Pasientenes, brukernes og pårørendes perspektiv

Innsatsen må komme tidlige og styrke menneskers mulighet til å mestre egen helse. Før sykdom, utenforskap og kriser vokser seg store.

God helse bygges ikke først og fremst på sykehus, men i hverdagslivene våre – gjennom kunnskap, fellesskap, aktivitet og muligheten til å mestre eget liv. 

Læring og mestring må bli en naturlig del av alle tjenester, slik at pasienter og pårørende får kunnskap, trygghet og større mulighet til å delta aktivt i egne liv. 

Pasienter og pårørende trenger støtte til å forstå sykdom, behandling og hvordan de kan leve gode liv med helseutfordringer. Kunnskap gir trygghet, mestring og større mulighet til å delta aktivt i egen behandling gjennom samvalg.

Forpliktende og gjensidig samarbeid med pasient- og brukerorganisasjoner om lærings- og mestringstilbud kan samtidig mobilisere store frivillige ressurser og styrke fellesskapet rundt mennesker som trenger støtte. 

Helsekompetanse er avgjørende for både pasienter, pårørende og helsetjenestene.

Når mennesker forstår informasjonen de får, blir det lettere å ta gode valg, følge behandlingsplaner og finne riktig hjelp. Ressurser brukt på helsekompetanse er derfor investeringer som kan forebygge sykdom og redusere presset på tjenestene. 

Befolkningens helsekompetanse må styrkes på alle nivåer. Altfor mange mennesker forstår ikke systemene eller språket i helsevesenet. Når mennesker ikke forstår, blir det vanskelig å ta gode valg, følge behandlingsplaner eller finne fram til riktig hjelp.

Ressurser brukt på helsekompetanse er derfor investeringer som kan forebygge sykdom, redusere belastning på tjenestene og gjøre flere i stand til å ta større ansvar for egen helse. 

Forebygging handler også om å støtte dem som står nærmest pasienten. Pårørende er allerede en bærebjelke i helse- og omsorgstjenestene, og i framtiden vil de få enda større ansvar. Hvis vi ikke tar vare på dem som hjelper andre, risikerer vi å skape nye pasienter blant pårørende og familier.   

Pårørendearbeid må derfor sees som en grunnleggende del av helsetjenesten, ikke som et tillegg. Vi må bygge tjenester som tar vare på hele mennesket rundt pasienten – familier, venner og nettverk. 

Forebygging betyr også å forstå at helse skapes på mange arenaer. Gode boligløsninger, arbeid, skole, aktivitet og inkluderende lokalsamfunn er viktige helsefremmende faktorer.

Helsevesenet må samarbeide tettere med NAV for å bygge gode hverdager, ikke bare behandle sykdom når den har blitt alvorlig. 

Brukermedvirkning er demokrati i praksis. Pasienter og pårørende må ikke bare bli hørt – deres erfaringer må brukes aktivt for å utvikle, forbedre og forankre framtidens helsetjenester.

Reell medvirkning skaper tillit, bedre beslutninger og større forståelse for nødvendige prioriteringer. Erfaringene deres er avgjørende for å skape løsninger som fungerer i virkeligheten. 

I en tid med store omstillinger vil helsevesenet måtte gjøre krevende valg om ressurser, organisering og tilbud. Slike endringer kan ikke lykkes uten bred involvering av dem som faktisk bruker tjenestene. Brukermedvirkning er derfor et viktig verktøy for å skape legitimitet, forståelse og trygghet i endringsprosesser. Når mennesker opplever å bli tatt på alvor, blir det lettere å stå i omstillingene sammen. 

Pasienter og pårørende sitter med kunnskap som helsevesenet ikke kan lese seg til. Erfaringene deres er avgjørende i forskning, innovasjon og utvikling av nye tjenester. Skal vi utvikle løsninger som faktisk fungerer i menneskers liv, må brukernes perspektiver inn fra starten av – i planlegging, forskning, testing og evaluering. Dette gjelder særlig når nye digitale løsninger utvikles, der kulturell kompetanse om samiske forhold er viktig for å skape gode tjenester.  

I forskning, innovasjon og digitalisering må brukernes perspektiver inn fra starten av. Digitale tjenester må utvikles sammen med dem som skal bruke dem, være universelt utformet og bidra til større selvstendighet og mestring – ikke større avstand mellom mennesker og tjenester. 

Det må handle om å gjøre mennesker mer selvstendige og trygge.

• Digitale tjenester må utvikles sammen med brukerne og være universelt utformet, forståelige og tilgjengelige for alle.
• Samvalg og medvirkning må være en selvfølge også i digitale helsetjenester. Teknologi skal styrke menneskers mulighet til å mestre eget liv – ikke skape større avstand mellom mennesker og tjenester. 

Medvirkning handler også om å gi mennesker enkle måter å gi tilbakemeldinger, melde fra om feil og påvirke utviklingen av tjenestene på. Et helsevesen som lytter aktivt til pasienter og pårørende, vil ha større evne til å lære, forbedre seg og utvikle tjenester som oppleves trygge og relevante. 

Det handler om å bygge en kompetent befolkning i lokalsamfunn som tåler belastninger over tid, der helsetjenestene har kapasitet til å ivareta de mest kritiske oppgavene.

Hele samfunnet må forstå hva som må forberedes, hvordan vi kan hjelpe hverandre og hva vi kan klare selv. 

Beredskap handler om hvordan vi bygger et samfunn som tåler belastninger i hverdagen og i ekstraordinære situasjoner. Hele helsevesenet må forstå sin rolle i kriser, men også hvordan beredskap bygges gjennom samarbeid, kompetanse og robuste lokalsamfunn.

Når mennesker har kunnskap og verktøy til å mestre egen helse og hverdag, styrkes både tryggheten og samfunnets samlede evne til å håndtere utfordringer. 

For å styrke beredskapen må mennesker forstå hva de kan få hjelp til, hva de må klare selv og hvordan de kan forberede seg. Befolkningen trenger kunnskap om hvordan de kan ta vare på egen helse og mestre sykdom i situasjoner der det er betydelig mindre tilgjengelige ressurser. Helsekompetanse er derfor også beredskap. Jo mer mennesker forstår, desto større evne har de til å håndtere utfordringer når systemene blir presset. 

Selvstendige og kompetente pasienter styrker beredskapen i hele samfunnet. Det må også bygges en kultur for å klare seg selv så langt som mulig. Når mennesker får kunnskap, støtte og verktøy til å mestre egen situasjon, reduseres belastningen på tjenestene samtidig som tryggheten øker. Dette er særlig viktig for befolkningen lengst nord i landet.  

Beredskap handler også om å hjelpe andre. Frivillighet, naboskap og lokalsamfunn vil bli stadig viktigere ressurser i framtidens samfunn, særlig når flere eldre bor hjemme lenger og familier ofte bor langt fra hverandre. Vi må bygge tjenester som samarbeider bedre med lokalsamfunnene rundt seg og som ser frivillighet og fellesskap som en del av løsningen. 

Framtidens beredskap må bygges i fellesskap mellom helsevesenet, kommunene, frivilligheten, lokalsamfunnene og befolkningen selv. Gode fellesskap, sterke nettverk og mennesker som opplever mestring og ansvar for hverandre, er grunnlaget for et trygt og bærekraftig samfunn.

Gode samfunn bygges når mennesker opplever tilhørighet, mestring og ansvar for hverandre. Det er dette som skaper robuste tjenester og trygge fellesskap – både i hverdagen og når krisen kommer.