Vår felles helsetjeneste

Vår felles helsetjeneste handler om pasientene, deres familie og pårørende. Vår visjon er å ha pasientperspektiv i alt vi gjør. Målet er kvalitet og bærekraft i alle ledd. Pasienter skal møte en tilgjengelig, likeverdig og sammenhengende tjeneste, uavhengig av hvem som har ansvaret. Tilbudet skal møte pasientenes behov og ha god tilgjengelighet. Helseforetakene arbeider kontinuerlig med å gi raskere tilgang til helsehjelp.

Flere eldre og med sammensatte sykdommer krever nye måter å levere tjenester på. Behovsstyrt og digital hjemmeoppfølging skal bidra til å oppdage forverring tidligere, for å raskere sette inn tiltak og redusere unødvendige kontroller og reiser.

For at flere skal få rett hjelp til rett tid, mestre egen helse og kunne leve mer av livet utenfor sykehuset, er det behov for å utvikle flere tjenester i, og nær pasientens hjem. Rask tilgang til trygge tjenester av god kvalitet og sammenhengende pasientforløp er derfor viktige styringsmål i helsetjenesten.

Tilgangen til egen helseinformasjon er styrket. Enklere tilgang til egen helseinformasjon styrker pasientens medvirkning og legger til rette for å involvere pårørende hvis pasienten ønsker det. I Helse Nord har pasienter over 16 år tilgang til egne journaldokumenter via Helsenorge, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å utvikle flere løsninger.

Digitale innbygger- og samhandlingstjenester knytter tjenestene tettere sammen på tvers av sykehus, kommuner og geografi. Helsepersonell i sykehus og kommuner skal kunne samarbeide i team med pasienten.

Regionale samarbeidsløsninger innen diagnostiske fag som radiologi og laboratoriemedisin skal utvikle og følge opp felles løsninger og bidra til bedre brruk av regionens komeptanse og kapsitet. Målet er likeverdige tjenester av god kvalitet i hele regionen.

Målet er å sikre likeverdige spesialisthelsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av bosted. Flere tjenester skal gis i, og nær hjemmet, med pasienten som aktiv deltaker.

Pasientene i Nord-Norge skal ha tilgang til spesialisthelsetjenester av høy kvalitet, også når utredning og behandling krever avansert utstyr eller spisskompetanse. Det er utgangspunktet når vi samler det vi må og sprer det vi kan.

Utviklingen fremover er særlig preget av knapphet på kritisk kompetanse, økt medisinsk spesialisering, rask teknologisk utvikling, flere eldre og flere med sammensatte behov.

Faglige krav til kvalitet, mengdetrening og robuste fagmiljø gjør det derfor nødvendig å samle sjeldne og høyspesialiserte tilbud og tilbud som krever store investeringer i medisinskteknisk utstyr. Samtidig skal vi sørge for å spre det som brukes ofte, i tråd med ungdomsrådenes anbefaling. Vi skal derfor bruke teknologi for å tilby spesialisthelsetjenester i, og nær hjemmet.

Kvalitet og pasientsikkerhet skal sikres gjennom tydelig arbeidsdeling. Nasjonale faglige retningslinjer og behandlingsveiledere skal implementeres regionalt for faglig forsvarlig og mer enhetlig praksis.  

Vi må prioritere det som gir størst helsegevinst. Prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressursbruk skal ligge til grunn. Ved å redusere tilbud med lav og usikker nytte, frigis kapasitet til mer virksomme tiltak. Skjemabaserte løsninger og brukerstyrte tjenester er viktige virkemiddel. Systemet for Nye metoder og Beslutningsforum vurderer nye metoder og legemidler før innføring i spesialisthelsetjenesten i forhold til effekt og nasjonale prioriteringskriterier. 

Felles faglig grunnlag for kvalitet og pasientsikkerhet skal oppnås ved bruk av analyser, helseatlas, kvalitetsindikatorer og kvalitetsregistre. Formålet er å redusere uønsket faglig variasjon i kvalitet og forbruk av helsetjenester. 

Digital beslutningsstøtte skal bedre tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester. Flere digitale modeller for veiledning og beslutningsstøtte til kommunene er under utprøving og høster viktige erfaringer. Det skal gi bedre tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester, ved trygg oppfølging lokalt slik at pasientene unngår unødvendige reiser.

Frem mot 2042 skal Helse Nord fortsette å utvikle gode, bærekraftige og likeverdige spesialisthelsetjenester. Den demografiske utviklingen med flere eldre, færre yngre og sentralisering forventes å fortsette. Lange avstander og endring i bosettingsmønsteret virker inn på hvor og hvordan tjenestene kan leveres. Medisinske fremskritt gjør at vi lever lengre, og at flere lever med kroniske og sammensatte sykdommer. Samtidig blir det færre i arbeidsfør alder, som reduserer tilgangen til personell og kritisk kompetanse. Det forsterker behovet for forebygging, hensiktsmessig oppgavedeling og organisering.

God helsekompetanse og tydelig pasientkommunikasjon blir enda viktigere. Pasienter og pårørende skal ha tilstrekkelig grunnlag for å delta i informerte valg om egen helse, samt forebygging av sykdom og psykisk uhelse. Pasienter og pårørende skal fortsatt involveres i beslutninger om egen helse og få forståelig og tilpasset informasjon.

Rask teknologisk utvikling påvirker hvordan tjenestene blir levert. Befolkningen forventer at tjenester som kan leveres trygt og av god kvalitet, er tilgjengelig lokalt eller i hjemmet. Derfor skal vi videreføre arbeidet med å gi pasienter og pårørende tilgang til brukerstyrte tjenester, velferdsteknologi og digitale hjelpemiddel som gjør det enklere å følge opp egen helse, bringe helsetilbudet hjem og kunne kontakte helsetjenesten ved behov.

Utviklingen innen persontilpasset medisin fortsetter. Nasjonal strategi for persontilpasset medisin gjelder i perioden 2023–2030. Målet er å integrere persontilpasset forebygging, diagnostikk og behandling i spesialisthelsetjenesten. Det nasjonale kompetansenettverket NorPreM støtter utviklingen innen kunnskapsdeling, harmonisering og samarbeid om persontilpasset medisin. Utviklingen øker behovet for spesialisert kompetanse, avansert diagnostikk og tverrfaglig samarbeid, så vel som sikker bruk og deling av data.

Nye behandlingsmuligheter og medikamenter gjør prioritering stadig viktigere. Innføring av stadig nye utrednings- og behandlingsmetoder har hatt god effekt på befolkningens helse, men øker samtidig presset på kompetanse og ressurser. Arbeidet med å redusere tilbud med usikker og lav nytteverdi videreføres for å prioritere nye metoder og behandling. Forskning og innovasjon bidrar til ny kunnskap, fagutvikling og at vi leverer helsetjenester på beste tilgjengelige måte. Med mange nye muligheter og knappe ressurser, blir prioritering enda viktigere i årene fremover.