Samhandling og samarbeid

Samhandling og samarbeid skal bidra til å realisere visjonen «Sammen om helse i nord». Mange pasienter har behov på tvers av organisatoriske grenser, og god kvalitet avhenger i stor grad av helhetlige og sammenhengende tjenester.

Foretaksgruppen Helse Nord består av Helse Nord RHF og seks underliggende helseforetak. Fire sykehusforetak leverer spesialisthelsetjenester, mens Sykehusapotek Nord HF og Helse Nord IKT HF understøtter tjenestene. Helse Nord RHF ivaretar sørge-for-ansvaret gjennom helseforetakene og avtaler med private institusjoner og avtalespesialister.

Helsefellesskap

Det er etablert fire helsefellesskap i Helse Nord. Helsefellesskapene deltar blant annet i tildeling av samhandlings- og rekrutteringstilskudd, og samarbeider om planlegging, tjenesteutvikling og pasientforløp.

Sammen om helse i nord gjennom samhandling

Det økende antallet eldre stiller særlig store krav til kommunale tilbud. Færre yngre og i yrkesaktiv alder gjør tilgangen til personell krevende. Befolkningsframskrivinger fra SSB anslår at få kommuner kan forvente befolkningsvekst. Det er relativt flere små kommuner i Helse Nord, og flere har økonomiske utfordringer. Offentlige utredninger som Generalistkommuneutvalget og Kommunekommisjonen har vist at det stilles store krav til hva kommunene skal levere på. Utredningene finner at det å oppfylle alle lovpålagte krav er særlig utfordrende for små og usentrale kommuner.

Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonens undersøkelse av helsetjenestens samhandling om eldre fra mai 2026 peker på at endring er nødvendig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste. Med flere eldre og flere med sammensatte behov, øker betydningen av gode og sammenhengende helsetjenester. Det er derfor avgjørende å finne fungerende løsninger for samhandling mellom omsorgsnivåene.

Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) peker på at behovet for helsetjenester er høyere i nord grunnet eldre befolkning og lavere utdanningsnivå. Velfungerende samarbeid og samhandling er derfor viktig for å gi befolkningen tilgang til nødvendige helsetjenester og for å anvende de samlede ressursene riktig og effektivt.

Regjeringen oppnevnte et helsereformutvalg 29. august 2025

Utvalget skal utrede og foreslå modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge. Sluttrapporten fra utvalget blir levert 2. november 2026. Utvalget ble nedsatt fordi vi står overfor store utfordringer som gjør at dagens modell ikke er bærekraftig på sikt. Dette beskrives nærmere under trender og utviklingstrekk.

Kommunale tilbud er en forutsetning for sammenhengende pasientforløp

Kommunene forebygger sykdom, fanger opp behov tidlig, gir kontinuerlig oppfølging og habilitering/rehabilitering, sørger for trygg hjemmebasert behandling, fastlegetjenester og legevakt. Det bidrar til riktige innleggelser, kortere liggetid, færre unødige reinnleggelser og bedre pasientforløp mellom nivåene.

Befolkningens grunnleggende behov dekkes av kommunale skoler, helsetjenester, botilbud, aktivitetstilbud og oppvekst- og omsorgstjenester. Gode kommunale helse- og omsorgstjenester er fundamentet i en sammenhengende helsetjeneste, før, under og etter kontakt med spesialisthelsetjenesten. Fastlegene har en sentral rolle. 

For innbyggerne er det viktige at helsehjelpen er tilgjengelig, virksom, trygg og av god kvalitet. Om tjenesten leveres av kommunen eller spesialisthelsetjenesten er av mindre betydning. Riksrevisjonen understreker viktigheten av at helsehjelpen ytes i tråd med LEON-prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå for å sikre helsevesenets bærekraft fremover.

Helse Nord har en relativt eldre befolkning, og har allerede fra 2023 passert punktet for flere eldre enn yngre i befolkningen. En eldre befolkning har større behov for helsehjelp, noe som setter helsevesenet under sterkt press. Svikt i overgangene mellom omsorgsnivåene har lenge vært en problemstilling, og et økende antall utskrivningsklare pasienter understreker behovet for bedre samhandling.

Framskrivningsmodellen legger til grunn en betydelig reduksjon i utskrivningsklare liggedøgn, noe som forutsetter gode overganger og samhandling med kommunene. Det er derfor helt nødvendig å finne løsninger for god samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.

