Vår felles helsetjeneste

For å oppnå kvalitet og bærekraft i alle ledd vil Helse Nord:

Styrke pasientens medvirkning og involvering i egen helse, og øke pårørendes mulighet for deltakelse.

Det skal vi gjøre ved å:

• Bidra til å spre kunnskap om forebygging, ha gode lærings- og mestringstilbud, tilby samvalg, digital hjemmeoppfølging og brukerstyrte tjenester.
• Utvikle regionale, standardiserte pasientforløp for store pasientgrupper som KOLS, diabetes, hjertesvikt og multimorbiditet. Målet er å øke brukernes trygghet, legge til rette for bedre folkehelse og forebygging, og å yte riktig helsehjelp ved å redusere unødvendige konsultasjoner.

Fremme likeverdige spesialisthelsetjenester ved riktig bruk av personell og kompetanse.

Det skal vi gjøre ved å:

• Prioritere tjenester som gir helsegevinst. Helseatlas, forskning og Kloke valg skal brukes for å redusere bruk av tjenester med usikker eller lav helsegevinst.
• Be regionale fagledernettverk om å etablere arbeidsgrupper for regionale fagrevisjoner og bruk av kvalitetsregistre.
• Videreutvikle regionale samarbeidsorgan for radiologi og laboratoriemedisin for å finne løsninger som sikrer at pasientene møtes med riktig kompetanse til riktig tid.

Gi pasientbehandling til rett tid og nivå.

Det skal vi gjøre ved å:

• Legge til rette for pasientbehandling i nærmiljøet. Veiledning og beslutningsstøtte til kommunene som i Finnmarksykehusets prosjekt «Det digitale sykehuset» skal gjøre spesialisthelsetjenesten tilgjengelig når behovet er der. Her kobles fastleger, legevaktsleger og helsepersonell fra andre kommunale institusjoner og spesialisthelsetjenesten. Formålet er å gi kommunene beslutningsstøtte gjennom døgnet, redusere unødvendige pasientreiser og bidra til et helhetlig og sammenhengende tilbud. Prosjektet er under utprøving og vil høste verdifulle erfaringer.
• Legge til rette for sammenhengende pasientforløp over omsorgsnivåene. Det kan skje ved at digitale løsninger legger til rette for bruk på tvers av omsorgsnivå.

(Helsetjenesten er til for brukerne, og for brukerne er det viktig at helsehjelpen er av god kvalitet, og tilgjengelig uavhengig av bosted, funksjonsnivå og økonomi.

Brukerne er del av en familie med pårørende og et samfunn. Helse Nord har sørge for-ansvar for at befolkningen har tilgang til likeverdige, forsvarlige spesialisthelsetjenester.)

Vi lever lengre, noe som også gjør oss mer utsatt for langvarig og sammensatt sykdom. Det er derfor viktig å videreutvikle tilbudet innen spesialisthelsetjenester i hjemmet, i et nært og forpliktende samarbeid med brukere og kommunale helsetjenester. Det gir sterkere involvering, bedre informasjon og forståelse av egen helse, samt mulighet til å leve livet utenfor sykehus.

På sikt skal tilgangen til egen pasientinformasjon være tilgjengelig for oss så lenge vi har tilgang til internett. Det åpner nye muligheter for bistand fra pårørende som bor et annet geografisk sted.

Brukerstyrt oppfølging bedrer tilgjengeligheten, slik behovsstyrt hjemmeoppfølging for pasientgrupper med kroniske lidelser som epilepsi og diabetes gjør det mulig å overvåke egen helse hjemmefra. Det gir mulighet for å raskt iverksette behandling før sykdom forverres og kan redusere unødvendige kontroller.

Digitalisering danner grunnlag for samarbeid og samhandling på tvers av geografiske enheter, omsorgsnivå og helseforetaksgrenser, og bidrar til å redusere ulempen med store fysiske avstander.

