Sikkerhet og beredskap

Helse Nord står overfor et sammensatt utfordringsbilde innen beredskap og sikkerhet
Store geografiske avstander skaper utfordringer. Klimaet er tøft. Bosettingen er spredt. Dette gir økt sårbarhet ved kriser. Samtidig ligger regionen nær et sikkerhetspolitisk mer anspent område i nord. Dette øker risikoen for hendelser som kan påvirke helsetjenestens rolle i totalforsvaret.

Kritisk infrastruktur, digitale systemer og forsyningslinjer er mer utsatt, med få alternative løsninger og lang gjenopprettingstid ved bortfall. Begrenset intensivkapasitet, små og sårbare fagmiljøer og vedvarende personellmangel reduserer evnen til å håndtere langvarige eller samtidige kriser. I tillegg må spesialisthelsetjenesten i nord kunne ivareta både sivilbefolkning og allierte styrker under krig og konflikt, i et område der logistikk, kapasitet og fysisk sikring av sykehus er særlig utfordrende. Dette stiller nye krav til robusthet, beredskap og evne til å levere helsetjenester også under langvarige og sammensatte kriser, inkludert væpnet konflikt.

Risiko‑ og sårbarhetsanalysen for helse‑ og omsorgssektoren (2025) peker på flere sentrale risikoområder

Dette omfatter sammensatte trusler og krig, digital sikkerhet, forsyningssikkerhet, pandemi og smittsomme sykdommer, trygg vannforsyning og atomhendelser, som truer liv og helse og vil prege arbeidet fremover. Risikoområdene krever økt strategisk oppmerksomhet og helhetlig beredskapsplanlegging i regionen.

Flere av disse risikoområdene vil treffe Nord-Norge særskilt, enten at det inntreffer først eller at regionen rammes hardest. Dette skyldes blant annet regionens geografiske beliggenhet, nærheten til strategisk viktige områder i nord, store avstander, krevende klima og lange forsyningslinjer.

Sikkerhet og beredskap i Nord‑Norge er derfor særlig viktig,

ikke bare for regionen selv, men for nasjonal samlet motstandskraft. En robust helsetjeneste i nord er en forutsetning for å kunne håndtere hendelser, støtte sivilbefolkningen og bidra til totalforsvaret.

En rekke forhold på globalt, nasjonalt og regionalt nivå påvirker Helse Nord 

Det er behov for å sikre tilstrekkelig beredskap til å håndtere de belastningene vi kan bli utsatt for. Særlig gjelder dette den komplekse sikkerhetspolitiske situasjonen, en negativ demografisk utvikling og konsekvensene av klimaendringer som fører til mer hyppig og kraftigere ekstremvær.

Utviklingen medfører at Helse Nord må ha evne til å motstå påkjenninger og samtidig opprettholde tjenesteleveransen

Beredskapen må dimensjoneres ut fra et komplekst utfordringsbilde, basert på en helhetlig risikotilnærming der grunnberedskapen prioriteres. Stående beredskap er ressurs- og kapasitetskrevende, og det er derfor behov for å vurdere mulige forsterkningskapasiteter for å sikre tilstrekkelig beredskap i regionen. Tilstrekkelig finansiering og prioritering for å sikre grunnberedskapen vil kunne være en utfordring for å sikre tilstrekkelig dimensjonering.

Drivere for endringene mot 2030 og 2042

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er en viktig, men uforutsigbar driver både på kort og lang sikt, og endringer kan skje raskt. Demografisk utviklingen og klimaendringene vil være store forutsigbare drivere. Langtidsplan for sivil beredskap og de nasjonale rammene være førende for vårt handlingsrom innenfor beredskapsarbeidet i regionen.

