Samhandling og samarbeid

Samhandling og samarbeid er tjenesteperspektivet, og handler om hvordan vi skal realisere visjonen om sammen om helse i nord. Pasientene skal ha rett behandling, på rett sted, til rett tid. Målet er helhetlige og sammenhengende tjenester.

Det er fire helsefellesskap i Helse Nord. Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024-2027) beskriver helsefellesskapene som arena for samarbeid, tjenesteutvikling og planlegging mellom kommuner og helseforetak.

Sammen om helse i nord gjennom samhandling

Det økende antallet eldre stiller særlig store krav til kommunale tilbud. Samtidig forventes nedgang i yrkesaktiv del av befolkningen og befolkningsframskrivinger fra SSB anslår at få kommuner kan forvente befolkningsvekst. Det gjør tilgangen til kvalifisert arbeidskraft krevende. Det er relativt flere små kommuner i Helse Nord, og flere har økonomiske utfordringer. Offentlige utredninger som Generalistkommuneutvalget og Kommunekommisjonen har vist at det stilles store krav til hva kommunene skal levere på. Utredningene finner at det å oppfylle alle lovpålagte krav er særlig utfordrende for små og usentrale kommuner. 

Riksrevisjonens rapport om samhandling for en bærekraftig helsetjeneste fra mai 2026 peker på at endring er nødvendig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste. Med flere eldre og flere med sammensatte behov, øker betydningen av gode og sammenhengende helsetjenester. Det er derfor avgjørende å finne fungerende løsninger for samhandling mellom omsorgsnivåene. 

Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) peker på at behovet for helsetjenester er høyere i nord grunnet eldre befolkning og lavere utdanningsnivå. Velfungerende samarbeid og samhandling er derfor viktig for å gi befolkningen tilgang til nødvendige helsetjenester og for å anvende de samlede ressursene riktig og effektivt.

Helsereformutvalget av 29. august 2025.

Utvalget skal utrede og foreslå modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge. Sluttrapporten fra utvalget blir levert 2. november 2026. Utvalget ble nedsatt fordi vi står overfor store utfordringer som gjør at dagens modell ikke er bærekraftig på sikt. Dette beskrives nærmere under trender og utviklingstrekk.

Kommunale tilbud er en forutsetning for sammenhengende pasientforløp 

Kommunene forebygger sykdom, fanger opp behov tidlig, gir kontinuerlig oppfølging og habilitering/rehabilitering, sørger for trygg hjemmebasert behandling, fastlegetjenester og legevakt. Det bidrar til riktige innleggelser, kortere liggetid, færre unødige reinnleggelser og bedre pasientforløp mellom nivåene.

Befolkningens grunnleggende behov dekkes av kommunale skoler, helsetjenester, botilbud, aktivitetstilbud og oppvekst- og omsorgstjenester. Gode kommunale tjenester er fundamentet i en sammenhengende helsetjeneste, før, under og etter kontakt med spesialisthelsetjenesten.

Slik Riksrevisjonens rapport peker på, er velfungerende kommunale tilbud avgjørende for at spesialisthelsetjenesten skal kunne levere på sitt oppdrag. For innbyggerne er det viktige at helsehjelpen er tilgjengelig, virksom, trygg og av god kvalitet. Om tjenesten leveres av kommunen eller spesialisthelsetjenesten er av mindre betydning. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at helsehjelpen ytes i tråd med LEON-prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå for å sikre helsevesenets bærekraft fremover.

Helse Nord har en relativt eldre befolkning, og har allerede fra 2023 passert punktet for flere eldre enn yngre i befolkningen. En eldre befolkning har større behov for helsehjelp, noe som setter helsevesenet under sterkt press. Svikt i overgangene mellom omsorgsnivåene har lenge vært en problemstilling, og det er behov for bedre samhandling om de prioriterte pasientgruppene.

