Slik skal brukerne påvirke helseforskningen i Helse Nord

​I løpet av de siste seks årene har prosentandelen av forskningsprosjekt med brukermedvirkning økt fra 29 % til 61 %. Tilbakemeldingene fra forskerne er at erfaringene med brukermedvirkning og samarbeidet er veldig nyttig og utelukkende positivt. 

Nå spisses satsingen enda mer, med opprettelsen av tre nye stillinger som er unike i norsk sammenheng. En rådgiver og to erfaringskonsulenter skal de neste årene bidra til å løfte brukermedvirkningen enda noen hakk.

-  Bakgrunnen er at vi ønsker å gjøre den medisinske og helsefaglige forskningen vår enda bedre. Vi ser et behov for å videreutvikle brukermedvirkning i regionen ytterligere, og det å tilsette erfaringskonsulenter innen forskning vil gi en annen og kompletterende kompetanse. Brukere har en erfaringskompetanse og et brukerperspektiv som vil styrke regionens forsknings- og veiledningsstøtte. Stillingene vil også muliggjøre større aktivitet innen opplæring, der kurs og liknende både til brukere og forskere kan utarbeides og gis, sier Tove Klæboe Nilsen, forsknings- og innovasjonssjef i Helse Nord RHF.

Her kan du lese mer om og søke på stillingen som erfaringskonsulent 

Anerkjennelse av brukerkompetansen

Også ute i brukerorganisasjonene gleder de seg over at brukerne nå skal med i større grad også i helseforskningen.

Gunn Strand Hutchinson har engasjert seg på brukersiden i flere tiår, som tillitsvalgt og på ledernivå i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), og sitter i dag som nestleder i Regionalt brukerutvalg i Helse Nord. 

- Brukermedvirkning har vært høyt på agendaen i mange år, men ikke så mye på forskningssiden. Det at disse stillingene nå opprettes er en anerkjennelse av brukerkompetansen, og at denne skal løftes videre opp. Dette er noe alle i brukerorganisasjonene er veldig positive til. Det å få inn konsulenter som skal stille spørsmål, være kreative og gi innspill er et viktig bidrag til brukermedvirkningen, sier hun.

Hun tror disse stillingen vil være av interesse for mange.

- Jeg tror absolutt at det finnes mange der ute som kunne tenke seg å bidra her. Og som i alt nybrottsarbeid blir det viktig å få inn noen som synes det er spennende å tenke nytt, for her ligger det en stor mulighet til nettopp dette.

Et felt i stor utvikling

En av oppgavene sykehusene har er å drive medisinsk og helsefaglig forskning, det vil si at vitenskapelige metoder brukes for å finne ny kunnskap om helse og sykdom. Forskerne har den formelle kompetansen og fagkunnskapen, og han/hun har ansvaret for å inkludere erfaringskompetanse gjennom at brukere medvirker i prosjekter. All forskning i regionen skal ha være nyttig og ha høy kvalitet.

Derfor er forventningene store til effekten disse nyopprettede stillingene vil ha.

- Dette er et felt i stor utvikling, og det er rett og slett nybrottsarbeid. Vi, og de øvrige helseregionene, har frem til nå jobbet med brukermedvirkning i forskning parallelt med øvrige arbeidsoppgaver. Når vi, som første helseregion i landet, investerer i å løfte dette feltet ved å ansette dedikerte personer som gis tid og mulighet til å jobbe målbevisst, håper vi at vi får gode rådgivere for våre forskere, at det blir etablert gode kurs for brukere og forskere, samt at vi får laget strukturer som gjør det lettere for forskere å finner frem til de riktige brukerne for medvirkning, sier Ingvild Pettersen, avdelingsleder ved klinisk forskningsavdeling i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Demokratisering av forskningen

Økt brukermedvirkning gir også en demokratisering av forskningen.

-  Jeg vil berømme brukerne som gjennom samarbeidsorganet med universitetet, og regionalt brukerutvalg, har vært en pådriver for å ta i bruk nye måter å dra brukerne med i forskning på. Helseforskningen angår oss alle, og overordnet kan vi si at brukermedvirkning er en demokratisering av helseforskningen, at de som forskningen angår får medvirke i forskningsprosessen, og dermed bidra til at brukernes perspektiv, behov og erfaringer brukes mer. Vi vet at forskningsresultater får større betydning og tas raskere i bruk når de oppleves som nyttige for pasienter og/eller pårørende, avslutter Klæboe Nilsen.