logo Helse Nord

Kronikk

Sammen om vår felles helsetjeneste

Hvordan skal vi innrette helsetjenestene for å gjøre dem bærekraftige? Hvordan skal PCI-tilbudet organiseres, og hvordan bør sykehusstrukturen på Helgeland bli? Disse spørsmålene skal styret i Helse Nord ta stilling til 19. juni. Det hviler et stort ansvar på styret, men også på andre aktører som kjenner eierskap til vår felles helsetjeneste.

Marit Lind, adm. direktør Helse Nord RHF
Publisert 12.06.2024
Portrett Marit Lind

Denne våren har Helse Nord gjennomført en bred høring om forslag til tiltak som kan gi bedre bærekraft til helsetjenestene. Engasjementet og oppslutningen om høringen etterlater ingen tvil om det eierskapet kommuner, organisasjoner, brukere, tillitsvalgte, befolkningen og engasjerte enkeltpersoner tydeligvis kjenner for sykehusene og helsetjenestene våre.

Vi vil alle i løpet av livet være brukere av helsetjenesten, men er også medeiere. Hvordan forvalter vi dette eierskapet?

Ingen hul frase

Den gode oppslutningen betyr selvsagt ikke at høringen var et rungende jubelbrøl. Meningene om hvordan tjenestene skal utvikles videre peker i ulike retninger, det skal sies. Alt annet ville ha vært overraskende. Konstruktive innvendinger og gode forslag om alternative løsninger gjør at Helse Nord har endret noen av tiltakene.

«Vår felles helsetjeneste» kan lyde som en hul frase, men for meg bekrefter høringen tydelig at det finnes dekning for å kalle den det. Og det selv om meningene som kommer til uttrykk er ulike og mange er kritiske.

Umistelig verdi 

For pasientene, for samfunnsøkonomien og for den generelle tilliten i samfunnet ligger det en umistelig verdi i å ha en demokratisk styrt helsetjeneste innrettet på å gi gode, likeverdige tjenester uavhengig av pasientenes betalingsevne, bosted, kjønn og etnisk tilhørighet.

De tre store sakene styret i Helse Nord skal behandle 19. juni, handler alle om hvordan vår felles helsetjeneste i nord skal bruke tilgjengelige ressurser slik at vi fremover makter å oppfylle vårt oppdrag overfor pasientene og landsdelen


Det gir helsetjenestene en veldig styrke at brukere, sivilsamfunn og representanter for ulike samfunnsinteresser kjenner eierskap til dem. Samtidig gir det noen utfordringer, og jeg mener det følger et ansvar med eierskapet som det er viktig at vi diskuterer.

De tre store sakene styret i Helse Nord skal behandle 19. juni, handler alle om hvordan vår felles helsetjeneste i nord skal bruke tilgjengelige ressurser slik at vi fremover makter å oppfylle vårt oppdrag overfor pasientene og landsdelen. Mitt anliggende her er ikke å prosedere Helse Nords syn i disse sakene. Jeg tar som utgangspunkt at vi med rette kan snakke om vår felles helsetjeneste, og vil dele noen tanker om hvordan det bør forplikte oss som har ulike roller i å ta vare på og videreutvikle tjenestene.

Alt er ikke politikk 

Helsesektoren er sterkt politisk styrt. Samtidig er den i utpreget grad basert på kunnskap og fag, og slik må det være. Medisinsk forskning og metodeutvikling har gitt gevinster det ikke hadde vært mulig å se for seg bare for noen tiår siden. Spedbarnsdødeligheten en tredel av hva den var i 1950-årene. Risikoen for å dø av hjertesykdom har stupt siden 80-tallet. Tre av fire pasienter lever i dag mer enn fem år etter kreftsykdom.

I helsetjenesten arbeider vi etter mål om kvalitet og forsvarlighet. Disse er helsefaglig definert, og kan ikke være gjenstand for politisk synsing og kompromisser.

