Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap i Nord Norge er kritisk for regional stabilitet og nasjonal motstandskraft. En robust helsetjeneste er avgjørende for å håndtere kriser og støtte både befolkningen og totalforsvaret. Regionens lange avstander, krevende klima, sårbar infrastruktur og begrensede ressurser øker risikoen, særlig ved alvorlige og samtidige hendelser. Dette krever styrket kapasitet og helhetlig beredskapsplanlegging for å møte et bredt trusselbilde.

Helse Nord må håndtere et mer komplekst, dynamisk og alvorlig trusselbilde gjennom en helhetlig og tilpasningsdyktig beredskap. Dette krever økt situasjonsforståelse for trusselbildet, styrking av sikkerhetstiltak, riktig prioritering av ressurser, og god samhandling mellom alle helseaktører i spesialist- og kommunehelsetjeneste for å sikre stabil drift under økt usikkerhet.

Samarbeidet mellom sivile og militære er styrket. Det er etablert et tett samarbeid med Forsvaret der vi arbeider med felles planforutsetninger, men det er behov for å synkronisere beredskapsplanverket både sivil-militært, og tverrsektorielt, for å kunne oppnå ønsket effekt i totalforsvaret.

Helseberedskap i nord blir viktigere på grunn av klimaendringer, sikkerhetspolitiske og geografiske utfordringer. Dette har økt behovet for å utvikle et mer samordnet, sømløst og grenseoverskridende beredskapssystem.

Dataangrep truer pasientsikkerhet og tjenesteleveranser. Økt digitalisering gir betydelige gevinster for pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet, men skaper samtidig nye sårbarheter gjennom større angrepsflater, komplekse leverandørkjeder og økt avhengighet av skytjenester. Helse Nord har satt mål om å ha motstandsdyktighet mot, kunne avdekke og håndtere avanserte digitale angrep.  

Utviklingen på kort sikt drives av flere dynamiske risikofaktorer som stiller høyere krav til sikkerhet, beredskap og samarbeid. Driverne handler om et sammensatt bilde der sikkerhetstilstanden, trusselbildet, samfunns- og teknologiutviklingen henger tett sammen og skaper utfordringer i hele krisespennet.

De neste fire årene preges av en økende uforutsigbar og krevende sikkerhetspolitisk situasjon, både globalt og i nordområdene. Økt geopolitisk spenning og større strategisk oppmerksomhet mot Arktis påvirker rammebetingelsene for Helse Nord. Endringer i internasjonalt samarbeid kan både styrke mulighetene for felles innsats og samtidig skape nye utfordringer i arbeidet på tvers av landegrensene. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever krigsforberedende tiltak i vår region, i tett samarbeid med Forsvaret og våre samarbeidsaktører.

Klimaendringer, naturforhold og migrasjon spiller også en stadig større rolle. Flere og kraftigere værhendelser, sammen med økt aktivitet i nordområdene, stiller høyere krav til beredskap. Samtidig øker risikoen for nye sykdommer, blant annet sykdommer som smitter fra dyr til mennesker. Migrasjonsprosesser og migrantbakgrunn kan påvirke helsetilstander og forekomst av sykdom i befolkningen. Dette gir behov for mer forebygging, kartlegging, sporing og bedre samordning mellom helseaktører.

Den demografiske utviklingen fører til nye utfordringer for kapasitet og bemanning. Befolkningsendringer og mangel på kvalifisert personell gjør det vanskeligere å opprettholde nødvendige tjenester, samtidig som behovene øker. Dette legger press på både drift og beredskap i hele regionen.

Teknologisk utvikling gir nye muligheter, men også økt sårbarhet. Omfanget av digitale angrep øker, og systemene vi er avhengige av, blir stadig mer komplekse. Dette gjør det vanskeligere å ha oversikt over avhengigheter og fører til økt risiko for uforutsette konsekvenser når noe svikter.

Samtidig er det utfordringer knyttet til infrastruktur og systemer. Mangler i logistikk og forsyningssikkerhet gjør beredskapen mer sårbar. Infrastruktur må i større grad tilpasses krisesituasjoner for å kunne levere helsetjenester under påkjenninger. En risikobasert tilnærming skal bidra til bedre måloppnåelse gjennom styrket internkontroll og økt evne til å forebygge, oppdage og håndtere digitale angrep.

Mot 2042 har Helse Nord utviklet en helhetlig og robust evne innen sikkerhet, beredskap og totalforsvar, som er godt integrert i virksomhetsstyringen og i det daglige arbeidet. Organisasjonen har høy motstandskraft og evne til å forebygge, håndtere og gjenopprette drift etter alvorlige hendelser – enten de skyldes sikkerhetspolitiske forhold, klimaendringer, teknologiske trusler eller samfunnsutvikling.

Beredskapen er tilpasset et sammensatt og dynamisk risikobilde. Helse Nord har en solid grunnberedskap kombinert med fleksible løsninger som gjør det mulig å øke kapasiteten raskt ved behov. Samarbeidet med andre aktører, både sivile og militære, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, er godt etablert og fungerer effektivt i både planlegging og håndtering av hendelser.

Innen totalforsvaret fremstår Helse Nord som en sentral og integrert aktør. Samordningen mellom sektorer  og kommunehelsetjenesten er styrket, logistikkløsningene er mer robuste, og helseinstitusjonene er bedre tilpasset krisesituasjoner. Dette bidrar til at både befolkningen og Forsvaret får nødvendige og trygge helsetjenester i hele krisespekteret.

Det internasjonale samarbeidet i nordområdene er videreutviklet og preget av felles situasjonsforståelse, samordnede planer og effektiv ressursdeling. Helse Nord spiller en tydelig rolle i arktisk helseberedskap og bidrar til løsninger som fungerer på tvers av landegrenser, også under krevende forhold.

Informasjonssikkerheten er moden og godt forankret i hele organisasjonen. Digitale løsninger har tilfredsstillende sikkerhet, er stabile og støtter både pasientbehandling og samhandling. Helse Nord har god evne til å forebygge og håndtere digitale angrep, og bruker teknologi og data aktivt for å styrke situasjonsforståelse, varsling og beslutningsstøtte.

Sikkerhet er en integrert del av virksomhetsstyringen, ledelsesutøvelsen og organisasjonskulturen i hele Helse Nord. Ledere og medarbeidere på alle nivåer har kompetansen, bevisstheten og handlingsdyktigheten som kreves for å identifisere, forebygge og håndtere sikkerhetsutfordringer i takt med endrede risiko- og trusselbilder. Dette bidrar til å sikre pasientsikkerhet og opprettholde trygge, effektive og sammenhengende helsetjenester, også under langvarige og komplekse kriser.