Strategiske grep

Helse Nord skal videreutvikle en robust og fleksibel spesialisthelsetjeneste med beredskap til å håndtere alvorlige påkjenninger og hendelser, samtidig som forsvarlig pasientbehandling sikres i hele regionen. Derfor vil Helse Nord ta følgende grep for å nå målet:

• Styrke beredskapen i Helse Nord slik at vi bedre kan håndtere belastninger og kriser
• Lage gode og oppdaterte planer som gjør spesialisthelsetjenesten mer fleksibel og tilpasningsdyktig ved uønskede hendelser
• Etablere en tydelig struktur for hvordan ekstra ressurser kan tas i bruk ved behov i regionen

Raske endringer og økt alvorlighetsgrad i det internasjonale trusselbildet påvirker nasjonale forhold og helsesektoren

Det forsterker behovet for rask og tilpasningsdyktig handling. Utviklingen stiller krav som utfordrer sektoren, særlig når det gjelder behovet for fysisk sikkerhet. Dette påvirker en etablert praksis preget av generell åpenhet, lavt kontrollnivå og begrenset risikobevissthet i virksomhetene. Fagområdet personellsikkerhet er umodent og krever endringsvilje, kompetanseheving, oppfølging av etablerte retningslinjer og praksis samt nødvendig fornyelse. Smidige tilpasninger til det eksisterende trusselbildet som ivaretar og understøtter sikkerheten til pasienter og ansatte er en sentral driver i planperioden.

Helse Nord tilpasser seg raskt når trusselbildet, situasjoner eller faglige krav endrer seg

Målet er at Helse Nord tar kunnskapsbaserte beslutninger basert på oppdatert informasjon, justerer retningen og beholder fokus på god samhandling slik at vi opprettholder trygg og effektiv drift – også i uforutsigbare situasjoner.

Strategisk grep

Det som i hovedsak kan hindre oss å nå målet er manglende støtte og tydelig ansvar fra ledelsen, manglende ressurser fordi området må konkurrere med andre fagområder, og lav bevissthet og svake holdninger til sikkerhet. Derfor vil Helse Nord ta følgende grep for å nå målet på sikkerhetsområdet:

•    Heve kompetansen på alle nivåer 
•    Skape bedre rom for å styrke sikkerhetskulturen 
•    Sikre handlingsrom ved å sette av nok ressurser

Arbeidet med operativ samordning og sivil‑militært har god fremdrift

Etablerte samarbeidsavtaler med Hæren og FPVS (Forsvarets personell- og vernepliktssenter), planseminarer for ledelsen og økt samhandling på brigadenivå styrker grunnlaget for koordinert innsats i krise og krig. Komplekse totalforsvarsøvelser bidrar til realisme og samordning på tvers av sektorer.

Utfordringene svekker den samlede beredskapen

Det finnes ikke et godt nok, helhetlig logistikksystem, noe som er en risiko og gjør oss dårligere rustet til å dekke behov i kriser og krig. Området må prioriteres tydeligere, avklares og samordnes bedre med nasjonale prosesser, for eksempel arbeidet med å sikre nok blodberedskap.

Nye sykehus er ikke godt nok sikret for krisesituasjoner

De mangler tilfluktsrom og gode løsninger for å flytte pasienter og ansatte til trygge områder. Dette kan gjøre det vanskelig å gi helsehjelp og beskytte både pasienter og personell hvis det blir krig. Derfor må dette tas med når man planlegger videre og stiller krav til beredskap.

Det er også en viktig utfordring at tiltak på tvers av sektorer ikke får nok penger eller prioritet. Det kan føre til at nødvendige beslutninger blir utsatt, og at arbeidet går saktere og blir dårligere gjennomført.

Helse Nord mål for totalperspektivet er styrket helseberedskap i hele krisespekteret

Den sikkerhetspolitiske situasjonen og endringer i befolkningen gjør at vi må endre oss i planperioden. Dette krever bedre samarbeid mellom Forsvaret, kommunene, statsforvaltere, fylkeskommunene, frivillige og andre i totalforsvaret.

Helse Nord skal jobbe målrettet med sikkerhet og beredskap. Målet er å styrke totalforsvaret i nord, slik at både befolkningen og Forsvaret får nødvendige og trygge helsetjenester – også i kriser og krig.

