Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Stor variasjon i helsetjenester innenfor rus og psykiatri
Ny rapport fra SKDE viser at det var stor variasjon innad i Helse Nord når det gjelder bruk av spesialisthelsetjenester innenfor rus og psykiatri.
Publisert 28.11.2019
Sist oppdatert 28.10.2022
I en ny rapport som kartlegger bruk av helsetjenester innenfor psykisk helsevern og rus finner Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) store geografiske forskjeller innad i Helse Nord. Både bruk av polikliniske kontakter, institusjonsopphold og antall oppholdsdøgn varierer avhengig av hvor pasientene bor.
Det var stor og uberettiget geografisk variasjon i bruk av polikliniske kontakter, institusjonsopphold og oppholdsdøgn både for pasienter i psykisk helsevern for voksne (PHV) og for pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
I PHV var variasjonen særlig stor for pasienter med alvorlige psykiske lidelser, noe som kan tyde på ulik prioritering av disse pasientene ved forskjellige behandlingssteder.
I motsetning til hva som er tilfelle for somatiske helsetjenester finner vi at unge voksne hadde betydelig høyere bruk av polikliniske kontakter og institusjonsopphold i PHV enn eldre.
Bruk av institusjonsopphold og oppholdsdøgn i PHV var høyere for bosatte i opptaksområdene UNN og Finnmark enn for bosatte i opptaksområdene Nordland og Helgeland. Resultatene tyder på at dette skyldes ulik kapasitet ved DPS-ene i UNN/Finnmarkssykehuset sammenliknet med Nordlandssykehuset/Helgelandssykehuset.
Andel opphold i PHV som gav opphav til en akutt reinnleggelse, varierte fra omlag 30 prosent ved Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø, til 5 prosent ved Senter for psykisk helse og rus Mosjøen og DPS Øst-Finnmark.
Det er imidlertid vanskelig å fastslå hvor stor del av variasjonen som skyldes ulikheter i forekomst av psykiske lidelser eller ulik arbeidsdeling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, og hvor stor del som skyldes ulik faglig praksis i spesialisthelsetjenesten. Kjennskapen til hvordan forekomsten av psykisk sykdom varierer geografisk i Norge er mangelfull. Studier fra andre land gjør det rimelig å anta at forekomsten av psykisk sykdom også varierer geografisk i Norge, men det er likevel usikkert hvorvidt sykeligheten innad i Nord Norge varierer og i så tilfelle hvor stor denne variasjonen er.
Hvor stor andel av befolkningen som har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten på grunn av en alvorlig psykisk lidelse varierer mer enn forventet. Hvorvidt denne variasjonen skyldes ulik forekomst eller andre faktorer er det ikke mulig å vurdere på bakgrunn av datamaterialet som var tilgjengelig for denne rapporten.
Likevel uberettiget variasjon
Forskjellene i bruk av tjenester var imidlertid så store at de ikke kan forklares med at andelen av befolkningen som fikk behandling i spesialisthelsetjenesten varierte, som illustreres i figurene under. Dette er grunnen til at variasjonen i bruk av tjenester vurderes som uberettiget, tross manglende kunnskap om geografiske forskjeller i forekomst.
Figur 1: Pasienter med institusjonsopphold i psykisk helsevern for voksne
Antall pasienter med institusjonsopphold i psykisk helsevern for voksne per 10 000 innbyggere, justert for kjønn og alder og fordelt på pasienter med alvorlige psykiske lidelser og pasienter med andre psykiske lidelser. Gjennomsnitt per år for perioden 2015--2017. Figuren viser at nesten dobbelt så mange av de bosatte i Nord-Troms fikk døgnbehandling sammenlignet med bosatte i Lofoten.
Figur 2: Oppholdsdøgn i psykisk helsevern for voksne
Antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern per 10 000 innbyggere, justert for kjønn og alder og fordelt på pasienter med alvorlige psykiske lidelser og pasienter med andre psykiske lidelser. Gjennomsnitt per år for perioden 2015--2017. Figuren viser at bosatte i Vest-Finnmark hadde over dobbelt så mange oppholdsdøgn per 10 000 innbyggere sammenlignet med bosatte i Mosjøen.
Behov for kartlegging
Kartlegging av forekomsten av ulike typer psykisk sykdom i Norge og hvordan denne varierer geografisk bør være et prioritert område for videre studier, da kunnskap om dette er avgjørende for å kunne vurdere omfang av og variasjon i bruk av tjenester innen psykisk helsevern.
Nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre som planlegges på dette feltet har potensiale til å belyse både behovet for helsetjenester i befolkningen og variasjon i faglig praksis. Dette vil være svært viktig for videre arbeid med å dokumentere årsaker til- og konsekvenser av observert geografisk variasjon innen det psykiske helsevernet.