Det er derfor helt nødvendig å finne løsninger for god samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Alle sykehusforetak i Helse Nord har lokalsykehusfunksjon for befolkningen i sitt opptaksområde. 

Lokalsykehusene er fundamentet i spesialisthelsetjenesten og skal sikre pasientene riktig tilbud, hindre unødvendig pasientflyt til høyere spesialiseringsnivå, og unødvendige pasientreiser.

Lokalsykehus skal tilby tjenester som befolkningen bruker ofte, for eksempel innen indremedisin, generell kirurgi, anestesi, diagnostikk, kvinnehelse, rus, psykisk helsevern og rehabilitering. 

Et viktig prinsipp er at tjenester skal ytes på laveste effektive omsorgsnivå når det er faglig forsvarlig. Analyser av somatiske akuttforløp i Helse Nord viser at om lag 95 prosent av somatiske akuttpasienter hadde forløp som ikke ble etterfulgt av akutt overføring til annet sykehus. Det viser at sykehusene håndterer det meste av den somatiske akutte aktiviteten der pasienten først legges inn. 

Hva har skjedd siden forrige revisjon?

Siden forrige revisjon er helsefellesskapene etablert, og en rekke samhandlingsprosjekt er tildelt rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Den geopolitiske situasjonen er endret, og et skjerpet trussel- og sikkerhetsbilde  stiller høyere krav til beredskap. Det er bygget flere nye sykehus i nord, noe som øker den økonomiske belastningen. God økonomistyring er avgjørende for å kunne tilby likeverdige spesialisthelsetjenester. Vekst i markedet for helprivate helsetilbud øker viktigheten av å tilby rask tilgang til helsehjelp, i tråd med politiske føringer. 

Medisinskfaglig utvikling bidrar til sentralisering av tilbud

Medisinskfaglig utvikling bidrar til faglig spissing, spesialisering og grenspesialisering. Det er i dag 46 medisinske spesialiteter, i tillegg til kompetanseområder. Eksempler på kompetanseområder er traumemedisin og alders- og sykehjemsmedisin. Flere kompetanseområder er under utvikling.

Utviklingen innen medisin og kunstig intelligens skjer så raskt at fremtidig planlegging må ta høyde for en betydelig fleksibilitet for å håndtere endringer i faglig praksis og nye arbeidsformer. Krav til spesialistkompetanse og mengdetrening, samt kostbart høyspesialisert medisinskteknisk utstyr krever større fagmiljø og samling av høyspesialiserte funksjoner. Nødvendige investeringer i utstyr og kompetanse krever god økonomi.  

Faglig utvikling skaper samtidig nye kompetansebehov for eksempel innen teknologi, informatikk, ingeniørvitenskap, helsepedagogikk og logistikk.

Tilstrekkelig med personell og riktig kompetanse er avgjørende for å bygge fagmiljø med kompetente medarbeidere som er forutsetningen for å levere kvalitativt gode spesialisthelsetjenester. 

Sykehus i nettverk, faglig oppdatering gjennom hospitering i spesialiserte fagmiljø og samarbeid med andre bidrar til faglig kvalitet. 

Tilbudet må møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester

Flere eldre og flere med kroniske lidelser øker behovet for både spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester, og behovet for samhandling. Befolkningens alderssammensetning er den viktigste årsaken til endring i befolkningens helse. Det er særlig kroniske sykdommer som KOLS og diabetes, senskader etter kreftbehandling, demens, muskel- og skjelettlidelser og ruslidelser som forventes å øke som følge av demografisk utvikling.

Høy levealder og flere med sammensatte lidelser øker behovet for et helhetlig blikk og god bredde-/generalistkompetanse. Samtidig trenger vi spesialistkompetanse med  subspesialisering innen fag som indremedisin og kirurgi.  

Psykiske lidelser rammer i større grad den yngre delen av befolkningen, men har betydelig innvirkning på samlet sykdomsbyrde. Psykiske lidelser har tidlig debut, noe som gjør det viktig å prioritere forebygging og tidlig innsats.

