Samhandling og samarbeid

For å oppnå helhetlige og sammenhengende tjenester, vil Helse Nord:

Prioritere, for å sikre bærekraft og likeverdige helsetjenester.  

Det skal vi gjøre ved å:

• Styrke lokalsykehusene for nære tilbud til pasienter med vanlig sykdom og for de som trenger hyppig behandling. Likeverdige tilbud og riktig ressursbruk krever godt samarbeid, og at ansvar og funksjoner er tydelig plassert.
• Etablere tydelig funksjonsdeling for øyeblikkelig hjelp og planlagte tjenester for bedre kapasitetsutnyttelse og likeverdig tilgang til virksomme og trygge tjenester. 
• Sikre at vi også fremover kan levere spesialisthelsetjenester i verdensklasse, og at Universitetssykehuset Nord-Norge tilbyr høyspesialiserte helsetjenester.

 Videreutvikle samarbeid og samhandling med kommunene.

Det skal vi gjøre ved å:

• Bidra til at helsefellesskapene er arena for formalisert og forpliktende samarbeid. Tydelig oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten legger til rette for helhetlige og sammenhengende pasientforløp.
• Ha felles regionale prosedyrer for trygg eldremedisin og bruk av klinisk skrøpelighetsskala.
• Arbeide for felles løsninger mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten der det tjenester pasientene. For eksempel ved å etablere rammeverk for felles overordnet behandlingsplan mellom kommunale helsetjeneste/fastleger og sykehus.

Forenkle og forbedre egen drift.  

Det skal vi gjøre ved å:

• Frigjøre tid til pasientnært arbeid ved bruk av KI-verktøy og robotiserte løsninger for å forenkle pasientadministrative og administrative funksjoner. 
• Bruke kunstig intelligens og avansert beslutningsstøtte for å understøtte ressurseffektive tjenester.  
• Videreføre arbeidet med digital kommunikasjon og samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. 

Tilpasse tilbudet til befolkningens behov.

Det skal vi gjøre ved å:

• Planlegge strategisk ved bruk av data, analyser og prediksjonsverktøy som grunnlag for prioriteringer.  

Helse Nord består av seks helseforetak, i tillegg til det regionale helseforetaket Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har sørge for-ansvar for at befolkningen får dekket sine behov for spesialisthelsetjenester. Det skjer gjennom tilbud i helsefortakene. Helseforetak som yter pasientbehandling omtales også som sykehus. Til sammen skal foretaksgruppen levere gode spesialisthelsetjenester til befolkningen i nord.

Den første nasjonale helse- og sykehusplanen (2016-2019) etablerte definisjoner for sykehus i Norge.

• Hver helseregion har et regionsykehus, som er regionens hovedsykehus og har det største tilbudet av regionsfunksjoner og nasjonale behandlingstjenester i regionen. I Helse Nord er dette Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som også er et universitetssykehus. Universitetssykehuset Nord-Norge tilbyr og utvikler høyspesialiserte funksjoner innen områder som krever pasientgrunnlag og fagmiljø av en viss størrelse. 
• Nordlandssykehuset er regionens akuttsykehus, og har et bredt akuttilbud inkludert akuttkirurgi og flere medisinske spesialiteter.
• Helgelandssykehuset og Finnmarkssykehuset er akuttsykehus med akuttfunksjoner i kirurgi og indremedisin, anestesi og planlagt kirurgi. 
• Foretaksgruppen i Helse Nord består videre av Sykehusapotek Nord og Helse Nord IKT.

Alle helseforetak i Helse Nord har lokalsykehusfunksjon for innbyggerne i sitt nedslagsfelt. 

Lokalsykehusene er fundamentet i spesialisthelsetjenesten og skal sikre pasientene riktig tilbud, hindre unødvendig pasientflyt til høyere spesialiseringsnivå, og unødvendige pasientreiser.

Lokalsykehus skal tilby tjenester som befolkningen bruker ofte, for eksempel innen indremedisin, generell kirurgi, anestesi, diagnostikk, kvinnehelse, rus, psykisk helsevern og rehabilitering. 

I tråd med LEON-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå) ferdigbehandles over 90 % av akutt innlagte pasienter innen indremedisinske fag lokalt.

Hva har skjedd siden forrige revisjon?

Siden forrige revisjon er helsefellesskapene etablert, og en rekke samhandlingsprosjekt er tildelt rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Den geopolitiske situasjonen er endret, og et skjerpet trussel- og sikkerhetsbilde  stiller høyere krav til beredskap. Det er bygget flere nye sykehus i nord, noe som øker den økonomiske belastningen. God økonomistyring er avgjørende for å kunne tilby likeverdige spesialisthelsetjenester. Vekst i markedet for helprivate helsetilbud øker viktigheten av å tilby rask tilgang til helsehjelp, i tråd med politiske føringer. 

