Vi må rekruttere bedre og få redusert innleie

Det siste fredagsbrevet i 2019 handlet om kompetanse og behovet for å utdanne mer helsepersonell. I romjula var spesialisthelsetjenestens innleie av helsepersonell tema i den offentlige debatt. Det var særlig at det brukes mye penger på innleie, i en situasjon hvor økonomien er krevende, som ble satt under lupen. Å få gjort noe med dette har vi hatt på dagsorden lenge, men det er et gjenstridig problem som det ikke finnes noen kvikk-fix på.

Innleie dekker viktige tjenester i dag

I Helse Nord ble det i fjor brukt om lag 250 millioner på innleie av helsepersonell. Det er særlig legespesialister og spesialsykepleiere det er vanskelig å rekruttere. De må vi derfor må leie inn fra bemanningsbyråer. Innledningsvis vil jeg slå fast at dette er nødvendig for at vi skal kunne yte de helsetjenestene folk trenger og har krav på. Det er ikke slik at innleie velges som en «lettvint» løsning for å spare penger eller fordi vi ikke ønsker å tilsette folk. 

Leger, sykepleiere, psykologer og andre personellgrupper, som er innleid, gjør en viktig og helt nødvendig jobb. De har kompetanse og ferdigheter på nivå med våre fast ansatte og er ikke en slags «annenrangs» helsepersonell. Mange av dem er svært godt kvalifiserte og har valgt en slik tilknytningsform til arbeidslivet. De er foreløpig en nødvendig ressurs for oss uten at vi ønsker at det skal være slik.

Leger, sykepleiere, psykologer og andre personellgrupper, som er innleid, gjør en viktig og helt nødvendig jobb.

Fast ansatte en stor fordel

Det er en stor fordel å ha fast ansatt helsepersonell på en arbeidsplass. De kjenner rutiner og systemer, de kjenner kulturen «slik gjør vi det hos oss», de kjenner samarbeidspartnere både i egen virksomhet og i kommunene. En arbeidsstokk som kjenner hverandre vil også utvikle et bedre og tryggere arbeidsmiljø som er viktig både for pasientsikkerhet og i arbeidet med å skape meningsfulle arbeidsplasser hvor medarbeidere blir. 

Hva skal til for å rekruttere?

Hva som er koden for å lykkes med rekruttering av helsepersonell er det ikke ett enkelt svar på. Vi ser at forskjellige arbeidsplasser har ulik evne til å lykkes med rekruttering. 

Erfaringer fra flere av helseforetakene er at lokalt initiert rekrutteringsarbeid, med utgangspunkt i engasjerte fagfolk i et lokalt fagmiljø, er det som virker best. «Munn til munn» metoden, at fagfolk tar kontakt med fagfolk, at bånd knyttes underveis i et utdanningsløp med utgangspunkt i et arbeidsmiljø hvor folk trives, er nøkler for å kunne lykkes. Vi vet at for leger må vi utdanne to spesialister for å sikre at en blir igjen i Nord-Norge. 

Vinn – vinn situasjon

I et perspektiv på to – tre år må ambisjonen være en skikkelig knekk i kurven på innleie av helsepersonell. Først og fremst fordi fast ansatte gir oss det beste utgangspunktet for å yte gode helsetjenester til befolkningen. 

Vi kan rekruttere flere til å løse oppgavene.  Kostnadene vil også gå ned i en tid med vanskeligere økonomi.  Når vi lykkes med å rekrutteringsarbeid skaper vi også gode sirkler som gjør at framtidig rekruttering går lettere. 

Godt nytt år!

Lars Vorland