Vår felles helsetjeneste

Vår felles helsetjeneste handler om pasientene, deres familier og pårørende. Vår visjon er pasientperspektiv i alt vi gjør. Målet er kvalitet og bærekraft i alle ledd.

Pasienter skal møte en tilgjengelig, likeverdig og sammenhengende tjeneste, uavhengig av hvem som har ansvaret. Tilbudet skal møte pasientenes behov, og ha god tilgjengelighet og være kunnskaps- og forskningsbasert. Helseforetakene arbeider kontinuerlig med å gi raskere tilgang til helsehjelp. Målet er å sikre likeverdige spesialisthelsetjenester av høy kvalitet, uavhengig av bosted.

Tilgangen til egen helseinformasjon er styrket

Enklere tilgang til egen helseinformasjon styrker pasientens medvirkning og legger til rette for å involvere pårørende hvis pasienten ønsker det. I Helse Nord har pasienter over 16 år tilgang til egne journaldokumenter via Helsenorge, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å utvikle flere løsninger.

Det er utviklet flere digitale innbygger- og samhandlingstjenester som knytter tjenestene tettere sammen på tvers av sykehus, kommuner og geografi. Målet er at helsepersonell i sykehus og kommuner skal kunne samarbeide i team med pasienten. Flere eldre, og flere med samtidige og sammensatte lidelser øker behovet for nye måter å levere tjenestene på, bedre involvering av pasienter og pårørende og god tilgjengelighet på tross av geografiske avstander.

Pasientenes forutsetninger for å forstå og anvende helseinformasjon varierer, og involveringen av pårørende er ikke alltid systematisk. I et samarbeid med flere aktører har Helse Nord RHF utarbeidet en handlingsplan for å styrke helsekompetansen i befolkningen.

Les mer om forebygging og helsekompetanse:

Regionale samarbeidsløsninger

Det er etablert regionale samarbeidsløsninger innen diagnostiske fag som radiologi og laboratoriemedisin. Samarbeidet arbeider med å utvikle og følge opp felles løsninger og bidra til bedre bruk av regionens kompetanse og kapasitet.

Regionale ledernettverk er etablert innen flere fagfelt og er en viktig kobling mellom ledelse og fag. Nettverkene styrker samarbeid og samordning mellom helseforetakene og er et viktig bidrag i å harmonisere praksis og sikre likeverdige tjenester av god kvalitet i hele regionen.

Variasjon i bruk av spesialisthelsetjenester

Analyser av bruk av spesialisthelsetjenester, kvalitetsindikatorer og helseregistre viser variasjon mellom opptaksområder, helseforetak og sykehus. SKDE – senter for klinisk dokumentasjon og evaluering har helseatlas for en rekke fagområder som barn, fødselshjelp, eldre og kronisk sykdom. For enkelte fag varierer bruken mer enn hva som kan faglig begrunnes ut fra befolkningens alder, sykdomsbyrde og behov. Variasjon kan innebære ulik tilgjengelighet til helsetjenester og både høy og lav bruk kan ha negative konsekvenser. Mens høy bruk kan utsette pasienter for unødvendige undersøkelser som i verste fall har negative følger, kan for lav bruk innebære at behov ikke blir møtt.

Det er forskjell i ventetider, tilgang til personell og kompetanse som virker inn på pasientenes tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester.   

Nye måter å levere tjenester på

Nye måter å levere tjenestene på kan øke tilgjengeligheten fordi digitalisering gjør at pasientene kan motta tjenester i eget hjem. Video- og telefonkonsultasjoner tilbys i alle helseforetak. Flere tilbud innen digital hjemmeoppfølging og brukerstyrte tilbud er etablert og andre er under utvikling. For eksempel har Universitetssykehuset Nord-Norge utviklet digital egenregistrering og brukerstyrt oppfølging innen epilepsi. Nordlandssykehuset tilbyr digital hjemmeoppfølging for pasienter med kroniske sykdommer og digital oppfølging av kreftpasienter.

