Hva vet du om behandlingen av alvorlig skadde?
– Traumebehandling handler ikke bare om det tidskritiske og akutte. Viktigst å styrke nå, både for pasient og samfunn, er den tidlige rehabiliteringen, skriver Lars Vorland i fredagsbrevet.
Visste du at nærmere 10% av befolkningen skades årlig, og 100 000 skades slik at de trenger behandling i sykehus? Selv om det har vært en nedgang i voldsomme dødsfall i perioden 1998 – 2017 (Folkehelseinstituttet dødsårsaker 2017) så dør årlig 2 500 fortrinnsvis unge og tidligere friske personer av skader (inkludert selvmord som ikke skyldes forgiftninger).
Skader er hyppigste dødsårsak i befolkningen under 35-40 år. Kvaliteten på traumebehandlingen med organisasjon og system avgjør resultatene både med tanke på overlevelse og følgetilstander.
Organisering av traumebehandling
Den første nasjonale traumeplanen ble lansert i 2006 og Helse Nord vedtok vår regionale organisering i 2011. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume) har, sammen med en arbeidsgruppe, utarbeidet en revidert versjon av nasjonal traumeplan. Denne foreligger også på en nettside som kompetansetjenesten reviderer.
Redusere forskjeller og definere krav
Målet med revisjonen var å redusere forskjellene mellom regionene i måten oppgaver løses på. Det defineres tydeligere krav til kompetanse i hvert ledd i behandlingskjeden og det er på plass kvalitetsindikatorer som tjenestene kan måles mot.
Rehabilitering er nødvendig fordi folk er redusert og preget, på mange måter, av det de har vært gjennom. Hvilket liv skal vi overleve til blir spørsmålet.
Lars Vorland
I revisjonen ble også alle faglige anbefalinger oppdatert i tråd med de nyeste kunnskapsbaserte kriterier. Det er også interessant, betryggende og gledelig at ambulansetjenesten ikke lenger vurderes som et svakt ledd etter at den er styrket med kompetanse, ressurser og organisasjon.
Ikke bare snakk om det akutte
Som for flere andre alvorlige sykdommer er det ikke bare det tidskritiske og umiddelbare som må være på stell, for at gode resultater skal oppnås. Forbedring i den tidlige og spesialiserte rehabilitering er det område som nå vil ha mest å si for å gi bedre resultatene for den skadde. Det har også stor betydning for å redusere livsløpskostnader for samfunnet.
Hvilket liv skal vi overleve til?
At det er rehabiliteringstilbudet som må forbedres tenker vi kanskje ikke automatisk, men dette er parallelt til det vi også ser på enkelte andre områder. Det gjelder oppfølging etter behandling av akutt og alvorlig hjertesykdom, hjerneslag (blødning eller propp) og flere kreftformer.
Rehabilitering er nødvendig fordi folk er redusert og preget, på mange måter, av det de har vært gjennom. Hvilket liv skal vi overleve til blir spørsmålet. Da er rehabilitering den fasen der vi kanskje har mest å hente på hvordan den enkelte får det og for å redusere de samfunnsmessige konsekvenser.
Åpenhet gir grunnlag for tillit
Dokumentert kunnskap har stor betydning for behandlingen av pasientene. Vi får sjanse til å forstå hvorfor en oppgave organiseres som den gjør. Det blir åpenhet om de løsninger som velges. Det er en forutsetning for tillit. Mulighetene for løsninger basert på andre hensyn enn kunnskap reduseres. Kravet til begrunnelse for valg av andre alternativer øker.
Også den politiske debatten vil preges av det fundament kunnskapen representerer for valg av løsninger. Det er bra når det er pasientens tarv som skal ivaretas. Her viser Nasjonalt kunnskapssenter for traumatologi og revidert nasjonal traumeplan vei.