logo Helse Nord

UNN får 15 millioner til hjerneslag-studie

Professor Ellisiv Mathiesen ved UNN har fått 15 millioner for å lede internasjonalt hjerneslag-studie. Målet er å finne en bedre standardbehandling for pasienter som får hjerneslag mens de sover. 

Publisert 01.03.2017
Sist oppdatert 10.04.2018
Pengene kommer fra de regionale foretakenes Program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK).

– Jeg er veldig glad for at vi har fått tildelingen, det var stor konkurranse om midlene, sier Ellisiv Mathiesen, professor ved nevrologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og UiT.

Studien hun skal er et samarbeidsprosjekt mellom forskere i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Litauen og Storbritannia.

(Saken fortsetter under bildet)

En person på en berg-og-dal-bane
– 
HJERNESLAGFORSKER: Ellisiv Mathiesen, professor i nevrologi ved UNN

20 prosent under søvn

– Målet med studien er i korte trekk å finne ut om det går an å gi blodproppoppløsende behandling, trombolyse, til pasienter som får hjerneslag mens de sover, forteller Ellisiv Mathiesen.
 
Hjerneslag er den nest hyppigste årsaken til død i verden og den viktigste årsak til funksjonshemming hos voksne. Om lag 85 prosent av alle hjerneslag skyldes hjerneinfarkt, oftest forårsaket av blodpropp. 

Trombolyse, reduserer risikoen for dårlig funksjonsnivå ved hjerneslag, forutsatt at behandlingen gis innen 4,5 timer etter start av symptomer. 

– Men hos om lag 20 prosent av pasientene oppstår symptomene under søvn, såkalt oppvåkningsslag. Pasienter med oppvåkningsslag kan etter dagens retningslinjer ikke få trombolytisk behandling på grunn av at tidspunkt for symptomstart ikke er kjent, sier Mathiesen. 

Trygt med trombolyse?

Det er derimot gode holdepunkter for at oppvåkningshjerneslag oppstår tett opp mot oppvåkningstidspunktet, og at behandling med trombolyse er trygt også hos pasienter med oppvåkningsslag.
 
– Målet for studien er å undersøke om trombolytisk behandling gitt intravenøst innen 4,5 time etter oppvåkning kan redusere risiko for dårlig funksjonsnivå etter seks måneder også for denne pasientgruppen, forklare Mathiesen.

I studien vil 500 pasienter med akutt hjerneinfarkt ved oppvåkning bli tilfeldig fordelt til å få behandling enten med intravenøs eller til standard behandling uten trombolyse. 

Vil kunne bli standard behandling

– Det viktigste målet på effekt av behandlingen vil være pasientens funksjonsnivå etter tre måneder. Dersom det viser seg at pasientene har god effekt av behandlingen, vil dette kunne bli standard behandling ved alle norske sykehus. Det vil kunne føre til økt livskvalitet for en stor gruppe pasienter, sier UNN-professoren og legger til: 

– Men før vi konkluderer skal vi selvsagt gjennomføre studien.

124 millioner til klinisk behandlingsforskning 

  • De regionale helseforetakenes felles program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK) delte 27. februar 2017 ut til sammen 124 millioner kroner til syv store forskningsprosjekter. 
  • Prosjektene er tett knyttet opp mot pasientbehandling og spesialisthelsetjenestens behov. Hvert prosjekt mottar en støtte på mellom 12 og 20 millioner kroner over fem år.
  • Til sammen ble det behandlet 51 søknader etter første utlysning av programmidler høsten 2016. Syv av disse fikk finansiering. 


Se hvilke prosjekter som fikk tildelt midler på nettsidene til KLINBEFORSK


KLINBEFORSK lyser også ut midler i 2017