Helse Nords forskningssjef til nasjonal komite
Forskningssjefen i Helse Nord, Tove Klæboe Nilsen, er oppnevnt til Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsfag og humaniora (NESH).
Publisert 11.01.2018
Sist oppdatert 10.04.2018
Forskningsetikkloven slår fast at det skal være nasjonale forskningsetiske komiteer som til sammen dekker alle fagområder. Det finnes tre komiteer: en for medisin og helsefag, en for naturvitenskap og teknologi og en for samfunnsvitenskap og humaniora.
Tove Klæboe Nilsen (bildet under), forskningssjef i Helse Nord RHF, er av Kunnskapsdepartementet oppnevnt til medlem i Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsfag og humaniora (NESH) fra og med 1. januar 2018 til og med 31. desember 2021.
– Gratulerer med vervet! Hva jobber denne komiteen med?
– Takk! NESH-komiteen jobber med forebygging av vitenskapelig uredelighet innen samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Det kan være å vurdere de forskningsetiske sidene ved et bestemt forskningsprosjekt, og se på samtykke til forskning. Samtykke er viktig også innen disse feltene, blant annet fra barn som forskes på.
Andre tema er grensene for kildevern, forskeres taushetsplikt og akademisk frihet.
– Hvorfor trenger vi forskningsetiske komiteer på nasjonalt nivå?
– Det er for å løfte noen problemstillinger og sentrale tema som gjelder all norsk forskning på disse områdene.
– Hva betyr det for deg å få et slikt verv?
– Det var gledelig å høre at jeg ble oppnevnt. Jeg er opptatt av forskningsetikk, og av nasjonalt samarbeid og samarbeid med akademia.
– Hvilke erfaringer kommer du til å dra nytte av?
– Jeg har samfunnsvitenskapelig forskningsbakgrunn, og har vært med i REK nord – regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk – i ti år, hvorav åtte år som fast medlem. Dette, samt rimelig god oversikt over hva som skjer av forskning i våre helseforetak, og delstilling i nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning, er de erfaringene jeg bringer med meg inn i arbeidet.
– På hvilken måte kan Helse Nord og helseforskning i nord dra nytte av dette vervet, som jo er rettet mot fagområdene samfunnsvitenskap, humaniora, jus og teologi?
– Jeg tror at en del forskningsetiske vurderinger er uavhengige av disiplin og forskningsområde, og at andre er overførbare. Samtidig er det en del helsetjenesteforskning i vår sektor, der NESH-områdene er viktige. Helseforskning er ikke bare rent medisinsk forskning. Mange medisinske og helsefaglige prosjekter har elementer av tverrfaglighet. Det større samfunnsmessige perspektivet og juridiske sider er dessuten viktige – eller burde være det - i mange helseprosjekter. Jeg håper absolutt at Helse Nord kan dra nytte av dette vervet.
– Hva er dine betraktninger om den nye forskningsetiske loven? Og hva vet vi om hva som skjer i Helse Nord som følge av ny lov?
– Det er bra at forskningsetikken i enda større grad er lovfestet. Det bør ikke hemme, men fremme god forskning – de etiske hensynene må være ivaretatt. Den nye loven understreker institusjonenes ansvar, og det betyr at helseforetakene må gjennomgå sine rutiner for forskning. De må også opprette eller knytte seg til uredelighetsutvalg, og dette skal vi jobbe sammen om i 2018.
– Og til sist, er det saker på området forskningsetikk som opptar deg spesielt mye?
– Godt spørsmål. I helseforskningen har jeg vært opptatt av hva som er riktig å utsette pasienter og forsøkspersoner for, og at vi alle eier våre egne helseopplysninger. I samfunnsvitenskapen er jeg opptatt av at god forskning forutsetter relevante problemstillinger, og et godt gjennomtenkt forskningsdesign uansett metode. Det siste er også et forskningsetisk spørsmål, som bidrar til etterrettelighet i forskningen. God samfunnsforskning skal være med på å utvikle samfunnet videre – også helsetjenesten.
De nasjonale forskningsetiske komiteene
De nasjonale forskningsetiske komiteene skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Dette gjør vi gjennom forebyggende arbeid, rådgiving og gransking av enkeltsaker om mulig uredelig forskning.
De nasjonale forskningsetiske komiteene er en etat tilknyttet Kunnskapsdepartementet og består av følgende komiteer og utvalg:
- NEM - Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag
- NENT - Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi
- NESH - Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora
- Granskingsutvalget - Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning