Hopp til innhold
logo

«Det er ikke penger som er hovedproblemet til Helse Nord»

En erkjennelse av at noe må gjøres med måten spesialisthelsetjenesten drives, og det at hun var ønsket i jobben, gjorde at Marit Lind etter nøye overveielse takket ja til jobben som konstituert adm. direktør. 1. desember var hun på plass.

Publisert 01.12.2022
Sist oppdatert 14.02.2023
Marit Lind

Marit Lind innrømmer gjerne at hun var skeptisk til å begynne med, og at de blodrøde tallene ikke akkurat dyttet henne i retning av å takke ja til jobben. I hvert fall med én gang.

– Størrelsen på underskuddet i Helse Nord fikk meg til å tenke nei sånn helt umiddelbart. Men det er i grunn ikke penger dette handler om. Jeg har selv sett hvordan mangelen på fagfolk har preget driften ved UNN, og hvor ansatte har måttet jobbe overtid for å få ting til å gå opp. Penger er én ting, men selv om størrelsen på underskuddet er nok til å gi hvem som helst bakoversveis, så er det ikke penger som er hovedutfordringen til Helse Nord. Den desidert største utfordringen, som vi er nødt til å møte på best mulig måte, er at vi ikke klarer å rekruttere folk. Fortsetter vi å drifte på samme måte vil det til slutt gå i stå. Det å se hvordan vi best mulig kan benytte de driftsstedene vi har, og rigge driften slik at vi klarer å bemanne den framover, er den store gordiske knuten her, sier hun.

Skape felles forståelse

Bakgrunnen hennes fra UNN er noe som har fått spalteplass i media etter utnevnelsen. Selv mener hun det er en fordel.

– UNN-bakgrunnen min vil nok bli brukt begge veier, og det forstår jeg jo at det gjør. Både helseministeren og styreleder har vært veldig klar på at en del av det som nå skal skje er at universitets- og regionsykehuset skal styrkes. Og med det som utgangspunkt tenker jeg det må være en fordel å kjenne UNN godt. Men selv om UNN skal styrkes er det på ingen måte slik at det kun skal handle om UNN, sier Lind.

Hun er tydelig på at for å lykkes med dette er det å skape en felles forståelse en nøkkel.

Første bud når man skal gjøre endringer er at de som berøres skjønner hvorfor det gjøres.

– Det er veldig viktig å etablere en forståelse av at dette virkelig er en krise. En forståelse av at vi ikke kan fortsette å drifte på samme måte. Så er det alltid slik at når det er snakk om økonomi så går folk ofte i vranglås. De peker gjerne på at Norge er et rikt land og at det er penger nok, men det er som sagt ikke pengene som er hovedproblemet her, men snarere det at vi ikke klarer å få tak i de helsearbeiderne og fagfolkene vi trenger. Dersom vi ikke klarer å snu dette, og det rakner i spesialisthelsetjenesten, vil det rakne ute i kommunehelsetjenesten også. Det å skape en forståelse for hvorfor vi er nødt til å gjøre dette vi nå skal i gang med tenker jeg er noe vi må jobbe mye med. Første bud når man skal gjøre endringer er at de som berøres av endringene skjønner hvorfor det gjøres. Og det gjelder hele befolkningen i stort i vårt tilfelle.

Nytter ikke med et sterkt UNN alene

Det er ikke rom for hvileskjær og en myk oppstart i den nye jobben. I styremøtet til Helse Nord RHF 23. november fikk hun et konkret og stort oppdrag: «Å utarbeide en styresak med forslag til ambisjon for, innhold i, og prosess for arbeidet med og vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge-for-ansvar på sikt.»

– Jeg leser oppdraget jeg har fått som at vi skal få til en totalitet som er god, sammen med en bærekraftig utvikling. Da nytter det ikke med et styrket universitetssykehus alene. Et universitetssykehus er helt avhengig av en balanse mellom sterke lokalsykehus og et styrket UNN. Jeg har jobbet i helsevesenet i hele mitt liv og har virkelig et genuint ønske om at vi skal klare å levere gode helsetjenester til befolkningen i Nord-Norge. Det vil være tragisk om vi på grunn av den usunne økonomien blir nødt til å kutte tilbud eller legge ned funksjoner slik at den nordnorske pasienten blir tvunget til å reise sørover. Det å bidra til å få oss samlet inn på rett spor er det som i all hovedsak motiverer meg. Samtidig vet jeg at vi har hatt mange betente saker, og at samarbeidsklimaet har ikke alltid vært så godt, så dette blir ikke enkelt. Store endringer som funksjons- og oppgavedeling genererer veldig fort stor motstand, sier Lind.

Fagteamet

Med seg for å arbeide med funksjons- og oppgavedeling, har styret i Helse Nord RHF vedtatt å styrke Helse Nord RHF med nødvendige fagressurser til å støtte omstillingsarbeidet. Dette fagteamet skal bistå konstituert administrerende direktør i endringsarbeidet sammen med den øvrige organisasjonen i Helse Nord RHF og helseforetakene i regionen. Fagteamet består av lege Fredrik Sund fra UNN, professor I ved Norges arktiske universitet, Tor Ingebrigtsen, fagdirektør Tonje Hansen fra Nordlandssykehuset og klinikksjef Hedda Beate Soløy-Nilsen fra Nordlandssykehuset. Teamet skal ha sitt første møte 21. desember.

– Dette teamet er ikke det eneste som skal arbeide med de krevende oppgavene vi har foran oss. Det er viktig å ha et lite og effektivt team. Samtidig skal vi samarbeide med ulike fagmiljø, både i helseforetakene og det regionale helseforetaket. Hvordan vi i praksis skal løse dette vil jeg komme tilbake til når jeg har fått oversikt, sier Lind.

Vi skal involvere de øvrige helseforetakene.

Streng, men rettferdig

Lind har sykepleierbakgrunn, og startet på ingen måte ut i arbeidslivet med et mål om å bli toppleder.

– Da jeg var helt nyutdannet sykepleier begynte jeg på nevrokirurgisk avdeling på UNN, og ganske snart ble jeg satt på en del oppgaver som assisterende avdelingsleder og ansvarlig for fagutvikling. Etter at jeg hadde flyttet sørover tok jeg noe lederutdanning, primært med tanke på å ha en noe mer regulert arbeidstid siden jeg hadde en liten datter hjemme. Så har det egentlig bare ballet på seg. Jeg jobbet i Sykehuset i Vestfold og i Tønsberg kommune i forskjellige lederstillinger, men da jeg kom tilbake til Tromsø i 2005 fikk jeg jobb som sykepleierfaglig rådgiver hos daværende direktør Knut Schrøder. Da Tor Ingebrigtsen ble UNN-direktør i 2007 ble jeg bedt om å lede det store omstillingsprosjektet som vi gjennomførte ved å etablere klinikkstruktur i UNN. Deretter ble jeg tilbudt jobben som assisterende administrerende direktør som det het den gang. Veien hit har egentlig vært litt tilfeldig, sier Lind.

– Hvordan tror du de rundt deg ser på deg som leder?

– Vanskelig spørsmål, men jeg tror jeg blir sett på som strukturert og ryddig. Og sikkert også som streng, men rettferdig. Jeg er direkte, men har samtidig ikke mange uvenner. Jeg er ikke redd for å ta opp ubehagelige ting. Jeg har hatt mange krevende diskusjoner gjennom årene, men er god på å skille sak og person, sier hun.

Lader batteriene i Lavangen

Nå venter en krevende jobb på Lind, og først på lista er det å bli kjent med alle som nå skal dytte i samme retning.

– Først handler det om å bli kjent med RHF-et i Bodø. De nærmeste dagene vil jeg konsentrere meg om det. Så vil jeg også ut for å bli bedre kjent med de ulike foretakene. Jeg tenker jeg kommer til å være i Bodø de dagene jeg ikke er opptatt med møter andre steder. 

Men når batteriene skal lades går turen nordover og til hjemplassen Lavangen.

– Jeg er veldig glad i å være ute og har hytte i Lavangen. Der bor mamma og broren min med familie også, så dit prøver jeg å komme meg så ofte som jeg kan. Jeg er glad i å gå i fjellet, men helst på sommeren. Men jeg har også et par nedstøvede randonneski i garasjen. Og så er jeg veldig glad i musikk, og går på konsert så ofte jeg kan.

– Dersom du kunne dra på konsert i kveld og velge å høre hvem som helst – hvem ville du valgt?

– Coldplay. Jeg så dem i Frankfurt i sommer, men ser dem gjerne igjen.

Marit Lind går på ingen måte løs på oppgaven alene, og er glad hun har sterke folk i ryggen.

– Jeg har et bra team med meg, og mange dyktige folk i RHF-administrasjonen og ute i foretakene. Min forgjenger, Cecilie Daae, var opptatt av dette med lagspill, og det tar jeg med meg inn i arbeidet. Vi er helt avhengig av å få det til for å lykkes med denne jobben, sier Marit Lind.

Fant du det du lette etter?