Ett år med Pasientens legemiddelliste i sykehusene
Pasientens legemiddelliste (PLL) har vært i bruk i sykehusene i nord i ett år. Erfaringene er positive, selv om noen utfordringer gjenstår. Kvalitet og samhandling krever oppfølging over tid.
Foto: Colourbox
Ett år har gått siden PLL ble tilgjengelig i DIPS Medikasjon i sykehusene i nord, samtidig har rundt 75% av fastlegene og legevaktene tatt i bruk PLL. Stadig flere pasienter som kommer inn i sykehuset har PLL.
Når vi spør klinikere om hvordan PLL fungerer, svarer de ofte at PLL gir bedre oversikt over pasentens legemidler og enklere samstemming.
Når pasientene som kommer inn har PLL kan vi bruke tiden på å finne ut hva som feiler dem, heller enn å finne ut hvilke medisiner de tar
At PLL er tilgjengelig betyr ikke at vi er i mål, PLL blir aldri bedre enn informasjonen som registreres. Det vil være en kontinuerlig oppgave å sikre kvalitet i legemiddellisten i sykehusene og god samhandling med fastlegene.
Samarbeid med fastlegene
PLL er ikke en teknisk løsning, men et samhandlingsverktøy. For første gang kan alle leger samarbeide direkte om pasientens legemidler. Dette gir store fordeler, men forutsetter også at alle forstår og bruker PLL riktig. God forskrivningspraksis er avgjørende for godt samarbeid.
"Å jobbe med PLL er som å bo i kollektiv", sier prosjektleder Heidi Johansen. "Dårlige vaner og rot blir veldig synlig og går ut over samboerne, man må kjenne husreglene.Vi ser blant annet at noen sykehusleger beskriver endringer i pasientens legemidler i epikrisen, og ber fastlegen oppdatere PLL. Sånn skal det ikke være, når sykehusleger endrer behandlingen skal de selv oppdatere PLL i DIPS", sier Johansen.
Legens ansvar for å oppdatere legemiddellisten endres ikke med PLL, det nye er at legene nå har et verktøy som understøtter reell samhandling mellom dem.
Når pasienten har multidose
Med PLL dukker også informasjon om multidose opp i DIPS. Noen pasienter har ikke fått overgang fra papir- til elektronisk multidose enda og hos disse kan legemiddellisten være rotete og mangelfull, noe som skaper merarbeid og risiko for feil. Les mer her: Multidose til glede og besvær - Helse Nord RHF
Farmasøyt, Marit B. Christensen, har ledet arbeidet med å utrede utfordringer og beskrive tiltak for å forenkle samhandlingen rundt multidose på tvers av sykehus, fastleger, apotek og kommune.
Tilgang til multidoseinformasjon i DIPS er absolutt en kvalitetsforbedring, men systemene må forbedres og nye samhandlingsrutiner må på plass!
Trenger du PLL-hjelp?
Opplæring og veiledning er nødvendig for å sikre at PLL brukes riktig. Farmasøyter og superbrukere informerer hyppig i legemøter og veileder klinikere i arbeidsdagen. På nettsiden PLL for sykehus ligger det oftes stilte spørsmål og annen relevant informasjon.
Ønsker avdelingen din besøk av farmasøyt eller superbruker som kan informere om PLL? Ta kontakt på pllinord@helsenord.no
Det er helheten som teller
Det hjelper lite om DIPS Medikasjon og PLL fungerer bra dersom samspillet med andre systemer fører til plunder og dobbeltarbeid. Dårlig flyt mellom DIPS og MetaVision poengteres ofte, berettiget, av leger og andre klinikere. Dette jobbes det med og forbedringer er på vei.
Skal PLL bli virkelig bra trenger vi også tilbakemeldinger fra de som kjenner hvor skoen trykker! Har du ikke gjort det allerede, svar gjerne på vår spørreundersøkelse for leger og farmasøyter.