I gang med rapporten
Styrking av det samiske helsetilbudet, erfaringer fra tidligere sammenslåinger, rekruttering og utdanning av helsepersonell og konsekvenser for pasienten, var noen av temaene som ble drøftet da prosjektgruppa som skal utrede en mulig sammenslåing av UNN og Finnmarkssykehuset var samlet for tredje gang.
- Vi har nå kommet så langt at vi har gjort oss ferdig med bakgrunnsmaterialet. Det har vært mange gode, og fruktbare diskusjoner i prosjektgruppa, sier prosjektleder Liz Tandberg etter samlingen som fant sted i Tromsø.
Prosjektgruppa har i løpet av de tre møtene så langt, innhentet fakta som er relevant for å belyse alle sider ved en eventuell sammenslåing av helseforetakene. Det har vært lange og konstruktive diskusjoner knyttet til innlegg og presentasjoner, og nye spørsmål som har dukket opp underveis, har blitt undersøkt og vurdert.
Erfaringer fra sammenslåinger
Under den to dager lange samlingen i Tromsø, var blant annet kostnadsmessige- og kvalitetsmessige erfaringer fra andre sammenslåinger et sentralt tema.
Terje P. Hagen viste til internasjonale eksempler.
Terje P. Hagen, instituttleder og professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo hadde en gjennomgang av internasjonal litteratur og studier, med eksempler fra USA, England og Norge. Erfaringene viser at det er lite å hente økonomisk på en sammenslåing med mindre man fysisk samlokaliserer eller gjennomfører større omorganiseringer av måten tilbudet gis på. Det mest vellykkede eksempelet som trekkes frem er fra Østfold, hvor antallet sykehus ble redusert.
I tillegg så prosjektgruppen på erfaringene fra sykehusene i Harstad og Narvik etter at de ble integrert i UNN. Her kommer det frem at erfaringene er delte.
Rekruttering og utdanning
Utvikling, rekruttering og utdanning av helsepersonell var også et sentralt tema under samlingen, hvor tillitsvalgte og verneombud ved foretakene holdt innlegg. Videre hadde kvalitets- og utviklingssjefen i UNN og medisinsk fagsjef i Finnmarkssykehuset presentasjoner om situasjon og tiltak ved hvert av helseforetakene.
Harald G. Sunde i Finnmarkssykehuset
Konklusjonen er at verken UNN eller Finnmarkssykehuset har store rekrutteringsutfordringer for nyutdannede leger, men at det å beholde erfarne LIS-leger og rekruttere overleger eksternt, er mer utfordrende. Spesielt gjelder dette innenfor de desentraliserte lokaliseringene og psykiatri. Rekrutteringen av spesialsykepleiere er også en større utfordring for UNN, enn rekruttering av leger. Samtidig har Finnmarkssykehuset gjennom prosjektet «Stol på egne krefter» endret bildet fra 57 prosent vakante legestillinger ti 2005 til 18 prosent i 2018.
Tilbudet til pasientene
Her ble det også gjort rede for hvordan Finnmarkssykehuset og UNN arbeider med å tilrettelegge tilbud for den samiske befolkningen.
Prosjektgruppen har brukt mye tid på å drøfte konsekvensene for brukerne, og mener det er vanskelig å se for seg hvilke konsekvenser en sammenslåing vil kunne få for pasientene. Samtidig stilles det spørsmål ved om et større foretak kan føre til at tilbud nær pasientens bosted forsvinner.
Landets største
Den prehospitale tjenesten vil ved en eventuell sammenslåing bli landets største, med 42 kommuner og ambulansestasjoner i de fleste av disse.
Det ble også vist til at Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, AMK i Kirkenes brukte ti år på å gjenoppbygge lokalkunnskapen til AMK Hammerfest etter at hele tjenesten ble flyttet til Øst-Finnmark.
Nytt møte i september
Prosjektgruppa har nå to møter igjen før rapporten skal leveres den 30. oktober. Rapporten skal belyse alle sider ved en eventuell sammenslåing, og er under produksjon. Innholdet drøftes og kvalitetssikres fortløpende frem til den endelige versjonen.
Neste samling er i Tromsø 16. og 17. september.