logo Helse Nord

Nytt kvalitetsforbedringsprosjekt:

Hjerteinfarktpasienter skal få raskere behandling

Bare en av ti pasienter i Nord-Norge med akutt hjerteinfarkt får trombolyse raskt nok, før de ankommer sykehuset, selv om de burde hatt det. Et nytt prosjekt i Helse Nord skal bidra til at flere får denne livreddende behandlingen innen anbefalt tid.

Publisert 18.09.2023
En gruppe mennesker som tar seg av en pasient

Foto: Mads Gilbert

Jobb kjapt, jobb trygt – spar celler, spar liv! Det er mottoet i prosjektet Trygg akuttmedisin som snart rulles ut til alle sykehus i Helse Nord. Bildet er fra tverrfaglig teamtrening på Finnsnes legevakt i 2019.

Dersom du noen gang ringer 113 fordi du selv eller noen i nærheten har symptomer på akutt hjerteinfarkt, så sier det seg selv at du ønsker at behandlingen skal starte raskest mulig. Og det er liten tid å miste:

— Får man en blodpropp med akutt blokkering av en kransåre i hjertet, vet vi at tiden er en kritisk faktor. Spesielt de 120 første minuttene. Det er akuttbehandlingen du får da som kan avgjøre hvor mange celler som dør i hjertemuskelen og hvor store skader infarktet påfører deg. I verste fall kan det være dødelig, forteller overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Mads Gilbert.

Sammen med rådgiver i Samhandlingsseksjonen ved UNN, Stein Widding, leder de prosjektet “Trygg akuttmedisin i nord” som styres fra UNN, Helse Nord.

Prosjektet har som mål å øke andelen pasienter med akutt hjerteinfarkt (STEMI-pasienter) som får prehospital trombolyse i Nord-Norge innenfor de nasjonalt anbefalte tidene.

Dårligst i landet 

Trombolyse betyr å løse opp blodproppen (tromben) som akutt tetter kransarterien og som fører til hjerteinfarktet. For enkelhets skyld blir trombolysen ofte kalt “plumbo” fordi det er en effektiv måte å løse opp blodproppen og gjenåpne kransåren. Slik blir den livsviktige blodforsyningen til hjertemuskelen gjenopprettet.

At du får trombolyse prehospitalt betyr at du mottar behandlingen før du ankommer sykehuset, kanskje i ambulansen eller hjemme der du får infarktet. Ifølge nasjonale retningslinjer bør pasienter med akutt hjerteinfarkt få prehospital trombolyse når det er mer enn 120 minutter til nærmeste sykehus med døgntilbud om avansert hjerterøntgen og utblokking av kransårer (PCI). I Nord-Norge vil mange akuttpasienter med hjerteinfarkt ikke kunne nå fram til slik at akutt PCI-behandling fordi befolkningen bor spredt og har lang vei til nærmeste PCI-sykehus.

— Nasjonalt er det to av ti hjerteinfarktpasienter som får prehospital trombolyse tidsnok og før de ankommer sykehuset. I Helse Nord er det derimot bare én av ti som får det – selv om de burde hatt det. Det betyr at det er altfor få pasienter som får det til rett tid, og nå er vi dårligst i landet ifølge nasjonale kvalitetsdata, påpeker Stein Widding.

For pasienten vil raskere trombolyse bety redusert dødelighet og lavere risiko for hjertesvikt etter infarktet for de som overlever.  

— Det er med andre ord livsviktig tid for pasienten som vi ikke må kaste vekk, mener Mads Gilbert.

Raskere behandling med prehospital trombolyse er i tråd med anbefalingene fra Norsk hjerteinfarktregister og nasjonale mål. For å bli bedre på dette feltet, har Trygg akuttmedisin-prosjektet satt som mål at pasienter som trenger det skal få trombolyse-behandlingen der de er, og innen de første 20 minutter etter første fysiske kontakten med helsepersonell som kan ta EKG og stille diagnosen. Hvis de ikke kan være fremme på PCI-sykehus innen 90 minutter etter EKG-diagnosen er stilt.

Lanserer sjekklister

20 minutter er kort tid. Å nå et slikt tidsmål krever at de akuttmedisinske teamene i landsdelen, med deltakere fra kommunehelsetjenestene, ambulansetjenestene, luftambulansetjenestene og de 12 akuttsykehusene i Helse Nord, har samme situasjonsforståelse og følger samme plan. Derfor er det utviklet en ny, evidensbasert felles handlingsplan (algoritme) og felles sjekkliste for arbeidet rundt disse tidskritiske pasientene. Uansett om du er sykepleier på et sykehjem, ambulansearbeider, legevaktslege, AMK-operatør eller helsepersonell på sykehus, så skal alle jobbe etter samme plan for å spare livsviktig pasienttid og raskt treffe riktige beslutninger i fellesskap.

Trygg akuttmedisin-prosjektet organiserer dagskurs i teamarbeid med felles situasjonsforståelse, felles handlingsplaner og felles tidsmål. På kurset får helsepersonellet øve realistisk på å samarbeide raskt, effektivt og trygt. For å unngå misforståelser i en tidskritisk arbeidssituasjon trener de på å bruke sjekklister, noe som er helt nytt.

— Sjekklister er obligatorisk i all luftfart for å hindre forglemmelser og misforståelser som kan koste liv. Sjekklister brukes nå også med gode resultater på alle norske operasjonsstuer for å sikre trygg anestesi og kirurgi, sier Mads Gilbert.

Stein Widding påpeker at det også er et HMS-aspekt i dette. For felles handlingsplaner, tidsmål og sjekklister gjør det tryggere for den enkelte å være på vakt. Risikoen minsker for at helsepersonell med akuttansvar blir usikre eller glemme viktige ting når det haster.

— Sjekklister gjør oss tryggere, sier han.

Kjempeglad for midler

Opplegget er allerede «rullet ut» i Helsefelleskapet Troms og Ofoten gjennom de siste par årene.

— Hvordan ble kurset tatt imot av deltakerne? 

— Det har blitt mottatt med stor begeistring! Vi har fått tilbakemelding på at dette bidrar til at fagpersonellet jobber raskere og tryggere med større trygghet for pasienten. Blant de om lag 500 som har deltatt hittil, er det særlig to ting som går igjen: Endelig har vi fått tid til å trene sammen på å bli gode, og  endelig har det blitt enighet om hvordan arbeidsflyten og tidsplanen skal være, forteller Mads Gilbert.

Nylig fikk Trygg akuttmedisin-prosjektet to millioner kroner i støtte fra infrastrukturmidlene til kvalitetsregisterfeltet.

— For oss var det julaften og 17. mai på én gang da vi fikk meldingen om at vår søknad var innvilget. Dette er også et prosjekt som Helse Nord har hilst velkommen, sier Gilbert.

— Vi har brukt tid på å søke midler, så vi er veldig fornøyde med hjelpen vi har fått fra Nasjonalt servicemiljø ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), legger Stein Widding til.

Prosjektet er planlagt å gå over to år.