Mange MR-undersøkelser av ryggen kan være unødvendige

Om lag 36 prosent av pasientene som fikk MR av ryggraden var ikke registrert med relevante sykdomsdiagnoser som ga grunn til å anta at det var behov for å utføre undersøkelsen.   

Totalt dreier det seg om 57 000 undersøkelser hvert år, noe som tilsvarer om lag 30 millioner kroner i utbetalte refusjoner.    

— Analysene gir oss grunn til å anta at det er overforbruk av MR i Norge. Noe av det mest problematiske med overforbruk er at det fører til lengre ventetid for andre pasienter, sier analytiker Tove Johansen.

I tillegg tar det opp både tid og ressurser fra et allerede presset helsevesen. 

Helseatlaset er utarbeidet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og er basert på data for perioden 2018—2022. Det tar for seg pasientkontakter i spesialist- og primærhelsetjenesten i perioden fra seks måneder før den polikliniske MR-undersøkelsen til seks måneder etter undersøkelsen. Dataene er hentet fra Norsk pasientregister og Helfo.  

Følg lenken for å komme til Helseatlas i radiologi (MR): Helseatlas (skde.no) 

Hovedfunn: 

• Totalt sett var den geografiske variasjonen i bruk av poliklinisk MR av rygg (kolumna) moderat. 
• Det ble utført 62 prosent flere undersøkelser pr. 10 000 innbyggere for befolkningen i opptaksområdet Østfold sammenliknet med befolkningen i opptaksområdet Førde. 
• Det er sannsynligvis uberettiget variasjon i bruken av MR av rygg blant de eldre.  
• Nesten 80 prosent av de polikliniske MR-undersøkelsene ble utført ved private røntgeninstitutt. Om lag 80 prosent av disse er trolig rekvirert i primærhelsetjenesten. 
• For 36 prosent av MR-undersøkelsene var det ikke registrert sykdomsdiagnoser som ga indikasjon for undersøkelse av ryggraden, hverken før eller etter den bildediagnostiske undersøkelsen.  
• Dette stemmer godt overens med tidligere studier som tyder på et vesentlig overforbruk av bildediagnostikk. Det var imidlertid lite geografisk variasjon, og det kan indikere overforbruk i alle opptaksområdene