Klima og miljø

Pariseravtalen

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Staten tydeliggjør forventningene i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap, hvor statlig eide virksomheter, inkludert helseforetakene, skal gå foran i klima- og miljøarbeidet. Helseforetakene har derfor et klart ansvar for å bidra til betydelige utslippsreduksjoner.

FNs bærekraftmål

En samlet spesialisthelsetjeneste arbeider målrettet for å nå felles klima- og miljømål, som er knyttet til FNs bærekraftsmål. FNs bærekraftsmål er verdens felles plan for å bekjempe fattigdom, redusere ulikhet og stanse klimaendringene innen 2030.

Det overordna målet er at spesialisthelsetjenesten skal innen 2030 redusere egne CO2-ekvivalenteter med 40 prosent. I tillegg er det vedtatt åtte delmål som skal nås innen 2030.

Lavutslippssykehus innen 2050

Det langsiktige målet er at spesialisthelsetjenesten skal utvikles til lavutslippssykehus innen 2050, i tråd med Norges mål om å bli et lavutslippssamfunn.

Klimaendringer påvirker helsetjenesten og utgjør en økende utfordring for både folkehelse, beredskap og drift. Økt nedbør, hyppigere ekstremvær, flom, skred og perioder med kulde‑ og varmebelastning kan påvirke pasientsikkerhet, kapasitet og tilgang til kritiske tjenester. Endringer i klima kan også påvirke forekomsten av infeksjonssykdommer, luftveisplager, hjerte‑ og karsykdommer og psykisk helse, og vil stille nye krav til overvåking, forebygging og klimatilpasning i helsetjenesten.

I en region preget av store avstander og krevende geografi er spesialisthelsetjenesten ressurs‑ og transportintensiv, og utslipp fra bygg, energi, pasient‑ og tjenestetransport, innkjøp av varer og tjenester, legemidler og medisinsk forbruksmateriell utgjør hoveddelen av klimaavtrykket. Klimaregnskapet, som utarbeides årlig etter GHG‑protokollen, viser at om lag 94 prosent av utslippene i Helse Nord kommer fra innkjøp av varer og tjenester. Se klimaregnskapet.

Helseforetakene i Helse Nord har et felles miljøstyringssystem som bygger på prinsippene i ISO 14001. Dette systemet skal sikre at miljøledelse integreres i den ordinære styringen av virksomheten og gir ledere og medarbeidere et strukturert rammeverk for å arbeide målrettet med å redusere klima‑ og miljøbelastning.

Verdens helseorganisasjon (WHO) slår fast at klimaendringer utgjør den største helsetrusselen globalt og oppfordrer helsesektoren til å ta en tydelig og aktiv rolle i klimaarbeidet.

I fireårsperioden prioriteres tiltak som bidrar til å redusere utslipp og styrke miljøprestasjonene i helseforetakene. Dette omfatter;

• energieffektivisering,
• lavutslipps transportløsninger,
• økt bruk av digitale løsninger,
• bedre avfallshåndtering og
• reduksjon av unødig forbruk.

Utvikling av sirkulære løsninger er særlig viktig, herunder økt materialgjenvinning, mer ombruk og overgang fra engangs‑ til flergangsprodukter der det er faglig og smittevernmessig forsvarlig.

Innkjøpsområdet er en sentral del av klimaarbeidet. I samarbeid med Sykehusinnkjøp HF stilles det skjerpede klima‑ og miljøkrav i anskaffelser, og det gjennomføres risikovurderinger i leverandørkjeder, særlig for produkter med høy risiko for miljøskade eller brudd på menneskerettigheter. Utvikling av mer sirkulære anskaffelser kan samtidig styrke forsyningssikkerheten ved å redusere avhengigheten av globale leverandørkjeder.

Helsedirektoratet har utviklet et veikart for en bærekraftig, lavutslipps- og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste. Veikartet beskriver konkrete tiltak og anbefalinger som kan tas i bruk, og som samlet skal bidra til å redusere sektorens klimaavtrykk og styrke helse- og omsorgstjenestens robusthet. 

På lang sikt er målet å utvikle lavutslippssykehus som er klimatilpassede, ressurseffektive og robuste.

Dette innebærer gradvis overgang til fornybare energikilder, mer sirkulær drift, bærekraftige bygg, utslippsfrie transportløsninger og styrket beredskap mot klimarisiko.

Det langsiktige perspektivet inkluderer også videreutvikling av samarbeidet i regionen og nasjonalt, og implementering av nye teknologiske løsninger som kan redusere utslipp og ressursforbruk.

Helse Nord skal fortsette å utvikle klimavennlige og bærekraftige løsninger tilpasset regionens geografi, transportbehov og demografi, og sikre helsetjenester som er robuste, tilgjengelige og bærekraftige for både dagens og fremtidige generasjoner.