– Ha blikket på kollegaene dine

Det sier Marco Elsafadi.

Elsafadi er tidligere basketballspiller, vant Mesternes Mester på NRK i 2014 og har jobbet med barn og unge i snart 30 år. Han er opptatt av kraften som oppstår i relasjonen mellom mennesker. Selv kaller han seg relasjonshøvding. Onsdag 14. februar kommer han til Helse Nords pasientsikkerhetskonferanse for å holde motivasjonsforedraget «Arbeidsglede, ansvar og sunt selvsnakk», til inspirasjon og ettertanke.

Gode menneskemøter

I 2009 ble Elsafadi rammet av en nervesykdom som gjorde at han ble lam fra brystet og ned. I fem måneder var han innlagt på Haukeland sykehus mens han trente seg opp igjen.

– Jeg har selv opplevd hvor viktig det arbeidet helsepersonell gjør er, og at pasientens opplevelse av et sykehusopphold er avhengig av energien som oppstår i møtet mellom behandler og pasient, forteller han.

Elsafadi mener derfor at dersom en behandler skal være god i jobben sin, er hen avhengig av å ha det bra på jobb.  

– Vi vil alltid ha en pasient som er surpomp, la oss være ærlig, men vi håndterer det bedre hvis vi kan gjøre det sammen med kollegaer som støtter deg.

På spørsmål hva man som enkeltindivider kan gjøre for å skape et godt arbeidsmiljø, svarer han:

– Ha blikket på kollegaene dine og bli kjent med de rundt deg, finn ut hvilke preferanser de har. Hvis du føler deg sett, ivaretatt og tatt på alvor, yter du mer. Bygg opp laget i en avdeling hvor det er travelt og underbemannet.

Uformelle sammenkomster

Elsafadi forteller om da han var innlagt på sykehus, og kom opp fra akutten til spinalenheten.

– Der var det en helt annen atmosfære og energi. Jeg følte at «her blir jeg friskere av å være». Jeg fikk et eget rom, det var et annet tempo, og sykepleierne forventet mer av meg. Jeg ble ikke sykeliggjort, men en ressurs. Dersom jeg kan skjære en kokt potet med den dårlige hånda mi, gjør du meg en bjørnetjeneste ved å skjære poteten for meg. Slitne og stressa medarbeidere er ikke like påkobla og man går glipp av gode pasientmøter.

Relasjonshøvdingen mener derfor arbeidsmiljø henger tett sammen med pasientsikkerheten.

– Vi har alle en innebygget sensor i kroppen, der vi merker om noen vil deg vel eller ikke.

Han kommer med flere tips og triks for å få det bedre på jobb.

– Tenk på de som kommer på vakt etter deg, og sørg for at de kommer til dekket bord. Hvis du vet at det er krevende å komme på jobb og sette seg inn i alle arbeidsoppgavene, rydd personalrommet slik at de slipper å rydde etter andre. På den måten har man større terskel dersom noen har glemt å gi en beskjed som burde blitt gitt. Det handler om å spille hele laget gode.

Han foreslår også å tilrettelegge for uformelle sammenkomster utenfor jobb.

– Arranger lønningspils eller faste middager, og få tid til å bli kjent med hverandre utenfor jobb. Jeg har trua på at uformelle møteplasser styrker laget når man er på jobb.

«Jeg trodde du var toppidrettsutøver»

Elsafadi mener at mye handler om hvordan en tar det, ikke hvordan du har det.

– Du er din egen lykkes smed. Jeg fikk livets eksamen da jeg var 32 år og fikk en nervesykdom og ble lam fra brystet og ned. Jeg var 100 prosent ufør, men 100 prosent påkoblet intellektuelt og emosjonelt. Jeg lå der lam og tenkte «her skal jeg ligge, men hvem vet hvor lenge?». Da må du velge: hvordan blir dagen i dag?

I sine måneder på sykehus, møtte han mange pasienter i lignende situasjoner.

– Det var aldri sammenheng mellom diagnose og prognose, og deres humør. Den yngste pasienten, og som hadde størst grunn til å være bitter etter en legetabbe som gjorde ham lam, var den aller blideste, mens en eldre mann i lignende situasjon som hadde en bedre prognose var sur og forbannet. Hva har 15-åringen lært som den eldre mannen ikke har lært? spør han.

Den unge gutten motiverte Elsafadi til å trene mer.

–Jeg var lam og hadde lite energi. Den irriterende 15-åringen kom trillende inn på rommet mitt i rullestol og spurte om jeg skulle være med på trening. Jeg svarte «nei, jeg ser på en serie». Da fikk jeg tilbake: «Åh, jeg trodde du var toppidrettsutøver, men du er jo bare lat jo», ler han.

Å trene på optimisme

Går det an å trene på å være mer optimist? Ja, mener Elsafadi.

– Det handler om hvordan hjernen er eksponert for optimistiske, positive tanker over tid. De mest brukte tankene automatiseres og kommer tilbake i underbevisstheten. Om du har levd et langt liv med svik og negativitet, er man automatisk forsiktig eller avvisende. Det første man kan gjøre er å vite at det er sånn, og bli bevisstgjort på at man har det tungt. Det neste er å gi alternativer. Man må ikke tenke tankene, man kan rollespille dem. Hva ville en optimist sagt og gjort? Når man snakker om det, baner det vei i hjernen. Hjernen skiller ikke mellom rollespill og det som er ekte. Har man tenkt det, har man tenkt det.

Elsafadi påpeker at man må jobbe med endringene i fredstid.

– Når stormen kommer klarer vi ikke å tenke alternativt. Da er det bare overlevelse som gjelder. Når man kommer forbi det som er vanskelig, enten det er en livskrise eller noe annet som er vondt og vanskelig, kan man jobbe med seg selv når man har overskudd.

Denne teknikken kan man også bruke i jobbsammenheng.

– Hvis du hele tiden har fokus på at dere har for lite ressurser mens du hjelper pasienter, preger det kvaliteten i arbeidet ditt og arbeidsmiljøet ditt. Man må sortere ut hva man kan gjøre noe med. Har du dårlige kår på arbeidsplassen din, send en mail til lederen din og jobb videre. Det er lov å si fra, men ikke dyrk det.

Elsafadi påpeker til slutt at teamarbeid og felles mål er viktig for å ha det bra, og klare å holde ut når ting blir vanskelig.

– Alle som har jobbet i team som funker godt, vet hvor utrolig mye mer synergi, energi og kraft som oppstår i et fellesskap. Og alle som har jobbet i et miljø som ikke funker, vet at det bare skal ett menneske til for å ødelegge et fellesskap. Vi er ikke sterkeste enn det svakeste ledd, du blir påvirket av den ene. Du tåler kritikk fra de du er glade i. Ved å bygge en god og trygg allianse rundt oss, vokser tillitten, trivselen, humoren og klønekontoen – man kan tråkke i salaten uten at det går galt. Ja, pasientene er viktige, men kollegaene er viktigst. Uten de får du ingen hjelp, og pasientene får ikke den hjelpen de fortjener. 

Marcos har tre råd til helsepersonell:

1. Sørg for at kollegaene dine er happy, sånn at alle pasientene er happy.
2. Det er lov å heie på seg selv. Vær stolt av yrkesvalget ditt og innsatsen du gjør.
3. Finn ut hvordan du blir din egen lykkes smed, og tren på det. Det finnes konkrete måter å gjøre det på. Søvnkvalitet, ernæring og sunne, mentale tankestrategier har påvirkning på deg og jobben du gjør. 

– Dette skal jeg snakke mer om når vi møtes i februar, avslutter Elsafadi.