Noen ganger kommer fag og politikk i et spenningsforhold. Faglig begrunnede tiltak kan støte imot viktige politiske interesser, eller det som er politisk ønskelig kan av helsefaglige årsaker være uklokt. Helse Nord står midt i dette spenningsfeltet i vårt omstillingsarbeid. Vi skal ikke drive politikk. Vår oppgave er å gi godt faglig begrunnede forslag som kan gi regjeringen et underlag for beslutninger, som er politiske.

I et intervju med NRK 30. mai om PCI-saken uttalte retorikkekspert og professor Jens Elmelund Kjeldsen: «Å stemple noen innspill som faglige mens andre er ren politikk, det vil jeg si er en hersketeknikk. Og så er det litt tilslørende, fordi alle avgjørelser er politikk. Men man skjuler det av og til under faglighet eller økonomi».

 

Vi er altså nødt til å prioritere. Skal vi styrke noen deler av tjenestetilbudet, må vi redusere i andre


Dette syntes jeg var tankevekkende. I «kampens hete» har jeg en viss forståelse for at det kan være vanskelig å skille mellom politikk og fag. Likevel, pasientene og utviklingen vår felles helsetjeneste vil lide alvorlige tap hvis vi visker ut grensene eller hevde at politikk og fag egentlig er det samme, slik man kan forstå retorikkeksperten.

Jeg vil holde fast på at alt ikke er politikk.

Det skal vi som brukere og medeiere av helsetjenesten være glade for. Når politikere fra samme partier, men i hver sine fylker ser diametralt ulikt på hvordan PCI-tilbudet bør organiserer, bør befolkningen og pasientene forvente at det også finnes faglig uavhengige vurderinger av det samme spørsmålet.

Min oppfordring til alle medeiere i vår felles helsetjeneste, er å respektere at fag og politikk må finnes side om side og ikke sauses sammen i omstilling og utvikling av tjenestene.

To separate verdener? 

I høringen har mange uttrykt forståelse for utfordringsbildet helsetjenestene står i. Jeg leser disse som en bekreftelse på at vi lever i samme verden.

Når det så kommer til hvilke tiltak utfordringene konkret skal møtes med, er oppslutningen betydelig lavere. Høringssvar som helt ser bort fra behovet for tiltak, gir en paradoksal fornemmelse av at vi lever i to separate verdener. Paradoksal, fordi vi snakker om vår felles helsetjeneste som vi må ivareta sammen.

I høringsbrevet ba Helse Nord om innspill som kan styrke tjenestenes bærekraft. Det har vi også fått, men i hoveddelen av høringsinnspillene uttrykkes ønsker og krav om at dagens tjenestetilbud skal opprettholdes uforandret, eller at det styrkes. Jeg forstår at mange ønsker det. Helse Nords og mitt ansvar er likevel for en helhet som handler om at vi på kort og lang sikt skal sørge for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester ved en fornuftig bruk av knappe ressurser: Bemanning, bygg og utstyr, budsjettmidler bevilget av Stortinget.

Vi er altså nødt til å prioritere. Skal vi styrke noen deler av tjenestetilbudet, må vi redusere i andre. Det er vanskelig, alltid dilemmafylt og sjelden populært. Noen må likevel gjøre det.

Et ønske fra min side er at alle med medeierskap i vår felles helsetjeneste, fremover viser større forståelse for at vi må prioritere. Helse Nord er selvsagt åpne for at det kan gjøres på ulike måter. Som høringen viste, er vi avhengige av engasjement og bidrag fra hele landsdelen. Og størst nytte har vi av bidrag med avsenderadresse i en verden der behovet for reelle prioriteringer ikke fornektes, men sees som en dyd av nødvendighet for å bevare og utvikle vår felles helsetjeneste.

Endring og omstilling i Helse Nord

Vi kan ikke lenger drive spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge på samme måte som nå. Les hvorfor og få en oversikt over pågående endringsarbeid.
Helse Nords endrings- og omstillingsarbeid
Kvinne holder hånden til person som sitter. Illustrasjonsfoto: Colourbox