Nye måter å tenke behandling på ga umiddelbare resultater

Tilbakemeldingene fra de ansatte talte sitt tydelige språk. Seksjonsleder ved BUP, Lene Danielsen, så at noe måtte gjøres, men slet med å finne tiltakene som virket. 

- Vi kom dårlig ut blant de ansatte i forbedringsundersøkelsen år etter år. De følte på et for høyt arbeidspress, og at de hadde for mange oppgaver i forhold til ressursene. Vi så også at vi slet med å gi pasientene et godt nok tilbud raskt nok, og at vi noen ganger måtte gi pasienten til behandlere som kanskje ikke hadde den optimale kompetansen på det familien trengte hjelp til. Vi jobbet med å løse dette i flere år, men tiltakene vi satte inn monnet ikke tilstrekkelig, sier hun.

Vendepunktet kom i fjor da en studietur til London ble en skikkelig øyeåpner.

- Ledergruppa ved BUP Tromsø dro på et lederkurs i London. Der ble vi introdusert for en dame ved navn Ann York som holdt en forelesning for oss om Choice and Partnership Approach (CAPA). Dette er en modell som har blomstret ut av akkurat de samme utfordringene vi så vi hadde hos oss. De fleste av oss kjente ikke til denne modellen da vi reiste til London, og syntes dette hørtes veldig spennende ut. Så vi inviterte Ann til Tromsø for å få høre mer om dette. Vi laget et seminar for hele BUP Tromsø som gikk over to dager, og hele personalgruppa tente på denne modellen, sier Danielsen.

CAPA viste seg raskt å være løsningen for å få bukt med mange av utfordringene de hadde slitt med over flere år. Både med tanke på de ansatte, men ikke minst pasienter og pårørende.

- CAPA er bygd opp omkring brukermedvirkning og organisering av helsetjenestene rundt pasientenes behov og ønsker. Hovedmålet er å gi pasienten et bedre pasienttilbud. Det vil alltid være prioritet nummer én. Samtidig har det mange positive effekter på hvordan vi som behandlere bruker tiden vår. Det går på hva slags tilbud vi gir pasienten når, og hvordan vi organiserer oss. Behandlerne så med én gang at dette ville gjøre arbeidshverdagen bedre. De ville få jobbe med de pasientene de hadde kompetanse på, og få inn familier som vet hva de kommer til og som er motivert for tilbudet, sier hun.

Her kan du lese mer om begrunnelsen for prisen

Tidligere var de organisert i større geografiske team. Det ga behandlerne noen å presentere problemstillinger for, men i mindre grad noen å spille direkte på lag med. I den nye modellen er det lagt opp til at man kan gå inn i hverandres samtaler, og være med som ekstra støttespiller ved behov.

- I stedet for at en behandler sitter og lurer på noe og kanskje må lese seg opp, kan han eller hun nå ta med seg en ekspert inn i en samtale med pasient og familie. Slik får de treffe noen med kompetanse på området, få gode svar, og behandler bruker én time på kartlegging i stedet for kanskje tre timer, sier hun.

Et annet område som nå har en helt annen prioritet enn tidligere, er pasienten og familiens medvirkning. Dette gir seg blant annet utslag i måten de nå møtes på.

- Vi inviterer alle familier inn til en ny førstegangssamtale vi kaller «Dine muligheter». Tidligere var det slik at vi først fikk en henvisning, og ut ifra denne vurderte hva slags tilbud familien burde få i BUP. Men henvisninger er ikke et veldig godt verktøy for å bestemme type behandling. Det nye er at vi stiller med spesialistene og erfarne fagfolk i front. Nå er det disse familiene møter først. I disse samtalene får familiene råd og veiledning, samt at de selv er med på å velge hva som er riktig for dem i langt større grad enn tidligere. Det kan være mange ting de plage med, men ikke alt de ønsker hjelp til akkurat i dag. Kanskje er det uenighet mellom foreldre og ungdommer om hvilken hjelp som bør gis. Når vi er blitt enige om hva slags hjelp som er riktig for familien, håndplukkes neste behandler ut fra kompetanse. Vi forsøker å sette sammen rett famile med rett behandler, og skreddersyr tilbudet så langt det lar seg gjøre, sier Danielsen.

Den nye modellen ga umiddelbare resultater hos BUP, og de merker allerede interesse fra andre med samme type utfordringer.

- Vi er først ut med denne modellen i Norge. Har allerede hatt mange på tråden som ønsker å lære mer om hvordan dette fungerer hos oss, så interessen er stor også hos andre. Dette er en felles problemstilling, ikke bare i Norge men i hele verden. Og det gjelder heller ikke bare barne- og ungdomspsykiatrien, men på mange forskjellige områder, sier Danielsen.

Etter bare noen få måneder ser BUP at for rundt en tredjedel av pasientene holder det med den ene samtalen med en spesialist.

- Dette er en stor forandring. Men denne modellen får pasienter og familie snakket med noen med rett kompetanse i det første møtet. De får de rådene de trenger, og blir betrygget, og for mange er dette nok. De som gis et tilbud direktebookes til neste behandler. Da er det gjort en kompetansekartlegging av alle ansatte i forkant, slik at behandler skal matche pasient og familie best mulig. Det gjør det enklere for både pasienten og behandlerne, sier hun.

Selv om de tidlig så store forbedringer, ble de overrasket over å bli tildelt Helse Nords Forbedringspris allerede nå.

- Vi trodde ikke ville få den nå, men kanskje heller til neste år. Men vi ble veldig glade for den. Det jeg synes er artig med dette prosjektet er at hele BUP har vært involvert. Folk har gjort en kjempejobb, og har ønsket å bidra og ser verdien i dette, sier Danielsen.

Og prispengene på 200.000 kroner skal brukes på å gjøre dem enda bedre.

- Vi skal ta hele BUP med, og dra et sted sammen for å jobbe videre med de bitene av dette vi ennå ikke har fått helt på plass. Det vil komme både ansatte og pasienter til gode, sier hun.