasientene

Hva har denne tiraden om tall, penger, drift, vedlikehold og investeringer med pasientene å gjøre? Det er levende realiteter bak alle tabellene i Økonomisk langtidsplan, som styret i Helse Nord behandler denne uka.

Økonomi og mulighet til å gi god pasientbehandling nå og fremover henger uløselig sammen. For Helse Nord er det alltid pasientene og pasientbehandlingen det handler om, ingenting annet. Vi driver en offentlig helsetjeneste finansiert av fellesskapet. Positivt økonomisk resultat er ikke et mål i seg selv, men et middel som gjør det mulig å øke investeringer i bygg, moderne teknologi og utvikling av tjenestene. Til beste for pasientene, og for at fagfolk skal finne det attraktivt å jobbe i sykehusene.

Mer penger?

Det er bred enighet om utfordringene som venter. De er grundig beskrevet av Helsepersonellkommisjonen, i Perspektivmeldingen, Nasjonal helse- og samhandlingsplan og i Helse Nords egen regionale utviklingsplan.

Befolkningen blir eldre. Flere vil derfor trenge helse-, omsorgs- og pleietjenester i større omfang enn i dag. Færre i arbeidsfør alder betyr at det blir færre helse- og omsorgsarbeidere til å ta seg av flere pasienter, ofte med mer komplekse behov.

Utfordringene treffer hele landet, men tidligere og med større kraft i nord. Det er to år siden vi passerte punktet der det var flere nordlendinger over 65 år enn under 20 år.

Vi har betydelige vansker med å rekruttere helsepersonell i nord, og det vil bare bli enda mer krevende fremover. Men kan det ikke bare løses med mer penger? Bare helt kortsiktig og i begrenset grad.

- Vi går tom for folk før vi går tom for penger, sa tidligere statsråd Ole Borten Moe (Sp) en gang. Han hadde rett. Derfor må vi klare å omstille til mindre bemanningskrevende måter å behandle pasientene på.

Alle ser utfordringene

Det er derfor en helt nødvendig, men krevende omstilling helseforetakene er i gang med for å få økonomien på rett kjøl. Lokalt møter tiltakene til dels kraftig motstand som ledere og ansatte må stå i når de arbeider med vanskelige oppdrag fra Helse Nord. Jeg har forståelse for at endringer vekker kritikk og uro, men det er også viktig for meg å uttrykke støtte til endringsarbeidet som gjøres av dyktige og seriøse fagfolk, ledere og tillitsvalgte i alle våre helseforetak.

I dialogen Helse Nord har med kommuner, fylkeskommuner, politikere, brukerorganisasjoner, redaktører og journalister, opplever vi at alle ser og anerkjenner det samme utfordringsbildet i grove trekk. Helse Nord er altså ikke alene om å erkjenne at helsetjenesten må forberedes på en ny virkelighet som ikke gir rom for like bemanningskrevende løsninger som i dag. Det finnes kort og godt ikke nok fagfolk, og det bekreftes av de rekrutteringsutfordringene både sykehus og kommuner allerede står i.

Når forståelsen av utfordringene skal omsettes til konkrete endringstiltak med konsekvenser lokalt, erfarer vi enigheten mindre forpliktende. Konfliktnivået blir ofte høyt, ledere og ansatte involvert i endringsprosesser opplever tidvis å få et rufsete arbeidsklima med liten forståelse i lokalmiljøet for grep som må gjøres. Jeg vil si det tydelig: Disse gjør en viktig jobb. Helsetjenestens ledere regionalt og lokalt forsømmer seg om de bare fortsetter som før. De forventes å legge om tjenestene slik at vi kan gi like gode pasienttilbud med færre helsearbeidere. Bare slik kan tjenestene få den bærekraften som behøves for å dekke pasientenes behov nå og fremover.

Gode muligheter

Det er i alles interesse at vi lykkes i omstillingsarbeidet. Lar vi oss lamme av endringsmotstand, kan mulighetsrommet innsnevres. Helse Nord arbeider ut fra et prinsipp om at vi skal desentralisere det vi kan, men sentralisere det vi må. Tar vi ikke aktive grep for å møte utfordringene, kan vi miste muligheter som nå står åpne og havne i en tvangssituasjon der vi for eksempel må sentralisere mer enn vi ønsker.

Gjør vi ting riktig, og i tide, har vi ennå gode muligheter til å forme en god, fremtidig helsetjeneste i nord.

Helse Nord, helseforetakene og våre samarbeidspartnere i kommunene har gode forutsetninger for å utvikle og prøve ut nye måter å yte tjenester på, til brukere og pasienter. Dette ser også Helse- og omsorgsdepartementet, som har bevilget et beløp ni ganger så høyt til vår region per innbygger sammenlignet med landet ellers, til utvikling av nye samhandlingsløsninger.

Helse Nord skal sikre befolkningen gode og likeverdige helsetjenester i en landsdel med lange avstander og vanskelige værforhold. Måten vi kan få det til på, er å endre tjenesten vår med tiltak som kompenserer for de lange avstandene og mindre tilgang på helsepersonell. Vi må bli enda bedre på å bruke ny teknologi slik at pasienter med tilstander som gjør det mulig, kan få behandling på avstand, og at unødvendige og belastende reiser til polikliniske kontroller kan unngås. Dette er et område i sterk utvikling i nord. Mye er gjort, men er fortsatt det mye mer å hente.

Drivende gode

Som et siste eksempel på mulighetene vi har i nord, vil jeg peke på de prehospitale tjenestene våre. De skal sikre pasientene god behandling kort etter at skade eller sykdom har oppstått, med godt trimmete tjenester i akuttkjeden fra fastlege eller sykehjemslege, legevakt, ambulanse, akuttmottak eller slagalarm og frem til sykehuset. Tidligere startet akuttbehandlingen i spesialisthelsetjenesten hovedsakelig når pasienten ankom sykehuset. Nå foregår stadig mer avansert behandling fra det øyeblikket helsepersonell møter pasienten og på vei inn til sykehuset.

Dette er vi, i all ubeskjedenhet, drivende gode på i Helse Nord. Våre prehospitale tjenester er i toppklasse både nasjonalt og internasjonalt. Et godt eksempel er Trygg akuttmedisin.

Trygg akuttmedisin er et system utviklet og unikt for Nord-Norge. Det binder sammen hele akuttkjeden for pasienter med hjerneslag, blodforgiftning og akutte brystsmerter (hjerteinfarkt), fra kommunale helsetjenester til akuttsykehus.

Eksemplene på hva vi får til og hva vi har av muligheter i nord, gir meg tro på at vi skal kunne håndtere utfordringene som kommer på en god måte. Det vil kreve at vi raskt får orden på økonomien. Det vil i tillegg kreve at behovet for omstilling blir forstått i befolkningen og blant viktige samfunnsaktører, ikke bare overordnet og uforpliktende, men i det konkrete endringsarbeidet. Endringer som kan virke uheldige i et lokalt perspektiv, kan være nødvendige for å sikre gode og likeverdige helsetjenester i regionen som helhet.