Fornye for fremtiden

Marit Lind, administrerende direktør, Helse Nord RHF, 
David Johansen, administrerende direktør UNN HF,
Beate Sørslett, konstituert administrerende direktør i Nordlandssykehuset HF,
Lena E. Nielsen, administrerende direktør i Helgelandssykehuset HF,
Ole Hope, administrerende direktør i Finnmarkssykehuset HF,
Hilde Gustavsen Erstad, administrerende direktør i Sykehusapoteket Nord HF, 
Lars Ivar Simonsen, administrerende direktør i Helse Nord IKT 

Nasjonale gjennomsnittstall for befolkningens alderssammensetning ble nylig presentert på en konferanse i Oslo. De viser at aldersgruppen eldre enn 65 i 2031 vil være større enn gruppen med de som er yngre enn 20 år.

Slike tall er forteller ikke hele sannheten når vi ser på situasjonen i nord og utfordringene her. Vi ligger åtte år foran utviklingen ellers i landet. Punktet der den eldste aldersgruppen var større enn den yngre, passerte vi allerede i 2023.

Når vi snakker om aldringen i befolkningen og utfordringene den gir for helse- og omsorgstjenestene, er det gjerne nasjonale gjennomsnittstall som brukes. Det holder ikke når vi skal planlegge spesialisthelsetjenestene i et perspektiv frem til 2042, som vi gjør i Regional utviklingsplan, som nå sendes på høring.

Knapt befolkningsvekst

Det er ikke bare med alderssammensetningen at Nord-Norge klart skiller seg ut på måter som gir utfordringer for helsetjenestene. 

Befolkningsveksten i landet som helhet vil være 9,4 prosent frem til 2045. I Nord-Norge blir veksten markant lavere, bare 0,4 prosent. I deler av regionen vil befolkningen minske.

På Helgeland ventes innbyggertallet å synke med nesten fem prosent, og den unge andelen av befolkningen enda mer. Den eneste delen av befolkning som vil øke i antall, er de som er eldre enn 65 år.

Vi trenger et regionalt blikk inn bak nasjonale gjennomsnittstall for å forstå utfordringene helsetjenestene i nord vil stå i fremover, og for å peke ut retningen vi skal gå for å løse dem.  

Når aldringen gir utfordringer, skal det ikke oppfattes som at det er et problem at folk lever lenge. Tvert om, det er tegn på god helse i befolkningen, og er noe vi som helseledere gleder oss over.

Endringer må til

Når vi planlegger hvordan helsetjenestene skal innrettes, slik vi gjør i Regional utviklingsplan, er det likevel viktig å vite alderssammensetningen i befolkningen. Eldre trenger flere og andre helsetjenester enn yngre. Og helsetjenestene må bemannes. Til det behøver vi helsearbeidere i arbeidsfør alder og unge som utdanner seg innen helsefag.

Når andelen eldre øker og andelen unge minker, vil helsetjenesten måtte løse større oppgaver samtidig med at tilgangen på helsearbeidere avtar. Dette er et problem i hele landet, men i langt større grad i nord.

I Regional utviklingsplan beskriver vi utfordringene spesialisthelsetjenesten møter. Den viser hvordan Helse Nord RHF og våre helseforetak vil løse dem. Den peker ut retningen helsetjenestene må utvikles for at den skal være i stand til å møte befolkningens behov. Hvordan vi som del i dette skal ivareta det særlige ansvaret Helse Nord RHF har for den samiske befolkningen, er integrert i planen.

Spesialisthelsetjenesten kan ikke stå på stedet hvil, når faktorer som påvirker behovet for tjenester og muligheter for å møte behovet samtidig er i kraftig endring. Vi vil ha befolkningen og politikerne med oss i å forstå behovet for endring, fornyelse og mindre bemanningskrevende måter å gi spesialisthelsetjenester på.

Anbefaling fra ungdomsrådene

Planen som sendes på høring, gjelder både Helse Nord RHF og helseforetakene i landsdelen.

En anbefaling som ungdomsrådene i Helse Nord for noen år siden har vært viktig i arbeidet med planen:

I planen følger vi opp anbefalingen ved å si at vi skal samle tjenester som krever høyt spesialiserte fagmiljøer, og samtidig sørge for at spesialisthelsetjenesten lokalt gir gode tjenester som befolkningen trenger ofte.

For at nordnorske pasienter skal ha likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenester, fra de mest høyspesialiserte til de enklere, skal vi videreutvikle et sterkt regionsykehus, i likhet med satsingen andre regioner gjør på sine regionsykehus. En tydelig arbeidsdeling mellom regionsykehus, stort akuttsykehus, andre akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner skal bidra til det samme.

Prioritering og bruk av ny teknologi

Behovet for prioriteringer diskuteres i kommunesektoren, og vi må også se over prioriteringene vi gjør i helsetjenesten. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) kartlegger geografiske ulikheter i bruk av helsetjenester. Helseatlaset viser stor variasjon og at vi i nord skiller oss ut i behandlingen av en del tilstander, uten klart faglig grunnlag. Analysene fra SKDE er til stor hjelp når vi fremover skal prioritere helsetjenester med klar helsegevinst og redusere bruken av tjenester uten klar helsegevinst.

Vi skal også etablere nye måter å levere behandlingstjenester på, ved tjenesteutvikling og bruk av ny teknologi. På dette feltet har vi gjort viktige fremskritt.

Eksempler på løsninger hvor teknologi gir nye muligheter, er etableringen av slagalarmer i Brønnøysund, Mosjøen, i Alta og på Finnsnes. Andre eksempler er tilbudene om digital hjemmeoppfølging av ulike pasientgrupper. Med løsninger som dette kan vi på nye måter fortsatt gi pasientene gode tjenester, med bedre bruk av knappe fag- og personellressurser.

Satsing på samhandling

Helsereformutvalget, nedsatt av regjeringen, legger frem sin rapport og 2. november, bare dager etter at Regional utviklingsplan er sendt på høring. Samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i kommunen er et viktig tema i utvalgets mandat.

Utvalget ventes å foreslå nye løsninger for å bedre samhandlingen og mer sammenhengende pasientforløp. Det gjenstår å se hvilke endringer utvalgets anbefalinger munner ut i når de er behandlet politisk. Uavhengig av det, er bedre samhandling en helt vesentlig del av løsningen for fremtidens helsetjenester i nord.

Sykehusforetakene samarbeider godt med kommunene i nord, og det pågår mange spennende utprøvinger av nye måter å samarbeide på, med bruk av midler vi har fått bevilget til samhandlingsprosjekter. Gode erfaringer fra disse må implementeres og breddes i tiden framover, og vi skal fortsette å utvikle flere. 

Dialogen vår med kommunene i arbeidet med utviklingsplanen bekrefter en sterk, felles interesse i å styrke samarbeidet.

Bred høring

Vi har hatt kontakt med kommunene, helsefellesskapene, Sametinget og fylkeskommunene og mottatt viktige innspill underveis i planarbeidet. Nå sendes planen på en bred høring med frist 11. desember.

Spesialisthelsetjenesten og dens fremtid angår hele regionen. Vi håper på konstruktive høringsinnspill som kan hjelpe oss i å utvikle tjenestene framover. Vi må løse dette – sammen.