Færre nakkeoperasjoner i Helse Nord
Færre pasienter med degenerative nakkelidelser ble operert i Helse Nord enn i resten av landet i årene 2014—18. Egendekningen viste imidlertid en positiv utvikling, ifølge en ny studie.
I Norge var det i snitt 29,6 operasjoner per 100 000 innbyggere per år ved offentlige sykehus i perioden 2014—18. I Helse Nord var snittet 23 i samme periode. Det gir en behandlingsrate på 78 prosent av landsgjennomsnittet.
Tallene er hentet fra en studie som er gjennomført av forskere ved blant annet UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Studien er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening tidligere i år og er ledet av professor Tor Ingebrigtsen ved UiT/UNN. Fra SKDE har analytiker Kristel Ailin Guldhaugen bidratt med dataanalyse.
— Vi har hatt lang ventetid for nakke- og ryggkirurgi på UNN, og ventetiden har økt under pandemien. Lang ventetid kan i prinsippet ha to hovedårsaker; lav kapasitet eller høy operasjonsrate (overforbruk). Det var derfor viktig for oss å undersøke forbruksratene og egendekningen, for å kunne vurdere årsaken til de lange ventetidene, forteller Ingebrigtsen.
Mener det skyldes utilstrekkelig operasjonskapasitet
Årsaken til at Helse Nord lå lavere enn landsgjennomsnittet i disse årene er i hovedsak fordi det ble utført færre nakkekirurgiske inngrep på pasienter bosatt i Nordland og Helgeland. Ratene for boområdene Finnmark og Universitetssykehuset Nord-Norge var derimot nær landsgjennomsnittet.
— Nordlendingene har lav forbruksrate, på henholdsvis 56 prosent og 61 prosent av landsgjennomsnittet for bosatte i opptaksområdene til Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset. Vi mener at dette skyldes et utilstrekkelig tilbud, sier Tor Ingebrigtsen.
Han mener det kan være geografiske årsaker til at det er færre nakkeoperasjoner i Nordland og Helgeland.
— Hovedårsaken er etter vår mening utilstrekkelig operasjonskapasitet for nakke- og ryggkirurgi ved UNN. Pasienter som trenger nakke- og ryggoperasjoner konkurrerer om den samme kapasiteten ved UNN Tromsø, og det er derfor også av betydning at Nordlandssykehuset Bodø ikke har klart å etablere den vedtatte kapasiteten for enkel ryggkirurgi, slik at UNN i stor grad må håndtere også disse pasientene. Det kan i tillegg tenkes at det også er kapasitetssvikt i utredningstilbudet ved Helgelandssykehuset og Nordlandssykehuset, men det har ikke vi undersøkt, påpeker Ingebrigtsen.
Hanne Frøyshov, medisinsk direktør ved Helgelandssykehuset, mener studien er god, oversiktlig og til nytte for deres arbeid:
— Disse pasientene opereres utenfor Helgelandssykehuset, men
vi er i dialog med UNN om hvordan vi kan bidra til at vi kan samarbeide slik at
flere av pasientene som har behov får et tilbud tidligere, sier hun.
Tabellene viser antall operasjoner for degenerative nakkelidelser per 100 000 innbyggere (18 til 105 år) per boområde per år for bosatte i Norge og Helse Nord, 2014—18.
Egendekninga er et lyspunkt
Studien avdekker også at egendekningen i Helse Nord var lav i 2014 (69 %). Den økte imidlertid til 91 prosent i 2018 som følge av om lag 30 flere nakkeoperasjoner per år ved UNN Tromsø.
— Vil du betegne egendekninga som et lyspunkt for Helse Nord?
— Ja, egendekningen for nakkekirurgi økte fra 2014 til 2018, og det er bra. Økningen skyldes hovedsakelig et bedre dagkirurgisk tilbud. Men det er et paradoks at de sykeste pasientene og dem som trenger de mest kompliserte operasjonene må vente lengst, og det er selvsagt ikke i tråd med prioriteringsforskriften.
Dersom egendekningen i regionen skal opp på nivå med landsgjennomsnittet, må aktiviteten økes med om lag 35 operasjoner per år, er konklusjonen til forskerne.
— For nakkekirurgien burde det være nok. Men man bør se nakke- og ryggkirurgi som et samlet tilbud, og da viser våre studier at kapasiteten må økes med om lag 200 operasjoner per år. Det betyr at behovet er en kapasitetsøkning på omtrent én nakke- eller ryggoperasjon per dag ved UNN Tromsø. Man skulle tro at det er overkommelig, mener Tor Ingebrigtsen.
Sammenligning med de andre helseregionene
Sammenlignet med de andre helseregionene viser studien at Helse Nord ligger litt bedre an enn Helse Midt-Norge, men et stykke bak Helse Vest og Helse Sør-Øst:
Gjennomsnittlig behandlingsrate for bosatte i Helse Vest var 35,5 operasjoner per 100 000 innbyggere per år, noe som tilsvarer 120 prosent av landsgjennomsnittet.
Raten for bosatte i Helse Sør-Øst på 30,2 operasjoner per 100 000 innbyggere per år var svært nær landsgjennomsnittet.
For bosatte i Helse Midt-Norge var raten 22,9 operasjoner per 100 000 innbyggere per år. Dette tilsvarer 78 prosent av landsgjennomsnittet.
En vanlig årsak til helsetap
Rygg- og
nakkesmerter er den vanligste årsaken til ikke-dødelig helsetap og
korttidssykefravær, og den nest vanligste grunnen til uføretrygd. Degenerativ
betyr i medisinsk sammenheng forvitring, ødelegging eller endring, og skjer
gjerne som en konsekvens av aldring.
— Det vanligste er
inneklemming av ei nerverot til armen på grunn av prolaps eller forkalkninger
rundt leddene. Det kan gi sterke utstrålende smerter fra nakken til armene, og
i noen tilfeller alvorlig kraftsvikt. De fleste som venter på operasjon, har et
alvorlig smerteproblem av denne typen. Noen pasienter får også inneklemming av
selve ryggmargen. Da er alle funksjoner i både armer, bein og underlivet truet,
og pasienten blir prioritert for rask kirurgi, forklarer professor Tor
Ingebrigtsen.
Studien er omtalt i Tidsskrift for den norske legeforening: Nakkekirurgi i Helse Nord.
FAKTA
Data i studien er hentet fra Norsk pasientregister (NPR)om avdelingsopphold i perioden 2014—18. Registeret omfatter ikke operasjoner utført på private sykehus som pasientene har betalt selv eller via privat helseforsikring.
Data-uttrekket er gjort av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), og bygger på en algoritme validert av Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi.
Analysen dekker hele landet, men har fokusert på bosatte i Helse Nord. Det vil si i boområdene Finnmarkssykehuset (Finnmark), Universitetssykehuset Nord-Norge (Troms og Ofoten), Nordlandssykehuset (Nordland) og Helgelandssykehuset (Helgeland).