logo Helse Nord

Om Trygg akuttmedisin

Gjennom prosjektet «Trygg akuttmedisin» har primær- og spesialisthelsetjenesten hele Nord-Norge blitt enige om felles rutiner for behandling av akutte brystsmerter, hjerneslag og blodforgiftning (sepsis).

Trygg akuttmedisin er et regionalt kvalitetsforbedringsprosjekt som nå skal innføre i kommune- og spesialisthelsetjenesten i hele Nord-Norge.

Prosjektet har som mål å kvalitetssikre pasientbehandlingen og spare verdifull tid ved tre vanlige, tidskritiske akuttmedisinske tilstander: hjerneslag, akutt hjerteinfarkt og blodforgiftning (sepsis).  

Når disse akutte, alvorlig sykdomstilstandene oppstår utenfor sykehus, er det viktig at helsetjenestene klarer å samhandle raskt og godt. Hvert minutt teller!

Prosjektet har som mål å få alle leddene i den akuttmedisinske kjeden – fra pasientens første kontakt med 113 til definitiv behandling inne på sykehuset – til å samarbeide enda raskere og enda bedre.

Ved å kommunisere korrekt og direkte, og unngå tidsheft og misforståelser, kommer man raskere i gang med korrekt behandling og kan forebygge ytterlige skade eller i død.

Trygg akuttmedisin har utviklet følgende:

  • Tre felles, tydelige handlingsplaner (prosedyrer) med evidensbaserte tidsmål

  • Tre felles, tydelige sjekklister for teamarbeidet

  • Nye kommunikasjonsplattformer som skal gjøre kommunikasjonen mellom partene bedre (flerpartssamtaler via nødnett/helse)

  • Felles tverrfaglig teamtrening (dagskurs/simulering/øvelser)

Hjerneslag, akutt hjerteinfarkt og blodforgiftning (sepsis) er det mest vanlige akuttmedisinske tilstandene i befolkningen.

Det er spesielt tre ting som kjennetegner dem:

  • Pasientbehandlingen må skje raskt. Derfor er det svært viktig at pasienter/pårørende kan gjenkjenne symptomer og raskt ringe 113.

  • Pasientbehandlingen involverer flere nivåer og faggrupper i helsetjenesten samtidig: kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten, nødmeldetjenesten (AMK) og akuttsykehus. For pasientsikkerheten er det helt avgjørende at alle leddene i denne akuttmedisinske kjeden samhandler best mulig.
  • Det som skjer før pasienten kommer til sykehus, er det det viktigste for utfallet. Dette er spesielt viktig for Nord-Norge, med sine lange avstander og spredte befolkning. De prehospitale tjenestene er i dag så avanserte og kan tilby tidlig livreddende behandling som var utenkelig for noen år siden.

Prosjektet «Trygg akuttmedisin» startet som et lokalt prosjekt ved UNN og kommunene i deres område, men rulles nå ut i hele kommune- og spesialisthelsetjenesten i Nord-Nord.

Her kommer en tidslinje for utrulling.

Tidslinje for Trygg akuttmedisin

21. august 2024

Fagsjefene i Helse Nord beslutter at Trygg akuttmedisin skal rulles ut i alle helseforetakene

Prosjektet Trygg akuttmedisin ble startet i 2015 av daværende Overordnet samarbeidsutvalg (OSO) for Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN HF) og tilhørende kommuner i Troms og Ofoten.

OSO opprettet et klinisk samarbeidsutvalg (KSU-5) med 11 sykehusleger fra de tre UNN-sykehusene (Tromsø, Harstad, Narvik) og seks kommuneleger. Utvalget skulle utarbeide felles prosedyrer for UNN HF og kommunene for de fem tidskritiske pasientgruppene: hjertestans, akutt koronarsykdom, akutt respirasjonssvikt, alvorlig traume og hjerneslag.

Bakgrunnen var en klage fra kommunelege Aslak Hovde Lien i daværende Lenvik kommune. Han påpekte manglende samhandling, ulike prosedyrer og svak felles situasjonsforståelse i akuttmedisinske situasjoner.

Informasjon var dårlig fra UNN til førstelinjetjenestene ved innføring av nye eller endrete prosedyrer. Flere uheldige hendelser har illustrert manglende organisatorisk system, kommunikasjon og samhandling.

Utvalget valgte å konsentrere seg om å lage felles, evidens- og konsensusbaserte prosedyrer med tilhørende sjekklister og kommunikasjonsplattform for tre tidskritiske tilstander: akutte hjerteinfarkt, akutt hjerneslag og akutt sepsis

Prosedyreverk med tilhørende systemer, grafisk utforming og opplæringspakke var ferdig høsten 2019. Et målrettet samarbeid med Lærdal Medicals grafiske designere utviklet de nye prosedyrene, sjekklister og plakater slik at de fikk et enhetlig og gjenkjennelig uttrykk som de kjente hjertestans og gjenopplivingsplakatene for HLR og A-HLR. 

Sist oppdatert 23.08.2024