For å få dette til trenger vi felles planer, øvelser og tydelige ansvarsforhold. Det gir bedre samordning og mer effektiv bruk av ressursene når det virkelig gjeld

Samhandling og samarbeid er et sentralt strategisk grep

•    Gjennomføre beredskapsoppgaver sammen i totalforsvaret
•    Utvikle planverk sammen i totalforsvaret
•    Planlegge og gjennomføre øvelser sammen i totalforsvaret

Internasjonal helseberedskap i nord blir viktigere

Dette krever mer spesialisert kompetanse for samarbeid på tvers av landegrenser. Helse Nord har denne kompetansen, og behovet har økt. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet gitt egne midler for å styrke dette arbeidet.

Bakgrunnen er blant annet en mer urolig sikkerhetspolitisk situasjon. Det er nå større oppmerksomhet på nordområdene, der lange avstander, spredt bosetting og få ressurser skaper ekstra utfordringer. Helse Nord har også et særskilt ansvar for samiske helsetjenester, og klimaendringer gjør behovet for god beredskap enda større.

Helse Nord deltar i flere viktige internasjonale samarbeid, som Arktisk råd, Nordkalottsamarbeidet, NATO og Svalbardgruppen. De bidrar også aktivt i arbeid med internasjonale spørsmål, beredskap og urfolkshelse i Helsedirektoratet og i Helse- og omsorgsdepartementet.

Økt geopolitisk spenning og klimaendringer

På kort sikt, de neste fire årene, er det sannsynlig at den geopolitiske spenningen i nord vil øke. Samtidig kan vi forvente mer ekstremvær og mer aktivitet, både sivilt og militært, i Arktis. Klimaendringene kan også føre til at nye sykdommer sprer seg, særlig sykdommer som smitter fra dyr til mennesker. Dette gjør at vi får et større behov for forebyggende helsearbeid og bedre samordning mellom aktører.

På lengre sikt, over de neste 15 årene, vil den globale politiske situasjonen kunne påvirke interessen for Arktis, spesielt når det gjelder tilgang til naturressurser og strategisk viktige områder. Klimaendringer kan gjøre det vanskeligere å opprettholde infrastruktur og påvirke hvor folk kan bo. Samtidig vil befolkningssammensetningen endre seg, og det kan bli utfordrende å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft. Behovet for beredskap vil øke, og samarbeidet på tvers av landegrensene i nord vil bli enda viktigere.

Helse Nord skal ha et sterkt og godt samordnet helseberedskapssystem i Arktis

Det skal fungere sømløst på tvers av landegrenser og sikre liv og helse – uansett hva som skjer og hvor det skjer. Helse Nord skal være en ledende aktør innen helseberedskap i Arktis. Vi skal kunne reagere raskt og riktig på hendelser, og vi skal dele ressurser effektivt på tvers av grenser slik at alle får like gode helsetjenester.

Målene kan bli vanskelige å nå

Helse Nord må forholde oss til mange ulike og kompliserte regler i ulike land, regioner og sektorer. Store avstander, spredt bosetting og et tøffere klima gjør det ikke enklere. I tillegg er ansvaret delt opp på mange aktører i staten, og de som skal samarbeide har ulik kompetanse. Det gjør det krevende å få til god samordning. Mangel på folk og riktig kompetanse, særlig i regionen, begrenser hva vi kan få til. Samtidig blir situasjonen mer krevende av økt geopolitisk usikkerhet og endringer i rammene for internasjonalt samarbeid.

Strategiske grep

• Styrke og øke fokus på internasjonalt samarbeid gjennom Nordkalottsamarbeidet, Arktisk Råd og NATO.
• Utvikle felles arktiske beredskapsstrukturer og jobbe mot harmonisering av lovverk og prosedyrer for helsevesenet på tvers av grensene.
• Forbedre og dele felles tilgang til alarm- og varslingssystemer.
• Øke kompetanse gjennom regelmessige øvelser på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
• Styrke arbeidet med teknologi og innovasjon inkludert telemedisin.