Helt sentralt står behovet for å opprettholde et likeverdig tilbud til befolkningen i nord. Likeverdighet innebærer at befolkningen skal ha lik tilgang til spesialisthelsetjenester, med et likt forventet utfall, uavhengig av bosted. Det forutsetter tilstrekkelig pasientgrunnlag, god kompetanse og ressurser for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.

Befolkningen i nord utgjør en stadig mindre andel av Norges innbyggere

Færre yngre og i yrkesaktiv alder, kombinert med sentralisering, begrenser tilgangen til helsepersonell. Samtidig øker behovet for helsetjenester grunnet flere eldre og flere med sammensatt sykdom. Teknologisk utvikling, medisinsk spesialisering og persontilpasset medisin øker kravene til kompetanse, kvalitet og likeverdige tilbud. Sammen med strammere økonomiske rammer og krav til beredskap i en langstrakt region forsterkes behovet for omstilling, nye samarbeidsformer og tydelig funksjons- og arbeidsdeling.

For å kunne levere likeverdige helsetjenester av god faglig kvalitet frem mot 2042, må struktur og organisering gjøre det mulig å:

• sikre en bærekraftig organisering av tjenestetilbudet
• etterleve faglige krav og retningslinjer
• opprettholde nødvendig bredde- og spisskompetanse
• sikre robuste fagmiljø og vaktordninger
• bruke personell, utstyr og kapasitet hensiktsmessig
• sikre befolkningen likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenester

Lokalsykehus skal tilby det befolkningen har behov for ofte

Digitale løsninger kan gjøre spesialisert kompetanse tilgjengelig gjennom faglige nettverk og beslutningsstøtte.

Spesialiserte tilbud krever større befolkningsgrunnlag, større fagmiljø, spesialisert kompetanse og erfaring. Tilbud som krever avansert medisinskteknisk utstyr og spesialisert kompetanse må samles for å sikre robuste fagmiljø, kvalitet og bærekraftig ressursbruk.

En bærekraftig organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet legger til rette for god kvalitet, gjennom utviklende og stabiliserende fagmiljø og nødvendige investeringer.

Regionalt og interregionalt samarbeid om felles undervisning, hospitering, gode løsninger for spesialistutdanning, veiledning med videre, bidrar til å skape større og mer samlede fagmiljø.

Bærekraftig organisering

Knappe ressurser gjør det nødvendig å vurdere kapasitet, kompetanse og investeringer i en helhetlig regional sammenheng. Større regionale kompetansemiljø legger til rette for sterke fagmiljø, faglig utvikling, riktig utnyttelse av kostbart avansert utstyr og bedre ressursbruk. Samarbeid på tvers av enheter, helseforetak, sektorer og omsorgsnivå er sentralt for å sikre kompetanse og kvalitet.

Robuste akuttfunksjoner og breddekompetanse

Robuste akuttfunksjoner og god kvalitet forutsetter tilstrekkelig breddekompetanse i indremedisin og generell kirurgi. Om lag 70 prosent av pasientene som legges inn ved norske sykehus har en uavklart og ofte sammensatt indremedisinsk lidelse med både kronisk sykdom og akutt forverring av en eller flere lidelser. Behovet for breddekompetanse forventes økende i årene fremover.

Et pågående regionalt arbeid om breddekompetanse innen indremedisin vurderer ulike løsninger for å møte fremtidens behov. Planlegging av personellbehov og kompetansebygging er sentralt. 

Den spredte bosetningen i Nord-Norge gjør at befolkningen har behov for tilgjengelig tidskritisk akuttberedskap. Landsdelens langstrakte geografi krever utstrakte prehospitale tjenester og god beredskap. Prehospitale tjenester må derfor organiseres på en hensiktsmessig og ressurseffektiv måte. Digitale løsninger skal bidra til å gjøre spesialisthelsetjenestens kompetanse tilgjengelig også utenfor sykehus.