logo Helse Nord

Felles henvisningsmottak for psykisk helsevern voksne

Helse Nord RHF starter nå innføringen av felles henvisningsmottak i psykisk helsevern for voksne. Hensikten er å koordinere arbeidet mellom helseforetakene og avtalespesialistene i regionen.

Tarald Sæstad, Helse Nord RHF
Publisert 03.10.2023
Mann hos psykolog

1. oktober 2023 ble felles henvisningsmottak etablert ved Helgelandssykehuset, Finnmarkssykehuset og DPS Lofoten/Vesterålen i Nordlandssykehuset. Universitetssykehuset Nord-Norge starter opp 1. november, og Salten DPS ved Nordlandssykehuset avslutter innføringsperioden i regionen når de starter opp 1. januar 2024.

Ordningen omfatter kun voksne pasienter i psykiskhelsevern. Alle voksne pasienter som skal henvises til avtalespesialister skal nå henvises til felles henvisningsmottak på DPS. Avtalespesialistene vil ikke vurdere henvisninger lenger.

Alle distriktspsykiatriske sentre (DPS) i regionen vil innføre ordningen de nærmeste månedene, og innen 1. januar 2024 skal felles henvisningsmottak være innført i hele Helse Nord.

Bakgrunn 

Etableringen av felles henvisningsmottak skal sikre at alle pasienter som henvises til psykisk helsevern får rettighetene sine vurdert i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven.

Dette innebærer at alle vil få vurdert henvisningen sin innen ti dager og at alle som får innvilget rett til helsehjelp vil bli tildelt en juridisk bindende frist for når helsehjelpen senest skal starte. Ved avslag vil også pasientene nå få klagemuligheter.

Fremdeles rett til å velge behandlingssted

Innføring av felles henvisningsmottak innebærer en ny vei inn for henvisninger til psykisk helsevern for voksne. Pasienter vil fortsatt ha rett til å velge behandlingssted, og kan fortsatt velge å få behandlingen hos en avtalespesialist dersom det er ønskelig. 

Det er valgrett på to nivåer: 

  • En kan velge hvilket distriktspsykiatrisk senter (DPS) som skal rettighetsvurdere henvisningen 

  • En kan velge hvor helsehjelpen skal mottas (ved et konkret DPS eller en avtalespesialist) 

Det er viktig at henviser/fastlege informerer pasienter om endringene i henvisningsløpet og legger til rette for at pasienter kan benytte seg av denne valgretten når det er aktuelt med en henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Oversikt over avtalespesialister

Helse Nord RHF har oppdatert oversikt over avtalespesialister i regionen tilgjengelig på nettsidene. 

Ofte stilte spørsmål

Hvis avtalespesialisten ikke har kapasitet til å starte helsehjelpen innen fristen, bør han/hun gi beskjed så snart som mulig slik at DPS-et kan finne et annet behandlingstilbud.

Avtalespesialister kan viderehenvise til andre avtalespesialister, til eks. Medisinvurdering eller henvisning til et gruppetilbud, dersom det gjelder samme medisinske tilstand sompasienten er blitt henvist og rettighetsvurdert for. Gjelder det en ny tilstand, må det sendes en ny henvisning som må rettighetsvurderes.

For at noe skal kunne registreres som pasientutsatt, må pasienten ha fått et konkret tilbud innen fristen som han/hun har takket nei til. Slik er det også i dag.

 

Avtalespesialisten må selv sørge for å følge opp egne ventende pasienter, enten de er rettighetsvurdert eller ikke. På sikt vil alle pasienter være registrert ved DPS og ansatte ved DPS vil følge opp ventelistene.

Alle nye pasienter må være rettighetsvurdert.

Avtalespesialister har ikke anledning til å ta imot pasienter fra andre steder enn fra felles henvisningsmottak. Men avtalespesialister bør selvsagt ta inn pasienter fra DPS-ene/andre avtalespesialister som står i fare for å oppleve fristbrudd.

Avtalespesialister må som annet helsepersonell sørge for å yte forsvarlige tjenester. Hvis DPS-et oversender en henvisning om en pasient som avtalespesialisten mener han/hun ikke kan gi et forsvarlig tilbud, bør han/hun si nei til å motta. Avtalespesialister har også anledning til å si nei dersom det er for tette personlige relasjoner eller liknende.

Nei. Disse pasientene henvises til helseforetakenes egne henvisningsmottak for Helse i Arbeid. 

Skal de fortsatt motta pasienter gjennom felles henvisningsmottak?

Avtalen med Helse Nord RHF avsluttes normalt når spesialisten blir 72 år. Da vil spesialisten ikke lenger være en av Helse Nord sine avtalespesialister. De vil da heller ikke lenger få rettighetsvurderte henvisninger videresendt fra DPS-ene. Spesialisten kan imidlertid fortsette å yte helsehjelp til pasienter som er under behandling og også ta imot nye henvisninger direkte i tråd med vilkårene i § 3 i

Forskrift om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter.

Avtalespesialister som nærmer seg aldersgrensen, men som planlegger å fortsette med trygderefusjon gjennom denne overgangsordningen, bør i god tid før overgangen kontakte DPS-et for å sikre en forsvarlig overgang. Antallet nye pasienter bør reduseres, slik at det f.eks. ikke oppstår problemer med fristbrudd.

Nei. Tilbudet skal representere et «åpent og kontinuerlig tilbud til befolkningen» jf. overnevnte forskrift § 3 nr. 2. Det følger videre av

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege at pasienters egenbetaling er uttømmende regulert i forskrift.

 

Her bør man søke å få til en overføring til ny behandler, for pasienten er jo kommet inn i spesialisthelsetjenesten selv om det den gang ikke ble foretatt en rettighetsvurdering.

Pasienten skal ha informasjon om tidspunkt, oppmøtested og andre praktiske opplysninger. Det bør derfor sendes ut brev (blant annet for dokumentasjon).

Pasienter som har avsluttet behandling, skal ved behov for ny behandling henvises på vanlig måte for å få en ny rettighetsvurdering. Dette vil også gjelde for pasienter som har fått sin behandling hos avtalespesialist, og som har avsluttet behandlingen.

Dersom pasienten ønsker det, og behandler vurderer det som hensiktsmessig, kan behandler tilby1-3 oppfølgingssamtaler uten ny henvisning. Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)» punkt 18.

Per i dag er det helseforetak/sykehus som kan henvise til høyspesialiserte tjenester (3. linje) i spesialisthelsetjenesten. 

Avtalespesialister kan ikke si nei til å motta en henvisning ut fra egen faglig preferanse/egneønsker. Han/hun kan bare si nei ved manglende kapasitet (som i så fall burde vært kjent for DPS-et på forhånd) og dersom tilbudet ikke vil være forsvarlig.

Dette er omtalt under punkt 14 i prinsippene RHF-ene og profesjonsforeningene ble enige om. Plikten til å sikre at helsehjelpen helsepersonellet gir alltid er forsvarlig ligger på alt helsepersonell, også de som jobber på DPS-et. Det vises til dokumentet «Prinsipper for start av rettighetsvurdering for alle henvisninger til psykisk helsevern («En vei inn»)».

Henvisningsmottaket skal innen 10 virkedager ha rettighetsvurdert nye henvisninger, og distribuert informasjon til henviser og pasient om resultatet av rettighetsvurderingen. Tildelt tid med dato, klokkeslett og oppmøtested for pasienter som har blitt tildelt en rett til nødvendig helsehjelp skal også sendes til pasienten innen 10 virkedager fra dato mottatt henvisning i spesialisthelsetjenesten. Man kan lokalt avtale at henvisningsmottaket delegerer til avtalespesialist å sende ut informasjon til pasienten om praktiske detaljer som dato for oppmøte, klokkeslett og oppmøtested.

 

Pasienter som vurderes til ikke å ha behov for spesialisert helsehjelp skal få avslag og vil da bli førstelinjens ansvar. Det skal ikke være noen endring i terskelen for å få innvilget rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten med innføring av felles henvisningsmottak.

Vi er kjent med at flere har bekymring for at «gråsonepasienter» som tidligere kan ha fått hjelp av avtalespesialister nå risikerer å få avslag. Dette må det følges med på, og flere har også lagt til rette for tettere kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og fastleger for å etablere systemer for veiledning. Det er også viktig at eventuelle avslag inneholder noe som kan bistå henviser i å hjelpe pasienten videre.

Ja, retten til fornyet vurdering etter pbrl. § 2-3 gjelder som før. Begrepet “second opinion” bør imidlertid reserveres til de tilfeller helsepersonellet selv ber en kollega vurdere en pasient. Retten til å få en fornyet rettighetsvurdering av henvisningen er en pasientrettighet som bare gjelder én gang for samme tilstand etter henvisning fra allmennlege.