Hva vet vi om helsetjenesten i 2035?

Nasjonal helseplan ble vedtatt i fjor høst. Den gir retning for de neste fire årene i norsk helsetjeneste. Fram til 1. januar 2019 skal vi ha laget utviklingsplaner for spesialisthelsetjenesten som har 2035 som fyrtårn. Jeg pleier ofte å si at det å «se» mer enn fem år fram i tid er vanskelig. Det gir allikevel mening å bevisstgjøre seg store og kjente trekk ved samfunnsutviklingen som vil påvirke etterspørselen etter tjenester og hvordan oppgavene kan  løses på nye måter.

Konsernsjef Rune Bjerke i DnB sier i et intervju i dag at det er et under om de er mer enn 5000 ansatte om 10 år og at de er heldige om de  er mer enn 5000 ansatte om fem år. I dag har banken nesten 11000 ansatte. I 2011 var de om lag 14000. Hovedårsaken til reduksjonen i antall ansatte er teknologiske endringer  og at folk løser stadig flere oppgaver selv. Dette  er relevant også for oss i helsetjenesten. 

Vi vil oppleve at roboter og kunstig intelligens endrer vår måte å løse oppgaver på og hvem som gjør hva. Vi vil i stadig større grad basere oss på egenmonitorering av helse. Folk vil ha på seg eksempelvis klokker som kontinuerlig måler og registrerer forskjellige kroppslige signaler. Vi har allerede teknologi som kan hjelpe folk med å løse de daglige oppgaver som å spise og å stå opp. Et tredje område hvor datamaskiner, innen få år,  vil avlaste mennesker  er gransking av røntgenbilder og prøver av vev i patologien. Her vil datamaskiner gjøre en første gransking  før legene  gjøre det mest spesialiserte.  Når informasjon digitaliseres vil datamaskiner ha så mye informasjon og kunnskap at de, på avgrensede oppgaver, vil være den menneskelige hjerne fullstendig overlegen. Kombinasjonen av ehelse og mhelse (mobile enheter) gjør utviklingen særlig kraftfull. 

Utviklingen drives både av innovative utviklings- og forskningsmiljøer i helsetjenesten, i teknologimiljøer og av store kommersielle aktører. På enkeltområder kan dette føre til økt og negativt helsefokus. Utfordringen er å ta i bruk teknologien på oppgaver som krever helsetjeneste.

I 2035 vil roboter og kunstig intelligens ha en adskillig større plass i sykehus enn det har i dag. Det vil være hverdagen til alle leger, sykepleiere og andre helsepersonellgrupper som utdannes i dag. Utviklingen med teknologi som på enkeltområder erstatter mennesker, kommer i en periode med stor økning i etterspørsel etter helsetjenester og en reduksjon av antall yrkesaktive. Roboter og annen teknologi, som er datamaskiner med enorm hukommelse,  er som skreddersydd for kunnskapsbedrifter. De kan handle på bakgrunn av kunnskap fra enorme datamengder og menneskene har kreativiteten og kan sette teknologien inn i en human sammenheng.  Teknologien vil gi oss bedre tjenester og den vil redusere det økte behovet for helsepersonell, «mindre mer», som helseminister Bjarne Håkon Hansen sa. Kanskje blir vi allikevel mange nok til å løse alle de oppgaver som krever menneskehjerner og hender?

God helg.