Endringer i befolkningens behov for spesialisthelsetjenester er beskrevet her:

For å sikre befolkningen gode og likeverdige spesialisthelsetjenester av god kvalitet i dag og i fremtiden, må vi fornye oss.

Det er utgangspunktet når vi samler det vi må og sprer det vi kan.

Flere eldre og flere med samtidige og sammensatte behov, færre yngre og i yrkesaktiv alder, økt medisinsk spesialisering og rask teknologisk utvikling gjør at behovene øker raskere enn ressursene.

Faglige krav til kvalitet, mengdetrening og robuste fagmiljø gjør det nødvendig å samle det sjeldne, høyspesialiserte tilbud og tilbud som krever store investeringer i medisinskteknisk utstyr. I tråd med ungdomsrådets anbefaling skal vi samtidig arbeide for å spre det som brukes ofte. Teknologi er et viktig hjelpemiddel for å tilby spesialisthelsetjenester i, og nær hjemmet.

Nye måter å levere tjenester på

Behovsstyrt og digital hjemmeoppfølging skal bidra til å oppdage forverring tidligere, for å raskere sette inn tiltak og redusere unødvendige kontroller og reiser.

For at flere skal få rett hjelp til rett tid, mestre egen helse og kunne leve mer av livet utenfor sykehuset, skal vi utvikle flere tjenester som kan gis i, og nær pasientens hjem. Rask tilgang til trygge tjenester av god kvalitet og sammenhengende pasientforløp er derfor viktige styringsmål i helsetjenesten.

Framskrivningsmodellen viser at flere tiltak kan bremse behovet for vekst i liggedøgn. Friskere aldring er enkeltfaktoren som gir størst reduksjon. Medvirkning, brukerstyrte tjenester og god helsekompetanse er viktig for å støtte opp under pasienter og pårørendes mulighet for forebygging og egenmestring.

Kvalitet og pasientsikkerhet skal sikres gjennom tydelig arbeidsdeling

Nasjonale faglige retningslinjer og behandlingsveiledere skal implementeres regionalt for faglig forsvarlig og mer enhetlig praksis.  

Vi skal prioritere det som gir størst helsegevinst

Prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressursbruk skal ligge til grunn. Vi vil frigjøre kapasitet til virksomme tiltak ved å redusere tilbud med lav og usikker nytte. Skjemabaserte løsninger og brukerstyrte tjenester er viktige virkemiddel. Systemet for Nye metoder og Beslutningsforum vurderer nye metoder og legemidler før innføring i spesialisthelsetjenesten i forhold til effekt og nasjonale prioriteringskriterier. Innføring av ny behandling koster, og gjør at vi må prioritere det som gir mest nytte for pasientene.

Nye og mer skånsomme behandlingsmetoder, legemidler og digitale løsninger kan gi bedre behandlingsresultater og gjøre det mulig å gjennomføre mer av behandlingen og oppfølgingen uten innleggelse. Innen kreftbehandling kan for eksempel enkelte cellegiftkurer gis poliklinisk, mens cellegift, hormonbehandling og målrettet behandling i noen tilfeller kan gis som tabletter som pasienten tar hjemme. Digital hjemmeoppfølging kan samtidig erstatte enkelte rutinemessige kontroller. For pasientene kan dette bety kortere sykehusopphold, færre reiser og mer tid hjemme. Behandlingen skal gis på laveste forsvarlige omsorgsnivå og tilpasses den enkelte pasients behov og ønsker.

Framskrivningsmodellen viser at færre unødvendige kontroller frigjør tid til utredning og behandling med høyere helsegevinst. Mer digital skjemabasert oppfølging og brukerstyrt oppfølging sparer pasientene for unødvendig kontakt og reiser. Bedre samhandling gir sammenhengende pasientforløp for den enkelte og rett behandling på rett sted til rett tid.