En eldre befolkning har et mer sammensatt sykdomsbilde, og vi må planlegge for å møte befolkningens behov. Helse Nord skal fortsette satsningen på behovsstyrte tjenester og digital hjemmeoppfølging.Spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å forebygge at etablert sykdom og lidelse blir forverret, forhindre følgetilstander, og bidra til at pasienter kan mestre livet med sykdom og skade.

Pasienter i Nord-Norge skal fortsatt ha tilgang til høyspesialiserte helsetjenester av høy kvalitet. Vi har satset på digitale innbygger- og samhandlingstjenester (DIS) i mange år. Helse Nord vil at helsepersonell i regionen skal kunne jobbe i team sammen med pasienten. Formålet er at pasienter og brukere skal oppleve sammenhengende tjenester på tvers av sykehus og kommuner.

For å kunne levere gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, er prioritering viktig. Pasienter i Helse Nord skal ha tilgang til spesialisthelsetjenester av faglig forsvarlig kvalitet. Helse Nord skal prioritere i tråd med prioriteringsforskriften og systematisk velge tiltak som gir størst helsegevinst. For å kunne innføre nye metoder, skal vi bruke digitalisering og kunstig intelligens for å effektivisere administrative og kliniske prosesser uten å redusere kvaliteten.

Frem mot 2042 skal vi fortsatt arbeide for kvalitativt gode og lett tilgjengelige tilbud til pasienter og pårørende. Aktiv pasient- og pårørendedeltakelse skal fremmes blant annet gjennom økt helsekompetanse i befolkningen og tilgang til nødvendig helseinformasjon.

God helsekompetanse og pasientkommunikasjon danner grunnlag for å ta informerte valg om egen helse, samt forebygging av sykdom og psykisk uhelse. Pasienter og pårørende må derfor involveres i beslutninger om egen helse, og få informasjon om hvordan, og hvorvidt behandlingen virker, bivirkninger, tiltak og videre behandling.

Befolkningens forventninger til helsetjenesten er høye. Derfor skal pasienter og pårørende ha tilgang til brukerstyrte tjenester, velferdsteknologi og digitale hjelpemiddel for å overvåke egen helse, bringe helsetilbudet hjem og kunne kontakte helsetjenesten ved behov. Digital hjemmeoppfølging, stedsuavhengige tjenester og nye arbeidsformer skal gjøre spesialisthelsetjenestetilbudet mer tilgjengelig, og bidra til at unødvendige reiser unngås. Sterkere involvering fra brukere og pårørende kan føre til styrket helsekunnskap, egenomsorg og funksjon, samt forbedrede kliniske resultater.

Krav til kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten forventes å øke.

• Systemet Nye metoder og Beslutningsforum bidrar til at nye metoder og legemidler i spesialisthelsetjenesten er virksomme, og tilfredsstiller kravene i forskriften om prioritering. 
• Regional implementering av nasjonale faglige retningslinjer og behandlingsveiledere setter rammer for funksjonsdeling mellom helseforetak og fagmiljø, og sikrer faglig forsvarlig praksis.
• Bruk av analyser, helseatlas, kvalitetsindikatorer og kvalitetsregistre skal bidra til å redusere uønsket variasjon i kvalitet og forbruk av helsetjenester. 
• Sykehus i nettverk, faglig oppdatering gjennom hospitering i spesialiserte fagmiljø og samarbeid med andre bidrar til å sikre faglig kvalitet. 

Utviklingen innen persontilpasset medisin forventes å forsterkes og prosjektet NorPreM skal pågå fram til 2030. Da skal persontilpasset diagnostikk og behandling være implementert i spesialisthelsetjenesten. Det øker behovet for spesialisert kompetanse og diagnostikk. Innføring av stadig nye utrednings- og behandlingsmetoder har hatt god effekt på befolkningens helse.

For å gi rom til nye behandling må det som har usikker og lav nytteverdi fases ut. Forskning og innovasjon skal bidra til ny kunnskap, fagutvikling og at vi leverer helsetjenester på beste tilgjengelige måte. Med mange nye muligheter og knappe ressurser, blir prioritering enda viktigere i årene fremover.