Dataangrep kan få store konsekvenser for spesialisthelsetjenestens evne til å utføre primæroppgavene og medføre konsekvenser for pasientsikkerheten

Det er satt i gang mange tiltak, både av departementet, det regionale helseforetaket og i helseforetakene. Dette har bidratt til, og vil bidra til, å styrke informasjonssikkerheten i spesialisthelsetjenesten. Undersøkelser fra både Riksrevisjonen, internrevisjonen i Helse Nord RHF og egen internkontroll viser imidlertid at det fortsatt er svakheter i informasjonssikkerheten og utfordringer med å få etablert en god sikkerhetskultur.

Regionale sikkerhetsmål

I Regionalt styringssystem for informasjonssikkerhet er regionale sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategi for informasjonssikkerhet beskrevet: 

1. Helse Nord skal ha målrettet sikkerhetsstyring gjennom god internkontroll (kvalitetsforbedring/ledelseskontroll) og robuste informasjonssystemer, som bidrar til effektiv og god pasientbehandling.
2. Helse Nord skal ha prosesser og tekniske løsninger som understøtter sikker og forsvarlig deling av relevant informasjon til forskning, utdanning og opplæring, nasjonalt og internasjonalt.
3. Helse Nord skal ha motstandsdyktighet mot, kunne avdekke og håndtere avanserte digitale angrep.
4. Helse Nord skal bruke trussel-, risiko- og verdibasert sikring av IKT infrastruktur, systemer og tjenester, som ivaretar tilgjengelighet, integritet, konfidensialitet og robusthet.
5. Helse Nord skal inkludere informasjonssikkerhet i virksomhetskulturen. I Helse Nord skal alle medarbeidere gjøre bevisste valg og bidra til åpenhet og kontinuerlig forbedring innenfor sikkerhetsområdet

Flere utfordringer påvirker samlet sett Helse Nords evne til å levere på disse målene og håndtere risiko

Manglende kapasitet og tydelighet i prioriteringer gjør det krevende å konsentrere innsatsen der behovet og effekten er størst. Samtidig er begrenset tilgang på personell med relevant og tilstrekkelig kompetanse en vedvarende barriere for gjennomføring av nødvendige tiltak.

Evnen til å identifisere og styre avhengigheter mellom systemer, prosesser og aktører er ikke tilstrekkelig utviklet, noe som øker sårbarheten og risikoen for uforutsette konsekvenser. Dette forsterkes av en svak sikkerhetskultur, hvor ansvar, etterlevelse og risikoforståelse ikke er godt nok forankret på tvers av organisasjonen. Samlet bidrar disse forholdene til at grunnleggende motstandskraft og motstandsdyktighet ikke er tilstrekkelig utarbeidet, noe som svekker evnen til å forebygge, håndtere og gjenopprette normal drift ved uønskede hendelser.

Strategiske grep

Helse Nord har satt i verk regional handlingsplan for informasjonssikkerhet. Formålet med regional handlingsplan for informasjonssikkerhet er å gi en oversikt over innsatsområder, initiativer og tiltak som skal realisere regionale sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategi.

Regional handlingsplan for informasjonssikkerhet skal bidra til målrettet og samordnet innsats for å sikre tilfredsstillende informasjonssikkerhet i alle tjenester og løsninger som tilbys, og etterleve kravene som følger av personopplysningsregelverket, nasjonal sikkerhetslov og digitalsikkerhetslov. Etter hvert som annet relevant regelverk, som eks «AI ACT», trer i kraft skal dette også etterleves i Helse Nord.

Informasjonssikkerhetsarbeidet skjer i samspillet av tiltak for å bedre organisasjon og arbeidsprosesser, applikasjoner, infrastruktur og teknisk sikkerhet, samt kunnskap, kompetanse, og bevissthet hos medarbeidere. Handlingsplanen har derfor tiltak innen innsatsområdene: organisasjon, teknisk sikkerhet og infrastruktur, samt mennesket. Arbeidet med informasjonssikkerhet skal være risikobasert. Det vil derfor gjøres fortløpende vurderinger om behov for ytterligere tiltak for å oppnå akseptabelt risikonivå, sammenliknet med trusselbilde og øvrig risiko. Det skal derfor minimum årlig foretas justeringer i handlingsplanen i gyldighetsperioden.