Ulike typer sykehus 

Hver helseregion har et regionsykehus, som er regionens hovedsykehus. Regionsykehuset har det største tilbudet av regionsfunksjoner og nasjonale behandlingstjenester i regionen. I Helse Nord er dette Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø tilbyr og utvikler høyspesialiserte funksjoner innen områder som krever pasientgrunnlag og fagmiljø av en viss størrelse. 

Helse Nord har et stort akuttsykehus, Nordlandssykehuset Bodø. Et stort akuttsykehus skal ha et bredt akuttilbud inkludert akuttkirurgi og flere medisinske spesialiteter.

Benevnelsen akuttsykehus brukes om sykehus som minst har indremedisinsk akuttfunksjon, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Akuttsykehus kan også ha akuttkirurgi. I Helse Nord er dette Finnmarkssykehuset Hammerfest og Kirkenes, Nordlandssykehuset Vesterålen og Lofoten, og Helgelandssykehuset Mo i Rana og Sandnessjøen. I tillegg til Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik og Harstad.

Sykehus uten akuttfunksjoner er sykehus som tilbyr planlagte spesialisthelsetjenester, som Helgelandssykehuset Mosjøen.

Lokalsykehusfunksjoner

Alle sykehusforetak i Helse Nord har lokalsykehusfunksjon for befolkningen i sitt opptaksområde. 

Lokalsykehusfunksjoner er tilbud som befolkningen bruker ofte, for eksempel innen indremedisin, generell kirurgi, anestesi, diagnostikk, kvinnehelse, rus, psykisk helsevern og rehabilitering. Lokalsykehusfunksjoner er viktig for å sikre pasientene riktig tilbud og hindre unødvendige pasientreiser.

Et viktig prinsipp er at tjenester skal ytes på laveste effektive omsorgsnivå når det er faglig forsvarlig. Lokalsykehusfunksjoner er derfor sentrale for å unngå unødvendig overflytting av pasienter til et høyere spesialiseringsnivå.

Analyser av somatiske akuttforløp i Helse Nord viser at om lag 95 prosent av akuttpasientene hadde forløp som ikke ble etterfulgt av akutt overføring til annet sykehus. Medisinske tilstander utgjorde størstedelen av aktiviteten. Det viser at sykehusene håndterer det meste av den somatiske akutte aktiviteten der pasienten først legges inn. 

Breddekompetanse indremedisin

Et pågående regionalt arbeid om breddekompetanse innen indremedisin vurderer ulike løsninger for å møte fremtidens behov.  Arbeidet vil gi grunnlag for å vurdere behovet for breddekompetanse for å møte behovet til et økende antall pasienter med vanlige, uavklarte og sammensatte lidelser slik at vi kan tilby helhetlig behandling.

Planlegging av personellbehov og kompetansebygging er sentralt. 

Hva har skjedd siden forrige revisjon?

Helsefellesskapene er etablert, og en rekke samhandlingsprosjekt er tildelt rekrutterings- og samhandlingstilskudd. Den geopolitiske situasjonen er endret, med et skjerpet trussel- og sikkerhetsbilde som stiller høyere krav til beredskap. Det er bygget flere nye sykehus i nord, noe som øker den økonomiske belastningen. God økonomistyring er avgjørende for å kunne tilby likeverdige spesialisthelsetjenester. Vekst i markedet for helprivate helsetilbud øker viktigheten av å tilby rask tilgang til helsehjelp, i tråd med politiske føringer om kort ventetid. 

Medisinskfaglig utvikling bidrar til sentralisering av tilbud

Medisinskfaglig utvikling bidrar til faglig spissing, spesialisering og grenspesialisering. Det er i dag 46 medisinske spesialiteter, i tillegg til kompetanseområder. Eksempler på kompetanseområder er traumemedisin og alders- og sykehjemsmedisin. Flere kompetanseområder er under utvikling.

Utviklingen innen medisin og kunstig intelligens skjer raskere enn tidligere, med utviklingen innen kunstig intelligens i front. Krav til spesialistkompetanse og mengdetrening, samt kostbart høyspesialisert medisinskteknisk utstyr krever større fagmiljø og samling av høyspesialiserte funksjoner. Nødvendige investeringer i utstyr og kompetanse krever god økonomi. Faglig utvikling skaper stadig nye kompetansebehov for eksempel innen teknologi, informatikk, ingeniørvitenskap, helsepedagogikk og logistikk.

Tilstrekkelig med personell og riktig kompetanse er avgjørende for å bygge fagmiljø med kompetente medarbeidere som er forutsetningen for å levere kvalitativt gode, tilgjengelige og likeverdige spesialisthelsetjenester. 

Sykehus i nettverk, faglig oppdatering gjennom hospitering i spesialiserte fagmiljø og samarbeid med andre bidrar til faglig kvalitet. Forpliktende samarbeid mellom sykehus, tydelig arbeidsdeling og felles faglige standarder er sentrale grep for å sikre likeverdige tilbud i hele regionen. Målet er å sikre at de samlede ressursene brukes til det beste for pasientene.

Behov for å styrke lokalsykehusfunksjoner

Lokalsykehusfunksjonene kan styrkes ved at nye tilbud gjøres tilgjengelig lokalt, for eksempel ved at nye behandlingsmetoder gjør det mulig å gjennomføre mer behandling og oppfølging som dagbehandling, lokalt eller i pasientens eget hjem. Faglig samarbeid på tvers av geografiske lokasjoner og sykehus styrker lokalsykehusfunksjoner ved å bygge robuste og kompetente fagmiljø for god og likeverdig behandling lokalt.

Lokalsykehusfunksjoner kan styrkes gjennom faglig samarbeid og arbeidsdeling, med mål om likeverdige tjenester i hele regionen. Styrkede lokalsykehusfunksjoner innebærer altså ikke at alle lokasjoner skal tilby det samme, men at spesialisthelsetjenester som befolkningen trenger ofte skal gjøre tilgjengelig lokalt såfremt det er faglig forsvarlig og bærekraftig. Faglige krav til forsvarlighet og bærekraft skal ligge til grunn for vurderingen.

Tilbudet må møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester

Flere eldre og flere med kroniske lidelser øker behovet for helsetjenester og samhandling. Høy levealder og flere med sammensatte og samtidige lidelser gir behov for et helhetlig blikk og god bredde-/generalistkompetanse. Økt kompleksitet gir samtidig behov for spesialisert kompetanse innen indremedisinske og kirurgiske fag.   

Psykiske lidelser rammer i større grad den yngre delen av befolkningen, men har betydelig innvirkning på samlet sykdomsbyrde. Psykiske lidelser har tidlig debut, noe som gjør det viktig å prioritere forebygging og tidlig innsats.

Det er godt dokumentert at kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn har ulik biologi, lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Den reproduktive fasen i kvinners liv skal ivaretas bedre gjennom et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud igjennom svangerskaps-, fødsels- og barseltiden. Det er behov for å styrke tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging og å bruke tilgjengelig personell og kompetanse på en mer hensiktsmessig måte. 

Målet er å opprettholde et likeverdig tilbud til befolkningen i nord. Det forutsetter tilstrekkelig pasientgrunnlag, god kompetanse og ressurser for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet.

Målet er å levere likeverdige helsetjenester av god faglig kvalitet frem mot 2042.

Befolkningen i nord utgjør en stadig mindre andel av Norges innbyggere

Sentraliseringen forventes å fortsette. Færre yngre og flere eldre begrenser tilgangen til helsepersonell, samtidig som behovet for helsetjenester øker grunnet flere eldre og flere med samtidig og sammensatt sykdom. Teknologisk utvikling, medisinsk spesialisering og persontilpasset medisin skjerper kravene til kompetanse, kvalitet og likeverdige tilbud.

Strammere økonomiske rammer og høyere krav til beredskap i en langstrakt region forsterker behovet for omstilling, nye samarbeidsformer og tydelig funksjons- og arbeidsdeling. Helseforetak og kommuner må i fellesskap sørge for at pasientenes behov er førende for utviklingen, med mål om likeverdige helsetjenester.

Lokalsykehusfunksjoner skal tilby det befolkningen har behov for ofte

Tjenester som kan leveres lokalt og digitalt skal leveres nær pasienten når det er faglig forsvarlig og bærekraftig.

Spesialiserte tilbud krever større befolkningsgrunnlag, større fagmiljø, spesialisert kompetanse og erfaring. Tilbud som krever avansert medisinteknisk utstyr og spesialisert kompetanse samles for å sikre robuste fagmiljø, kvalitet og bærekraftig ressursbruk.

Bærekraftig organisering

En bærekraftig organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet legger til rette for god kvalitet, gjennom utviklende og stabiliserende fagmiljø og nødvendige investeringer.

Knappe ressurser gjør det nødvendig å vurdere kapasitet, kompetanse og investeringer i en helhetlig regional sammenheng.

Større regionale kompetansemiljø legger til rette for sterke fagmiljøer, faglig utvikling, utnyttelse av kostbart avansert utstyr og bedre ressursbruk. Samarbeid, arbeidsdeling og teknologi skal bidra til likeverdige helsetjenester og sikre kompetanse og kvalitet.