Felles faglig grunnlag for kvalitet og pasientsikkerhet

Skal fremmes ved bruk av analyser, helseatlas, kvalitetsindikatorer og kvalitetsregistre. Formålet er å redusere uønsket faglig variasjon i kvalitet og forbruk av helsetjenester. 

Digital beslutningsstøtte skal bedre tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester

Digitale løsninger kan redusere store geografiske avstander og forskjeller i tilgang til spesialistkompetanse. Flere digitale modeller for veiledning og beslutningsstøtte til kommunene er under utprøving og høster viktige erfaringer. Det skal gi bedre tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester, ved trygg oppfølging lokalt slik at pasientene unngår unødvendige reiser.

I 2042 skal Helse Nord tilby gode, bærekraftige og likeverdige spesialisthelsetjenester. Tjenesten skal møte pasientenes behov og legge til rette for aktiv deltakelse gjennom blant annet egenregistrering, brukerstyrte tjenester og spesialisthelsetjenester i hjemmet. Pasientene skal ha rask tilgang til mer spesialiserte sykehustjenester når de trenger det.

Den demografiske utviklingen med flere eldre, færre yngre og sentralisering av bosettingen forventes å fortsette. Det har betydning for hvor og hvordan tjenestene bør leveres. Det blir færre i yrkesaktiv alder, og redusert tilgang til personell. Det forsterker behovet for forebygging, hensiktsmessig oppgavedeling og organisering.

I 2042 skal vi gi rett behandling til rett tid og på rett nivå

Tjenester som kan leveres trygt, bærekraftig og av god kvalitet skal tilbys lokalt eller i hjemmet. Teknologi kan gjøre spesialisert kompetanse tilgjengelig over geografisk avstand. Økt helsekompetanse og tydelig pasientkommunikasjon skal bidra til at pasienter og pårørende kan ta informerte valg, mestre egen helse, forebygge sykdom og psykisk uhelse.

Utviklingen innen persontilpasset medisin fortsetter

Nasjonal strategi for persontilpasset medisin gjelder i perioden 2023–2030. Målet er å integrere persontilpasset forebygging, diagnostikk og behandling i spesialisthelsetjenesten. Det nasjonale kompetansenettverket NorPreM støtter utviklingen innen kunnskapsdeling, harmonisering og samarbeid om persontilpasset medisin. Utviklingen øker behovet for spesialisert kompetanse, avansert diagnostikk og tverrfaglig samarbeid, så vel som sikker bruk og deling av data. I 2042 skal persontilpasset medisin gi pasientene mer tilpasset diagnostikk og behandling.

Nye behandlingsmuligheter gjør prioritering stadig viktigere

Innføring av stadig nye utrednings- og behandlingsmetoder har hatt god effekt på befolkningens helse, men øker samtidig presset på kompetanse og ressurser.

Personell og kompetanse skal derfor prioriteres til tjenester med høy helsegevinst. Regionale ledernettverk skal bidra til en mer harmonisert regional praksis og hensiktsmessig bruk av kompetanse og kapasitet. For fagområder der det er formålstjenlig, skal det etableres regionale samarbeidsløsninger.

Arbeidet med å redusere tilbud med usikker og lav nytteverdi blir videreført for å prioritere nye metoder og behandling. Forskning og innovasjon skal brukes for ny kunnskap, fagutvikling og at vi leverer helsetjenester på beste tilgjengelige måte. Med mange nye muligheter og knappe ressurser, blir prioritering enda viktigere i årene fremover.

Sterkere satsing på forskning og innovasjon

Forskningsbasert kunnskap og pasienters deltakelse i kliniske studier er viktig for å gi pasientene likeverdige tjenester av god kvalitet. Målrettede innovasjonsaktiviteter skal bidra til effektive og bærekraftige tjenester, i tråd med gjeldende forsknings- og innovasjonsstrategi. Forskning og innovasjon skal prioriteres og integreres mer i klinisk virksomhet, i tråd med Nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Samarbeid ut over regiongrensene er vesentlig for å utvikle gode tilbud og kunnskapsbaserte tjenester.