Medisinskfaglig utvikling bidrar til sentralisering av tilbud

Medisinskfaglig utvikling bidrar til faglig spissing, spesialisering og grenspesialisering. Det er i dag 46 medisinske spesialiteter, i tillegg til kompetanseområder, for eksempel innen traumemedisin og alders- og sykehjemsmedisin. Flere kompetanseområder er under utvikling, for eksempel innen habilitering. 

Utviklingen innen medisin og kunstig intelligens skjer så raskt at fremtidig planlegging må ta høyde for en betydelig fleksibilitet for å håndtere endringer i faglig praksis og nye arbeidsformer. Krav til spesialistkompetanse og mengdetrening, samt kostbart investeringskrevende høyspesialisert medisinskteknisk utstyr krever større fagmiljø. Nødvendige investeringer i utstyr og kompetanse, krever god økonomi.  

Faglig utvikling skaper samtidig nye kompetansebehov for eksempel innen teknologi, informatikk, ingeniørvitenskap, helsepedagogikk og logistikk.

Tilgangen til kvalifisert personell er en sterk driver for å bygge større fagmiljø siden kompetente medarbeidere er forutsetningen for å levere kvalitativt gode spesialisthelsetjenester. 

Tilbudet må møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester

Flere eldre og flere med kroniske lidelser øker behovet for både spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester, og behovet for samhandling. Befolkningens alderssammensetning er den viktigste årsaken til endring i befolkningens helse. Det er særlig kroniske sykdommer som KOLS og diabetes, senskader etter kreftbehandling, demens, muskel- og skjelettlidelser og ruslidelser som forventes å øke på grunn av demografisk utvikling.

Høy levealder og flere med sammensatte lidelser gir behov for et helhetlig blikk og god bredde-/generalistkompetanse. Samtidig trenger vi spesialistkompetanse med  subspesialisering innen fag som indremedisin og kirurgi.  

Psykiske lidelser rammer i større grad den yngre delen av befolkningen, men har betydelig innvirkning på samlet sykdomsbyrde. Psykiske lidelser har tidlig debut, og forebygging og tidlig innsats er derfor sentralt.

Helt sentralt står behovet for å opprettholde et likeverdig tilbud til befolkningen i nord. Likeverdighet innebærer at befolkningen skal ha lik tilgang til spesialisthelsetjenester, med et likt forventet utfall, uavhengig av bosted. Det forutsetter tilstrekkelig pasientgrunnlag, god kompetanse og ressurser for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.

Befolkningen i nord utgjør en stadig mindre andel av Norges innbyggere. Begrenset tilgang til kvalifisert helsepersonell bidrar til behov for omstilling, nye samarbeidsformer, funksjons- og arbeidsdeling.

For å kunne levere likeverdige helsetjenester av god faglig kvalitet frem mot 2042, må struktur og organisering gjøre det mulig å etterleve faglige krav og retningslinjer.

• Lokalsykehusene må tilby det befolkningen har behov for ofte.
• Digitale løsninger kan understøtte lokale tilbud.
• Vaktbærende og spesialiserte tilbud krever større befolkningsgrunnlag, spesialisert kompetanse og erfaring for å sikre faglig kvalitet.

En bærekraftig organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet legger til rette for god kvalitet, gjennom utviklende og stabiliserende fagmiljø og nødvendige investeringer.

Regionalt og interregionalt samarbeid om felles undervisning, hospitering, gode løsninger for spesialistutdanning, veiledning med videre, bidrar til å skape større og mer samlede fagmiljø.

Regionale løsninger til det beste for befolkningen

Knappe ressurser må vurderes i en helhetlig regional sammenheng til det beste for befolkningen. Større regionale kompetansemiljø legger til rette for gode fagmiljø, faglig utvikling, bedre ressursbruk og utnyttelse av kostbart avansert utstyr.

Gode spesialisthelsetjenester frem mot 2042 krever tilstrekkelig tilgang til  kompetente medarbeidere. Det krever struktur og kultur for lagspill, forbedring gjennom samarbeid, samt gode samarbeids- og samhandlingsformer som kan utvikle større fagmiljø på tvers av helseforetak, sektorer og omsorgsnivå.

Robuste akuttfunksjoner og breddekompetanse

En forutsetning for robuste akuttfunksjoner ved mindre sykehus og god kvalitet nær der folk bor, er tilstrekkelig breddekompetanse i indremedisin og generell kirurgi. Om lag 70 prosent av pasientene som legges inn ved norske sykehus har en uavklart og ofte sammensatt indremedisinsk lidelse med både kronisk sykdom og akutt forverring av en eller flere lidelser.

Et pågående regionalt arbeid om breddekompetanse innen indremedisin vurderer ulike løsninger for å møte fremtidens behov. Planlegging av personellbehov og kompetansebygging har en sentral rolle for å nå målet. 

Den spredte bosetningen i Nord-Norge gjør at befolkningen har behov for tilgjengelig tidskritisk akuttberedskap. Landsdelens langstrakte geografi krever utstrakte prehospitale tjenester og god beredskap. Prehospitale tjenester må derfor organiseres på en hensiktsmessig og ressurseffektiv måte.