Vi må forstå det samiske bedre
– Kunnskap om hva som skaper gode helsetjenester for den samiske befolkningen må økes, skriver Lars Vorland i denne ukens fredagsbrev.
Publisert 10.02.2017
Sist oppdatert 30.10.2018
Denne uken har vi feiret at det er hundre år siden samerettsforkjemper og jordmor Elsa Laula Renberg (1877-1931) fra Mosjøen, stod bak initiativet som førte til det første landsdekkende samemøte i Norge 6. februar i 1917.
En verdig feiring der en viktig del av vårt felles liv er synliggjort og der det er blitt tydelig at mange problemstillinger fortsatt er aktuelle.
Urfolkskonvensjonen
Det gjelder også på vårt område. I FNs urfolkskonvensjon artikkel 24 er det slått fast at individer tilhørende urfolk har samme individuelle rett som andre til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk. Urbefolkningen skal ha innflytelse på samfunnsforhold som har betydning for muligheten til å leve som samisk.
Dersom vår helsetjeneste er tilpasset den norske befolkning, hva gjør vi da for at samene, med sin kulturelle bakgrunn og sin forståelse av helse, sykdom og helsetjenesten, skal oppleve en likeverdighet i det individuelle møte med helsetjenesten?
Snakker ikke om sykdom
Berit Andersdatter Bongo avsluttet i 2013 sin doktorgrad ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Hun har forsket på ulikeheter mellom norsk og samisk kultur i møtet med helsevesenet.
– Samer snakker nødvendigvis ikke om helse. Man skal ikke snakke om det som er trist og utlevere seg selv. Det har ingenting med tabu eller skam å gjøre, men det handler om at man ikke skal belaste andre med sine problemer, sier Andersdatter Bongo til bladet forskning (2013).
Hun ønsker at denne kunnskapen må ut i helsevesenet, og at samiske forståelser skal bli skriftliggjort og tatt inn i utdanningene.
Brukerperspektivet må styrkes
Forbedring må skje langs to spor. I utvikling av tjenestene og ledelse må vi være opptatt av å få fram det samiske perspektivet, hva må vi gjøre her for at dette skal være godt tilpasset den samiske befolknings spesielle forutsetninger?
Her er brukerrepresentanter, etablering av høringsordninger og stemmer inn i ledelse viktig for å komme videre. Retten til at ikke noe skal skje med meg, uten meg, må ivaretas. Vi må ha organisert innflytelse også på gruppenivå, ikke bare i møte med den enkelte.
Kompetanse om en god helsetjeneste for samer
Vi må også fortsette å forbedre vår felles kompetanse om hva som kreves av helsetjenesten for å styrke urbefolkningen sitt møte med helsetjenesten.
Samisk nasjonalt kompetansesenter (SANKS) for psykisk helse og rus har en slik funksjon på sitt felt.
Når Helse Nord RHF og Finnmarkssykehuset nå skal samle også de somatiske helsetjenestene i Karasjok, i Samisk helsepark, må det være en ambisjon å få en tredje fot å stå på. Vi må få Norge med på å bygge opp en nasjonal kompetansesenterfunksjon for kunnskap om helsetjenester til den samiske befolkning.
Ansvar for å styrke urbefolkningen
Elsa Laula Renberg møtte i sitt pionerarbeid sterk motstand. På svært mange felt er mye blitt bedre. I helsetjenesten tyder det meste på at den samiske befolkning har samme tilgang til helsetjenester som andre. Dette er imidlertid ikke nok.
Fordi språk og ikke minst kulturelle forhold er forskjellig, er det fortsatt barrierer for mange i møte med helsetjenesten. Samene, som alle andre, skal møtes som individuelle mennesker med individuelle behov. Da må helsetjenesten og helsearbeiderne være forberedt på dette møtet.
Vårt bidrag til å styrke urbefolkningen, som vi skal, er å gjøre det godt å være samisk også i møte med helsetjenesten. Da trengs handling for bedre tilrettelegging og mer kunnskap, ikke bare fine ord i taler og fredagsbrev.
God helg
Lars Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF