Pasienter med tykktarmskreft får tilleggsbehandling for sent

Dette viser en studie ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). 

 

Ifølge nasjonale retningslinjer skal tilleggsbehandling med kjemoterapi igangsettes innen fire til seks uker etter at pasienten har fått kirurgisk behandling. 

 

 

Behandlingen gis til pasienter med høy risiko for tilbakefall. Tre måneder etter operasjon er det ikke hensiktsmessig å gi kjemoterapi. Undersøkelsen viser at det gjennomsnittlig tar nesten 45 dager etter det kirurgiske inngrepet før tilleggsbehandlingen er i gang. Så mange som 49 % av pasientene mottar ikke denne behandlingen innen fristen.

 

 

– Overlevelsen reduseres med 14 prosent for hver 4. uke tilleggsbehandlingen utsettes. En analyse fra Danmark viser også en redusert totaloverlevelse hvis man starter kjemoterapi mer enn 55 dager etter kirurgi, forteller medisinsk faglig rådgiver Lise Balteskard ved SKDE. 

14, 5 prosent av pasientene startet tilleggsbehandlingen senere enn 55 dager. 

 

– Det er derfor ikke bare noen få pasienter som kommer for sent i gang, sier analytiker Frank Olsen ved SKDE, og legger til at i Norge er kjemoterapi anbefalt i løpet av 28-42 dager etter kirurgisk inngrep.

 

Materialet som er gjennomgått ved SKDE, består av 1 132 pasienter som var operert for tykktarmskreft i perioden 2008-13 og som fikk tilleggsbehandling med kjemoterapi. Pasientene ble enten operert laparoskopisk (kikkhullsoperasjon) eller ved åpen operasjon. 

 

De som ble operert laparaskopisk hadde færre komplikasjoner og betydelig kortere liggetid på sykehus, men kom likevel ikke i gang med behandlingen tilsvarende tidligere.

 

– For dem som opereres laparoskopisk bør det være enkelt å hente ut gevinsten av kortere liggetid og færre komplikasjoner med raskere oppstart av kjemoterapi, sier Olsen.

 

Enkelte pasienter har komplikasjoner etter operasjonen eller andre sykdommer som ofte må behandles etter det kirurgiske inngrepet. Det kan føre til at tilleggsbehandlingen blir forsinket, men dette alene kan ikke forklare at halvparten av pasientene får behandlingen for sent, mener forskerne.

– Denne forsinkelsen kan mest sannsynlig forklares av fravær av gode pasientforløp og henvisningsrutiner. Det bør iverksettes tiltak slik at retningslinjene blir fulgt, og at pasientene kommer tidligere i gang med tilleggsbehandlingen, sier Balteskard.

Studien viser også til at det er forskjeller mellom helseforetakene. Ved Haraldsplass diakonale sykehus var det hele 88 prosent som fikk behandling etter fristen, ved Sykehuset Telemark 67 prosent og Nordlandssykehuset 66 prosent. 

 

I andre enden av skalaen var det 16 prosent som ikke hadde fått behandling etter fristen ved Helse Møre og Romsdal, 27 prosent ved St. Olavs plass og 29 prosent ved Helse Nord-Trøndelag.