Hopp til innhold
logo
Helsearbeider holder hånden til eldre person. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Endring og omstilling i Helse Nord

Vi kan ikke lenger drive spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge på samme måte som nå. Les hvorfor og få en oversikt over pågående endringsarbeid.

Har du et forslag eller innspill? Send det til oss

Den alvorlige situasjonen i foretaksgruppa Helse Nord

Veldig mange har fått med seg tilstanden til Helse Nord og sykehusene i Nord-Norge. Mangel på fagfolk, økonomisk overforbruk og påbegynte diskusjoner om hvilke sykehus som skal ha hvilke funksjoner, er bare noe av tematikken. Spørsmålene om hvordan vi skal drifte og strukturere fremtidens spesialisthelsetjeneste i landsdelen berører og engasjerer både innbyggere, pasienter, pårørende og våre egne ansatte. 

Helse Nord RHFs hovedoppgave er å sørge for gode spesialisthelsetjenester til innbyggerne i Nord-Norge. Vi skal gi innbyggerne tryggheten de trenger for at hjelpen er der når det er behov for den. Det skal vi fortsette med i fremtiden. 

Men fremover må vi gjøre det på en annen måte enn i dag.

I hele foretaksgruppa Helse Nord pågår omstillings- og endringsarbeid. Det er lett å forstå at medarbeidere hadde en annen forventning til hvordan det skulle bli etter harde tak i pandemien. Vi er mange som kjenner på at den ene krisen avløser den andre.

Å akseptere og forstå hvorfor endring er nødvendig kan hjelpe oss å klare og stå i det. Det vi ønsker på sikt, er en levelig arbeidshverdag for våre ansatte, til beste for pasientene. Det er det vi jobber mot.

 

Hovedgrunner til at omstilling og endring er nødvendig​


Det økte behovet i helsetjenesten har hittil vært løst med å ansette flere folk. Det vil ikke lenger være mulig. Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling» beskriver dette tydelig.

Å øke utdanningskapasiteten ytterligere er ikke løsningen. Antall studieplasser på legeutdanningen ved Universitetet i Tromsø har økt fra 106 plasser i 2015 til 181 plasser i 2023. Alle disse studentene skal ha sin praksis og spesialisering i sykehus. For sykepleierutdanningen er trenden over hele landet for få søkere til antall studieplasser. Ved siste opptak for bachelor i sykepleie ved studiestedene i nord, ble bare 70 prosent av plassene fylt. 



Sykehusene i Helse Nord leide i 2022 inn vikarer for en halv milliard kroner. Dette har blitt en nødvendig og sårbar løsning for å kunne opprettholde tjenestetilbudet. Vi mangler blant annet sykepleiere, legespesialister og psykologer. Disse trenger vi som fast ansatte. Vi skal sikre forutsigbare tjenester og beredskap, med god kvalitet i tråd med medisinsk faglig utvikling, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø.

En manuell telling i januar 2023 viste over 1100 ubemannede stillinger i foretaksgruppen Helse Nord.

Oversikt over ubemannede stillinger i Helse Nord per januar 2023
​Stillingskategori ​Antall ubemannede stillinger
​Spesialsykepleiere​ 260​
​Sykepleiere ​130
​Jordmødre ​20
​Legespesialister ​​200
​​Gynekologer
​10
​​Radiologer
​30
​Psykiatere
​60
​Psykologer/psykologspesialister ​110
​Andre ​​440

Totalt ​1160

 

Den medisinske utviklingen går i et forrykende tempo. Utredning, behandling og oppfølging har blitt mye bedre med mange flere muligheter enn tidligere. Dette er først og fremst positivt.  Samtidig krever moderne, spesialisert medisin mye mer personell enn tidligere.

Før var det slik at en lege kunne dekke et faglig bredt spekter av utredning, behandling og oppfølging. Slik er det ikke lenger da kravet til spesialisert kunnskap er blitt svært høyt. I dag finnes 46 ulike godkjente legespesialiteter. For mange av disse foregår en ytterligere spesialisering i faget. Dette gjelder også andre yrkesgrupper i sykehusene. 



For 25 år siden fantes det for eksempel bare noen få behandlingsalternativer for pasienter med brystkreft. I dag kan pasientene behandles på utallige måter og kombinasjoner, og overlevelsen har økt til over 90 prosent. 

Moderne, spesialisert medisin krever at mange fagpersoner, med riktig kompetanse, jobber sammen og tverrfaglig rundt og med pasienten.


Vi blir stadig flere eldre med behov for helsehjelp, og stadig færre yngre i yrkesaktiv alder som kan gi dem det. Eldrebølgen har allerede truffet oss. Den store andelen eldre betyr også behov for mer helsetjenester, både i kommunene og i sykehus.  



Siden 1970-tallet har fødselstallene i landsdelen sunket. Og de fortsetter å synke. For første gang i historien vil det i Nord-Norge i 2023 være flere eldre (over 65 år) enn barn og unge (0–19 år). Dette vil være en realitet i resten av landet rundt 2030. 

Vi har ikke nok yrkesaktive til å kunne opprettholde og bemanne dagens organisering og struktur.​

Figur som viser utviklingen i alderssammensetning i den nordnorske befolkningen.

Utviklingen i aldersgrupper i den nordnorske befolkningen. Antall yngre blir færre. Andel yrkesaktive blir lavere. Andel eldre øker. Kilde: SSB.


Pågående omstillingsarbeid

Mye endrings- og omstillingsarbeid gjøres i hvert enkelt helseforetak. Samtidig følger det regionale helseforetaket opp flere prosesser (se blant annet styresak 164-2022 med vedtak).​​​

Det regionale helseforetaket har etablert et team, kalt innsiktsteamet​, som arbeider med tiltak i et kortere tidsperspektiv, knyttet til å forbedre driften og få kontroll over økonomien.

Helse Nord RHF har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede funksjons- og oppgavedeling i og mellom sykehus i regionen. Bakgrunnen for oppdraget er mangel på arbeidskraft og nødvendig fagkompetanse i en stadig mer spesialisert helsetjeneste. Dette har blant annet ført til at sykehusene i Helse Nord er sterkt avhengig av å leie inn kostbare vikarer, noe som er en utfordring både for å bygge stabile fagmiljø og økonomisk.​
 
 

Faktaboks funksjons- og oppgavedeling

 
 
Helse Nord RHF arbeider nå med å sette sammen en organisering av hvordan utredningen av funksjons- og oppgavedelingen skal foregå.

Les mer: Slik er utredningen av funksjons- og oppgavedeling organisert

Konkret hvilke endringer som vil komme framover er for tidlig å si. Befolkningen i Nord-Norge skal få den helsehjelpen de trenger når de trenger det, både akutt og planlagt. Det skal de få gjennom en struktur og organisering som sikrer at fagfolkene får gi mest mulig og best mulig pasientbehandling. Dette, sammen med gode preshospitale tjenester (ambulansetjenester)​ og pasientreiser, vil ligge til grunn for de endringsforslagene som vil komme.​​​​

Overordnet tidslinje for arbeidet med funksjons- og oppgavedeling

Diagram
Tidslinje per mai 2023.

Fagteam

Styret i Helse Nord RHF har vedtatt å styrke Helse Nord RHF med nødvendige fagressurser til å støtte omstillingsarbeidet. Det er etablert et fagteam som skal bistå Helse Nord RHF.

​Teammedlemmene er ansatt i det regionale helseforetaket og skal representere hele regionen. Teamet startet sitt arbeid 21. desember 2022.

Medarbeidere i fagteamet:

  • ​lege Fredrik Sund fra UNN (100 %)
  • professor I ved Norges arktiske universitet, Tor Ingebrigtsen (20 %)
  • fagdirektør Tonje Hansen fra Nordlandssykehuset (80 %)
  • klinikksjef Hedda Beate Soløy-Nilsen fra Nordlandssykehuset (20 %)
  • rådgiver Steinar Marthinsen, SM-rådgivning (20 %)​

​Fra 20. februar 2023 ble teamet utvidet med:

  • fagsjef i Helgelandssykehuset, Arpad Toth (20 %)
  • kvalitets- og utviklingleder i Finnmarkssykehuset, Vivi Brenden Bech (20 %)

 

Faktaboks funksjons- og oppgavedeling

 

Mer informasjon om endringsarbeidet

  • Direktør i Sametinget, Inger Marit Eira-Åhrén, og adm. direktør i Helse Nord, Marit Lind.
    8. juni 2023
    Dialog om helsetjenester til den samiske befolkningen

    Ny direktør i Helse Nord, Marit Lind, har vært i Karasjok og hatt dialog både med Sametinget og Sámi klinihkka om helsetjenester til den samiske befolkningen.

  • Form, pil
    2. juni 2023
    Slik er utredningen av funksjons- og oppgavedeling organisert

    Styret i Helse Nord vedtok i sitt møte 31. mai hvordan utredningen av funksjons- og oppgavedeling i regionen organiseres.

  • En gruppe personer i et møte
    15. mai 2023
    Rapport til rett tid for Helse Nord

    Helsepersonellkommisjonen har levert en grundig og viktig rapport. Den kommer på et tidspunkt med behov for omfattende omstilling av spesialisthelsetjenesten i nord, og rapporten er svært relevant for det videre arbeidet.

Eksempler på omstillingsarbeid

  • En gruppe kvinner som poserer for et bilde
    28. april 2023
    Kortere reisevei for pasienter

    Desentralisering av oppfølging av hjertepasienter fra UNN i Tromsø til Distriktsmedisinsk senter på Finnsnes har gitt kort reisevei for pasientene. Pasientene har vært ekstremt fornøyde med den nye ordningen, og ansatte ved DPS rapporterer...

  • En lege som sjekker en pasient
    28. april 2023
    UNN: Jobbglidning fysioterapeuter

    Når fysioterapeuter tar over oppgaver fra ortopeder ved ortopedisk poliklinikk, får pasienter raskere hjelp, og møter riktig kompetanse til riktig tid. UNN sitter igjen med økte inntekter, ansatte som samarbeider bedre, færre fristbrudd og...

  • Foto brukerstøtte
    28. april 2023
    Regionalisering av brukerstøtte Helse Nord IKT

    Omstillingsarbeidet med å samlokalisere brukerstøtte for IKT har gitt Helse Nord en god fellestjeneste med høy kvalitet. Tjenesten er mindre sårbar som samlokalisert, enn da den var spredt rundt på 11 ulike lokasjoner. Den felles regionale...

Sist oppdatert 28.04.2023
Fant du det du lette etter?